Tror hun er utbrent, men har lavt stoffskifte

Jeg er i slutten av 40-årene og føler meg unormalt trøtt. På ukentlig basis har jeg satt av dager til å hvile og sove fordi hele kroppen er så trøtt. Selv etter en dag på sofaen under pleddet har jeg ikke krefter til å komme meg i seng. Jeg jobber bare 12 timer i uken på grunn av en tidligere stressdiagnose. Og jeg tror, som folk rundt meg, at denne tilstanden er en følge av stresset. Jeg tror jeg er utbrent. I tillegg har jeg utrolig vondt i leddene, spesielt skulderleddene, og klarer ikke engang å kaste en ball. Smertene går nedover i ryggen. Jeg spør meg selv om det er sånn det er å bli eldre, og tror at det ikke er noe å gjøre med det.

Les ogsåTina har høyt stoffskifte: – I dag har jeg vært medisinfri i fem år, og jeg har ingen symptomer lenger

Psykiater viser vei

På samme tid som dette er jeg deprimert og har i den forbindelse time hos en psykiater, og det er faktisk han som påpeker at det kan skyldes problemer med stoffskiftet. Det skal vise seg å være forskjell på å være utbrent og ha for lavt stoffskifte.

Jeg vil gjerne understreke at jeg går til en årlig sjekk hos legen min, men vi har aldri snakket om stoffskifte. Men nå bestiller jeg en legetime. Året er 2013. Jeg ber om å få undersøkt om det kan være problemer med stoffskiftet mitt. Det viser seg at jeg ligger akkurat på grensen for å ha for lavt stoffskifte.

Jeg blir satt på en del medisiner, og det hjelper mot en del av symptomene jeg opplever. Men jeg har fortsatt smerter i muskler og ledd, og derfor blir dosen min økt. Deretter tas det blodprøver for å sjekke effekten av medisinene.

Jeg opplever at min stoffskiftesykdom er en bagatell for legen min, men for meg er det en stor ting fordi jeg vet hvor inngripende den har vært på livet mitt. Jeg blir opptatt av hvorfor jeg overhodet har lavt stoffskifte og ber om å bli henvist til en spesialist, men jeg får avslag.

Jeg har det forsatt ikke helt bra, jeg er trøtt og er plaget av smerter. Blodprøvene har også vist at jeg har mineral- og vitaminmangel. Blant annet jern og D-vitamin. Jeg får det etter hvert noenlunde bra, men det tar i hvert fall et par år. Underveis kjemper jeg fortsatt med trøtthet og smerter.

Jeg fortsetter å ta årlige blodprøver for å sjekke vitaminstatus. Jeg har mer overskudd og begynner å jobbe mer. Jeg kommer opp i 18 timer i uken. Livet mitt begynner å stabilisere seg. Jeg kan fortsatt ha behov for hviledager, men det er sjeldnere nå enn før. Dosen på stoffskiftemedisinen som jeg tar, eltroxin, regulerer jeg selv litt opp og ned etter avtale med legen min og det fungerer bra.

Bestill en legetime og få undersøkt stoffskiftet ditt med en gang du har mistanke om at det er noe som ikke stemmer. Krev at du utredes selv om legen din kanskje tar litt lett på symptomene du opplever. Det handler om din livskvalitet.
Dropp forestillingen om at det er best ikke å ta medisin. Min erfaring er at det ikke gjelder ved lavt stoffskifte.
Ikke si deg fornøyd med verken medisiner eller behandling før du merker at symptomene er borte. Selv skulle jeg hatt en høyere dose fra start. Nå går jeg på en dose som varierer annenhver dag (henholdsvis 150 mkg og 200 mkg), og det er jeg selv som har kommet frem til at dette er best for kroppen min. Selvsagt i samråd med legen min.
Jeg synes det er best å ta medisinen (eltroxin) før leggetid. Den skal tas på tom mage, og eventuelle bivirkninger merker jeg ikke noe til når jeg sover

Kutte ut gluten?

For tre år siden begynner jeg å slite med veldig tørr hud på føttene. Spesielt på tærne, der revner huden. Jeg har ofte hodepine og uregelmessig fordøyelse. Jeg begynner å føle meg generelt utilpass og er litt bekymret. Faren min har diabetes, så jeg oppsøker legen for å få sjekket det. Da viser det seg at jeg har tegn på cøliaki eller glutenintoleranse. Derfor sendes jeg til kikkhullundersøkelse, og det viser seg at jeg har betennelse i slimhinnen i tynntarmen. Jeg sendes videre til en klinisk ernæringsfysiolog.

Fra dette tidspunktet skal jeg holde meg helt unna gluten. Kroppen min klarer ikke å bryte det ned. Jeg må innrømme at jeg er overrasket, og blir skremt av tanken på at alt jeg kan spise som alternativ til brød med gluten i fremtiden, er tørre riskaker. Heldigvis har jeg et godt nettverk med flere som heller ikke kan spise gluten. Det hjelper meg virkelig mye. Å leve glutenfritt er vanskelig, det er langt mellom glutenfrie produkter.

Men fordøyelsen min blir raskt bedre, og hvis jeg får i meg gluten ved en feil, så får jeg løs mage med en gang. Jeg er veldig oppmerksom på det, fordi jeg vet at det er en alvorlig tilstand som i verste fall kan føre til tarmkreft.

I dag har jeg så mye mer energi! Hjernetåken er borte og jeg har et mentalt overskudd og færre humørsvingninger enn jeg har hatt på lenge. Jeg lurer på om det kan være en sammenheng mellom lavt stoffskifte og cøliaki, og synes generelt at det finnes lite informasjon om det.

I dag bruker jeg noe av overskuddet mitt til å gjøre noe som er bra for kroppen. Jeg går lange turer og bader ofte i sjøen. I det store og hele er jeg mye mer aktiv utendørs nå enn før. Jeg føler at jeg kan klare alt nå, for kroppen føles så bra. Og jeg er ikke lenger redd for å teste meg selv fysisk, noe jeg var i perioden før jeg fikk konstatert at jeg hadde lavt stoffskifte.

Jeg har virkelig gått fra minus til pluss. I det siste har jeg dessuten funnet styrke til å realisere drømmen om å flytte sammen med familien min. Det hadde jeg aldri trodd skulle være mulig. Men fornyet energi gjorde det mulig for meg å planlegge en flytting, sortere og rydde i alt vi eide og flytte. Det er virkelig kronen på verket!