Kvinnefellesskapet

Molly: - Jeg skulle ønske at 42 år gamle meg kunne ta en prat med mitt 25 år gamle jeg

Som terapeut er Molly avhengig av kroppen sin for å bearbeide andres kropper, og det krever at hun lytter til hva hennes egen kropp sier. Det har hun blitt ganske god på. Men en gang holdt kroppen på å svikte henne

Eydis: - Jeg har vært nøye med at utringningen min ikke må bli for dyp

Eydis har aldri kjempet mot kroppen sin, men hun har erfart hvordan den har. blitt gjenstand for andres oppmerksomhet. Sånt husker hun. Også for å kunne fortelle videre. For ingen andre skal få bestemme over hennes kropp.

Å sammenligne kropp i forskjellige aldre blir på mange måter veldig lite konstruktivt

Dette er Anne-Karins superkraft

Jeg liker ikke at andre skal tro at jeg ikke har kontroll

'Jeg kjente at noen større lykkefølelse har jeg aldri opplevd'

Anita Skorgan: - Julefeiringene som barn husker jeg som en endeløs lykke

Rigmor Galtung: - Jeg har gått ned førti kilo på åtte måneder

Eventyreren Randi: - Å være alene gjør deg sterk

Hanne Krogh: – Ingen har kunnet være med på å skape meg

Eventyreren Vibeke: - Jeg er forberedt på å dø

Cecilie Enger: - Jeg synes egentlig alle som lever slik de ønsker er modige

Unni Wilhelmsen: -Jeg har jo aldri passa inn uansett

Er du med i et kvinnefellesskap? Vi vil gjerne se det!

Tara-weekend 2020 – glede og påfyll til fjells!

Vendela Kirsebom : – Alt handler om valgene man tar

Psykolog Hedvig Montgomery: – Frykten har reist foran viruset

Kristine lot seg ikke knekke: – Angsten ble levebrødet mitt!