Parterapeuten: – Det er din kjærlighetsevne du trenger å ta tilbake, ikke ham!

Jeg satt ved inngangsdøra til en bokhandel og signerte den første boken min. Den har tittelen « Å elske og bli elsket», og en kvinne som gikk forbi signeringskøen, sa høyt: «Lykke til med kjærligheten, dere som er så dumme å tro på den!» En halvtimes tid senere kom hun tilbake, stilte seg noen meter bortenfor der jeg satt, og skottet stadig mot bøkene. Da det var tomt av mennesker foran bordet, kom hun bort til meg. Hun spurte, med en blanding av sinne og sårhet i stemmen: «Jeg tror ikke på kjærligheten. Hvordan kan du skrive om å elske?»

«Jeg trenger en pause fra signeringen nå», sa jeg. «Vil du ta en kaffe med meg?» Litt forfjamset takket hun ja. Hun ville ha svart kaffe og en hvetebolle, ikke noe dilldall. Jeg bestilte og bar kaffekopper og boller bort til den smale benkeplaten foran vinduet, der hun satt på en en høy barkrakk.

«Du gjør sikkert bare dette, for å vise meg at det finnes kjærlighet», sa hun idet hun tok de første slurkene av kaffekoppen. «Nei, sånn er det ikke, sa jeg. Jeg kjenner jo ikke deg, det er ingen kjærlighetsbånd mellom oss. Men jeg kjenner en godhet for deg. Og jeg vil gjerne høre hvorfor du ikke tror på kjærligheten.»

Så fortalte hun meg litt av sin historie. Hun hadde vært gift med en mann som ble alvorlig syk. I flere år hadde hun vært der for ham, ja hun hadde til og med gitt ham en bit av sin egen kropp, for at han skulle bli frisk. Hun hadde gjort det med glede fordi hun elsket ham. Da han ble helt frisk igjen, var hun full av forventning. Nå skulle de sammen ta fatt på deler av livet de hadde gått glipp av. Det var så mye de hadde snakket om at de gledet seg til. Reise og være sosiale, forsøke å få et barn, selv om det var blitt vel sent for henne.

Men før de hadde fått kjøpt en eneste konsertbillett eller pakket en eneste feriekoffert, ville han skilles. «Tiden er kommet for å omfavne livet», sa han. «Det er jo akkurat det jeg vil og», sa hun. «Kan vi ikke omfavne livet sammen?» Nei. Han satte pris på den tiden de hadde hatt sammen. Men det var ikke bare livet han ville omfavne, men også kvinnene han kunne møte på sin vei.

Han hadde ikke én dag å miste, ville ikke gå glipp av noe, og reiste av sted uten å gi oppmerksomhet til hennes tanker og sorg. Hun hadde kjent det som om hele verden gikk i stykker. Hun lukket hjertet, ville aldri åpne det igjen, aldri mer elske. «Så du skjønner, jeg tror ikke lenger på kjærligheten. Når jeg ser noen kysse eller leie hverandre, så tenker jeg at det er falskt. Og jeg får ofte en trang til å advare. Det var derfor det glapp ut av meg, det jeg sa da jeg gikk forbi deg og de som ville kjøpe bøkene dine.»

Hun er en av mange jeg har møtt som sliter med å finne tilbake til troen på kjærligheten etter samlivsbrudd, svik og bedrag. Mange fordi de har opplevd svik og brudd i eget eller foreldres forhold, men også fordi vi tar inn det vi ser og blir fortalt. Vi lever i en tid der trofasthet og varighet ikke står så høyt i kurs, og der familie og langvarige forhold ofte blir fremstilt som noe utdatert.

Men det stemmer ikke med statistikken.

Fakta er at to tredjedeler av alle ekteskap består. 78 prosent av alle barn under 12 år bor sammen med begge foreldre. Bare å vite dette, kan hjelpe oss til å forstå at kjærligheten finnes. Men som kvinnen over sa etter at vi hadde snakket en stund: «Hvorfor skal jeg elske igjen, når det kan gjøre så vondt?» «Fordi kjærlighet er like viktig for oss som mat og varme», svarte jeg, og fortsatte: «Tenk på det du gjorde for mannen du elsket og forholdet dere hadde. Hvem forteller det noe om? Det forteller noe om deg. At det bor en kjærlighetsevne i deg. Den kjærlighetsevnen er ikke noe du har diktet opp. Du er født med den, det er noe av det fineste i deg. Ja, det er en del av ditt overlevelsesinstinkt. «Hvordan det?», sa hun.

«Da du ble født, da hadde du ikke overlevd om ingen tok seg av deg. Du knyttet bånd til de næreste menneskene rundt deg, og de knyttet seg til deg. Vi er født med et behov for å bli elsket og en evne til å elske. Det er helt grunnleggende for oss mennesker, akkurat som det er helt grunnleggende og naturlig å spise. Likevel sliter mange med spiseforstyrrelser. Noe skjer i livet som ødelegger det naturlige forholdet til mat. Slik kan også mange streve med ulike kjærlighetsforstyrrelser. For deg høres det ut som det oppsto slik: Du møtte en mann som du ga all din kjærlighet. Da han gikk, tok han samtidig fra deg noe av det mest verdifulle som fantes i deg, din tro på kjærligheten. Da ble du så skuffet og lei deg at du ikke våget å ta frem din egen kjærlighetsevne igjen. Du turte ikke lenger gi og ta imot kjærlighet. For smerten din var så voldsom at du ikke orket tanken på å oppleve det en gang til.»

Det tilstivnede og harde i ansiktet hennes myknet opp. Tårene rant på kinnene hennes. «Jeg har blitt så forbitret», sa hun og hulket. «Jeg forstår veldig godt at det gjorde forferdelig vondt å bli sviktet slik du ble, og at det smerter deg fortsatt. Det er din kjærlighetsevne du trenger å ta tilbake, ikke ham.» «Ja, det er sant», sa hun og smilte gjennom tårene. «Nå begynner jeg faktisk å tro bitte litt på kjærligheten igjen. Takk!»