Eydis: - Jeg har vært nøye med at utringningen min ikke må bli for dyp

Kroppen min er ...: 

– Viktig for meg. Den frakter meg rundt til gode opplevelser i naturen og ved sjøen. Jeg har ingen gamle skader og jeg har ikke vært syk. Det skyldes nok både flaks og at jeg har tatt godt vare på meg selv. 

Jeg har nok fått noen ekstra koronakilo, og jeg trenger å få mer trening inn i hverdagen, slik at jeg også på sikt kan fortsette å bære de tunge handleposene mine, få en fin alderdom og klare meg selv så lenge som mulig. Jeg prøver å gå 10 000 skritt om dagen. Når noe går meg imot, husker jeg på å være takknemlig for at jeg ikke har smerter. 

Jeg gir egentlig ikke kroppen min så mye oppmerksomhet, men burde kanskje skjemme den mer bort. Jeg aksepterer kroppen min som den er, med appelsinhud og de ikke altfor mange strekkmerkene. Det er ikke slike ting det handler om for meg, det handler mer om å ha det bra psykisk og å leve uten smerter.

Jeg er stolt av kroppen min ...: 

– De dagene jeg gjør noe ekstra ut av meg selv, når jeg går ut og har tatt på klær som sitter slik jeg liker det. 

Jeg har alltid vært tynn, og var en av de siste i klassen som fikk bryster og menstruasjon. Jeg gjorde en liten catwalk, tv-reklame og fotoshoot da jeg var ung. Kroppen min var nok veldig vanlig og passet til de fleste klær, selv om jeg ikke er så høy. Så jeg har vært privilegert i forhold til samfunnets kroppsidealer. Da var jeg størrelse xs og s, nå er jeg mer størrelse m og l. 

Med alderen har hoftene blitt bredere, men datteren min og vennene hennes sier at Kardashians brede hofter er på moten nå, og da tenker jeg: Jøss, da er jeg plutselig veldig in! De henger kanskje litt lavt, men skitt au, da tar jeg bare på meg noen høye hæler.

Jeg er aller mest glad for kroppen min ...: 

– Når jeg våkner om morgenen og kroppen har sovet hele natten og bare hatt det deilig under den varme dynen. 

Jeg tror ikke jeg er i overgangsalderen ennå, men jeg snakker mye om det med venninnene mine. Det er fint å vite hva jeg kan forvente, så jeg prøver å suge til meg all kunnskap om temaet.

Historien om kroppen min ble en annen da ...: 

– Jeg var ansatt i et eiendomsfirma der sjefens kone var veldig usikker på meg. En dag da jeg sto alene i kopirommet, kom hun inn og nærmest hvisket: «Jeg vet ikke hvordan man går kledd i byen, men her på bygda kler man seg ikke slik.» Jeg hadde på meg lange røde bukser, en svart topp, en svart blazer og svarte sandaler. Jeg var ganske tildekket. Jeg ble helt lamslått og målløs i situasjonen. 

Men da jeg kom hjem ble jeg både sint og lei meg, og spurte kjæresten min om jeg så ut som en hore, for det var det jeg følte at hun påpekte. Det tok ikke lang tid før jeg fikk sparken. Selv om de sa det var noe annet, er jeg helt overbevist om at det var hun som sto bak. Heldigvis endret jeg ikke klesstilen eller adferden min, men jeg husker episoden godt. 

Kroppen min har ikke vært glad for ...: 

– Jeg fikk datteren min da jeg var 20 år, og mine små, nydelige bryster overlevde dessverre ikke graviditet og amming. Jeg var ganske opprørt over det og fikk dem «laget på nytt» sju år senere. 

Dessverre overtalte kirurgen meg til å gjøre dem for store. Siden den gang har jeg vært veldig nøye på at utringningen min ikke er for dyp. 

Nå har brystene mine begynt å synke litt i stedet, og jeg synes man ser gammel ut med store bryster, så en dag kommer jeg nok til å fjerne implantatene.

Kroppen min forteller historien om ...: 

– Et balansert liv. Etter å ha gått igjennom mange faser i livet, å bli mamma allerede som 20-åring og alenemor som 22-åring, har jeg først levd ut ungdomstiden senere. 

Jeg går ikke lenger på diskotek, men jeg liker veldig godt å danse. Når musikken spiller, skjer det noe i kroppen min, og hvis jeg skal si det selv, synes jeg at jeg er ganske god til å danse!