Eventyreren Randi: - Å være alene gjør deg sterk

Randi har besteget Mount Everest, som første norske kvinne. Hun har fullført Seven Summits, som er det høyeste fjellet på hvert kontinent, og har reist i mer enn 75 land. Her deler hun av sine erfaringer – om hvordan det er å reise alene som kvinne på tur. 

– Hvorfor reiser du så mye alene? Er det ingen som vil bli med deg? 

Randi kneggler og sier: 

– Vennelaus. Tja … Det er nok fordi jeg har hatt andre interesserer enn det andre har hatt, enn de som er i min omgangskrets. De har kanskje vært mer interessert i å reise på sydenferier, mens jeg har likt å reise ut i det ukjente. 

Kan du huske første gangen du reiste alene? Opplevde du noe du ble svært overrasket over? 

– Første gangen var jeg ikke helt alene, for jeg hadde med bikkja mi. Da var jeg på uteovernatting i Nordmarka. Jeg var 13-14 år eller noe sånt. Og så lå vi i telt og det ble mørkt. Jeg syntes muligens at det var skummelt, men kan ikke huske at jeg var redd. Da jeg satt inne i teltet hørte jeg en lyd, og da tenkte jeg: – Hva er det her? Og så åpna jeg glidelåsen, og så rett på – ei ku! Jeg lo godt da jeg så kua. Det meste som skjer på teltturer er jo sånne helt «normale» hendelser. Jeg ble i grunnen litt overrasket over min egen reaksjon, for jeg husker at det var skummelt å dra opp glidelåsen, men samtidig fant jeg ut at jeg måtte jo vite hva dette var. Det nyttet ikke å legge seg ned og grine. Det meste er jo ikke farlig.

Mange kvinner som reiser alene er engstelige. Er frykten ubegrunnet? 

– Det meste av frykt er ubegrunnet. Det ligger i menneskets natur å være er redd for det som er ukjent. 

Hva er den viktigste erfaringen du har gjort deg – som alenereiser? 

– En av grunnene til at jeg reiser alene, er at jeg da blir kjent med folk – som jeg ikke kjenner fra før. For hvis to reiser sammen, da er det en gruppe, og det kan ofte være litt vanskelig for utenforstående å bryte inn i den gruppa. Mens hvis du reiser alene, så tar folk kontakt med deg. Og du kommer også i kontakt med folk selv. Kort forklart får du mye bedre kontakt med andre reisende. Så … som alenereiser, er jeg faktisk kanskje mindre alene enn når jeg reiser sammen med andre. Da jeg reiste alene, hele verden rundt, ble jeg overrasket over hvor lite jeg var alene. Det var faktisk slik at det ble slitsomt med alle folka til slutt. Jeg hadde et tidspunkt der jeg låste meg inn litt på rommet, bare for å få litt alenetid.

Hva er den største ulempen med å reise alene? 

– I den grad det er noen ulemper med det, så er det det at du ikke har noen å dele det du opplever med – der og da. At du ikke alltid har noen å dele gledene med. Og så må du være litt mer påpasselig. Passe på tingene dine. I alle fall i noen land, så det er fort gjort at det kommer noen og stjeler litt. Blant de landene jeg har reist i, er det ikke alle som har vært like rike, og når det kommer noen som ser litt rike ut, da blir det jo fristende å stjele litt. Og det er klart … Som alenereiser må en være påpasselig.

Er det noen land som utpeker seg som spesielt farlige å reise i for kvinner? 

– Skaug nøler, ler litt og svarer: – Yemen i Asia kanskje. Jeg tror ikke jeg ville ha reist dit, uansett. Der er noen arabiske land som kan være litt slitsomme.

«Hotell har noe ved seg som ikke er så bra, nemlig at man blir lukket inne på et rom»

Hvem føler seg mest alene, tror du? En som reiser med ryggsekk og booker seg inn på herberger, eller en som reiser med koffert og overnatter på hotell? 

– Ha, ha, ler Randi og svarer med stor overbevisning: – Jeg er ikke i tvil. Den som overnatter på hotell. Hotell har noe ved seg som ikke er så bra, nemlig at man blir lukket inn på et rom. Og det er jo tilrettelagt for at du skal være på rommet. Det er satt opp en stol der, og det er selvfølgelig en seng, så du kan sove der. Og det at det er en stol der, kan føre til at man kommer i isolasjon, mener Skaug, som selv driver et hotell på en øy i Steigen. 

På Skaugs hotell, Naustholmen, er det ikke tilrettelagt for at folk skal kunne sitte på rommet. Der er det bare seng til å sove i. Formålet med det er at du resten av tiden skal være sammen med folk – for de som ønsker det.

Hvordan er det med det psykiske på turene? Når du reiser alene har du heller ingen «sparringspartner». Hva gjør du når du kunne ha tenkt deg å dele noe du opplever med noen andre, men ikke har noen å fortelle det til der og da? 

– Skriver postkort, og sender til noen. Jeg husker at jeg var i Sør-Amerika, der jeg var inne i noen gruver. Og det gikk veldig sterkt innpå meg det jeg opplevde. Det ene var utnyttingen av folk, det andre var de sosiale forholdene. De som jobbet der hadde forventet levealder på 35 år, og de fikk gjerne barn når de var 15, for å kunne se at barna vokste opp, for de levde ikke så lenge. Arbeiderne hadde ikke sikkerhetsutstyr, ingenting, forteller Skaug, som også er kjent for å ha et veldig sterkt sosialt engasjement for mennesker som har det vanskelig. 

– Og det å komme helt innerst i gruva og møte han som satt helt der inne … Og skjønne … At han der, han blir ikke gammel. Han jobber og jobber og jobber, og har knapt penger til å fø familien sin, minnes Skaug, som fikk en sosial oppvåkning av dette møtet. Da måtte jeg bare dele det med noen – og skrev side på side på side med brev, for dette var jo i tiden før sosiale medier. Via kortene og brevene delte jeg det jeg hadde opplevd, med folk jeg kjente, for de er jo ikke «borte», selv om de er langt «fysisk borte», forklarer den reiseglade eventyrersken. Så det jeg gjorde, var å skrive – og å dele.

Hva tror du mobiltelefonen har å si for trygghetsfølelsen til kvinner som reiser alene? Er det at alle kan «spores» et gode eller en ulempe for den reisendes personlige trygghetsfølelse? 

– Det at du har telefon gjør jo at du selvfølgelig har mulighet til å tilkalle hjelp, og du har mulighet til å komme i kontakt med noen. Men det kan også bli en ulempe, fordi du forholder deg da til andre som er langt vekk, men som likevel ikke kan gjøre noe for deg i den situasjonen. Du kan også begynne med å «klamre deg» til mobilen, og bruke tiden din på den. Så egentlig er jeg glad for at mobiltelefonen ikke fantes, da jeg reiste jorda rundt. Selv har Randi Skaug ikke opplevd noe på turene sine som har gjort at hun virkelig skulle ønske at hun reiste med andre.

Er det store forskjeller mellom å reise alene i Europa og i andre land? 

– Ja, i en del land, ja. I enkelte land må en «passe litt bedre på seg selv». Men en må også være forsiktig i Europa. Der er store forskjeller innenfor de ulike landene i Europa også. Innenfor gater også, legger hun til – at en kan gå i «feil strøk». Det kan nok være sånn i Oslo også. Hvis du går i Skippergata, så er ikke det nødvendigvis så veldig smart. I alle fall ikke hvis du går der klokka fire om morgenen. Så akkurat det er mer stedsavhenging – der hvor du er. Oppsummert kan en si at du må være deg bevisst hva slags område du er i. 

Jeg reiste for eksempel i Sør-Amerika, da det var rødlistet og ikke så veldig trygt. Da sørget jeg for å legge meg tidlig, sånn at jeg heller sto opp litt tidlig. Det samme gjorde jeg også i Asia, for kriminaliteten er mindre tidlig på dagen, enn hvis en velger å være ute på kvelds- og nattetid. 

Du holder foredrag om å finne kongefølelsen. Finner du kongefølelsen når du reiser alene? 

– Ja, jeg møter jo mange hyggelige folk, og så opplever jeg å mestre noe. Mestre dagen på egenhånd. Og så kjenner jeg at det er fint, både å møte folk og å oppleve dagen sammen med menneskene jeg møter. Jeg husker blant annet på en lang togreise i India en gang. Da satt jeg alene på toget i time- og dagevis og følte meg sterk! 

Da satt jeg og tenkte: Hvis jeg dør nå, så gjør det ikke noe. Jeg har jo sett så mye. 

Hvilket av de ti tipsene er mest aktuelt for å klare å gjennomføre og gjøre en alenereise komfortabel? 

– Det er å smile til seg selv om morgenen, for da begynner hver dag veldig bra. 

Har tidene endret seg for kvinner som reiser alene nå, i 2021, i forhold til hvordan det var da du reiste på din første alenetur? 

– Ja, det er lettere i dag, for det er enklere å komme til å få hjelp, hvis en skal trenge det. Fordi du har telefon i umiddelbar nærhet. Du kan google kart og du har teknologi som har gjort det lettere, både å skaffe billetter og så har du språket. Mange flere snakker engelsk nå, enn da jeg begynte med reisingen. Og det er lettere å komme seg fram. Så, ja – det har på mange måter blitt enklere. Men samtidig har det blitt mindre reiser fordi du «hele tiden» har tilgang til nettverket ditt. Du er i kontakt med de du kjenner fra før, og føler kanskje et mindre behov for å komme i kontakt med nye folk enn du gjorde før de sosiale mediene kom og knyttet folk sammen.

Hvorfor tror du at alenereisene gir deg mestringsfølelse og at de styrker deg? 

Randi Skaug tenker seg lenge om og sier: – Ja, du er på en måte nødt, da. Og av og til så skal vi jo utsette oss for ting vi blir «nødt til», for det gjør jo oss sterke.

Har du noen tips til hva som er lurt å gjøre for kvinner som skal reise alene her i Norge? 

For det er jo i Norge de fleste reiser nå. – Kom deg av sted. Møt folk! Ikke tenk på at du ikke kan reise noe sted alene, for du blir jo ikke alene! Det er bare å pakke sekken og dra, avslutter globetrotteren.