Tina har høyt stoffskifte

Jeg er 47 år når jeg begynner å merke at det er noe som skurrer. Jeg er på et godt sted i livet med gode venner, og jeg har startet på et vekttap-kurs. Jeg har lagt på meg åtte kilo igjen etter at jeg gikk ned 12 kilo i 2008. Jeg har fått en ny venninne på kurset, og er hjelpetrener for nybegynnere i løpeklubben min. Jeg løper to til tre ganger i uken og har sluttet å røyke. Jeg har det egentlig godt med kroppen min.

Så begynner jeg å få litt diffuse symptomer, og de kommer snikende. Jeg svetter mer og har hjertebank. Jeg er usikker på om dette kanskje skyldes starten på overgangsalderen.

Når jeg skal sove, kan jeg høre pulsslagene i hjernen – det er veldig ubehagelig. Og jeg kan ikke helt forstå hva som skjer. Jeg sliter med å sove fordi det er så ubehagelig. Jeg begynner også å bli hes i stemmen og det suser i ørene. Symptomene kommer som perler på en snor.

Når jeg løper, sliter jeg med å puste. Det føles helt annerledes, og det føles feil. Det blir tydelig for meg at noe er galt. Jeg sliter også med løs avføring, og det plager meg selvfølgelig. Særlig på gå-og løpeturer

Bekymret for øynene

Jeg begynner å skrive ned symptomene fordi jeg er redd for å glemme dem. Samtidig er jeg nervøs for at det er noe alvorlig galt med meg. Jeg er spesielt bekymret for hjernen min.

Etter noen måneder overtaler kjæresten min meg til å bestille en legetime. Legen min er veldig grundig. Jeg tar en del blodprøver og en ekg av hjertet. Jeg får skannet lungene og blir sendt til øre-nese-hals-spesialist som undersøker hesheten jeg opplever. Deretter blir jeg henvist til en endokrinolog for å få sjekket stoffskiftet og skjoldkjertelen. Jeg får skannet skjoldkjertelen. Skanningen avslører at den er moderat forstørret. Jeg får diagnosen Graves' sykdom etter en rekke undersøkelser. Kroppen min danner for mye stoffskiftehormon.

Det er en lettelse å finne ut hva som er galt. Det føles fint å vite årsaken til symptomene og de plagene som jeg har slitt med. Jeg blir tilknyttet en endokrinologisk avdeling, og skal begynne med behandling. Det føles bra.

Samtidig er jeg litt redd for diagnosen som jeg har fått. Graves' sykdom kan nemlig føre til øyeproblemer, som dårlig syn og utstående øyne. Dette rammer en av tre, og jeg blir redd for at jeg er en av dem. Jeg har sett bilder av komikeren og skuespilleren Marty Feldman, som hadde samme sykdommen. Hans utstående øyne er brent inn i minnet mitt. Nå opererer man øynene hvis det er fare for det, men det visste jeg ikke da.

Vær bevist på plager du opplever, og skriv dem ned. Både symptomer som du sliter med og når du opplever bedring.
Stol på det kroppen din forteller deg. For det er du som kjenner kroppen din best.
Snakk med andre om situasjonen din – vær åpen – det er godt å ikke være alene om bekymringer. Det g jør det også enklere for omgivelsene dine å forstå hvorfor du noen ganger ikke er i toppform.
Les deg opp på diagnosen og finn støtte i fellesskap, som for eksempel Stoffskifteforbundet og Facebook-grupper

Slutter med medisin

I begynnelsen tar jeg blodprøver hver tredje uke, hvor blant annet TSH, T3 og T4 blir målt. Jeg begynner samtidig på en medisinsk behandling med thycapzol. Jeg reagerer raskt på medisinen og opplever å ha det bedre, men jeg er nervøs for hvor lenge det varer, og om jeg noen gang blir helt frisk.

Jeg forsøker å mosjonere mer i hverdagen og ha fokus på kostholdet. Det er vanskeligere å gå ned i vekt enn det vanligvis er. Etter vekttap-kurset er vi fem damer som jevnlig møtes for å gå tur. Det fortsetter vi med i cirka fire år.

Jeg er tilknyttet endokrinologisk avdeling i fire år, og i den perioden går jeg både opp og ned på dosen. Medisinen hjelper på symptomene, men jeg reagerer med en gang dosen settes ned. Symptomene kommer tilbake, som øresus og dårlig pust. Jeg finner ut av at jeg faktisk kan stole på kroppen min.

Etter noen år med justering av medisinen kan jeg merke på kroppen min om dosen er riktig. Jeg kan merke på kroppen at tallene ikke er bra, og det stemmer med blodprøvene som tas i etterkant. Fordi tallene er bra, selv om de svinger litt, er jeg tilbake hos legen min igjen. Jeg er forsatt redd for at symptomene kan komme tilbake. Legen min råder meg til å slutte med medisiner.

Jeg slutter helt med medisiner i 2018 etter en sakte nedtrapping. Underveis i behandlingsforløpet har jeg snakket med alle legene om at jeg ønsker å gå ned i vekt.

Helt ærlig er jeg usikker på om utfordringene jeg opplever, skyldes stoffskiftet, alderen eller overgangsalderen. Omvendt opplever jeg også at jeg ikke har overskudd til annet enn å håndtere stoffskiftesykdommen, så der kunne jeg kanskje trenge litt hjelp til å håndtere behandlingen. I dag har jeg vært medisinfri i fem år, og jeg har ingen symptomer lenger, bortsatt fra litt heshet noen ganger. Undersøkelser viser ingen sammenheng med stoff-skiftet. Tallene mine ligger innenfor normalen nå, og jeg er symptomfri. Kroppen min har det bra med stoffskiftet, og det er jeg lettet over. Nå er det overgangsplager jeg sliter med. Men min nye jobb gir meg kanskje energien til å gå ned i vekt.