Elisabeth: - Kroppen min vitner mest om at jeg har vært utrolig heldig

Kroppen min er ...: 

– Mest et verktøy som må være sunt, raskt og fungere. Og sånn har jeg alltid hatt det. Det var ikke så mye fokus på kroppen da jeg var ung, man sammenlignet seg ikke med modeller da. Mine barns generasjon vokser opp med å tro at de naturlige brystene og kroppene deres er feil.

Jeg er stolt av kroppen min ...: 

– Akkurat nå er kroppen min faktisk minst veltrent og på sitt aller tykkeste, men det morsomme er at jeg ikke bryr meg, selv om jeg må fotograferes til denne reportasjen. Hvis jeg gidder å gjøre noe, kan kroppen bli finere og sunnere, og hvis jeg ikke gidder, så er det bare sånn. Takk og pris for det! 

Jeg tror ikke på totalavholdenhet eller slanking, men jeg kan føle at hvis jeg spiser riktig mengde og gode råvarer, så har jeg ikke vondt i leddene. 

I hverdagen sverger jeg til å drikke mye vann og til besteforeldrenes ritualer som å drikke hyllebærsaft mot influensa, avslutte dusjen med kaldt vann og skrubbe huden etterpå. Jeg pusser tenner stående på ett ben, og det kunne sees på rumpa allerede etter et halvt års tid. 

Når jeg koker tevann, tar jeg av og til noen armhevinger på kjøkkenbordet. For jeg gidder bare å trene hvis det føles som en lek. Jeg liker å gå på skøyter og spille litt tennis, men det kan jeg ikke nå fordi jeg fortsatt har vondt i kneet etter at jeg danset afrikansk dans i en konfirmasjon i august ...

Jeg er aller mest glad for kroppen min ...: 

– Jeg er nok mer takknemlig. For at jeg har gått igjennom livet uten mange skader. Jeg har nemlig ellers levd ganske vilt. Jeg bodde i Portugal som ung og har vært sammen med mange rare mennesker. Jeg har kjørt full galopp uten hjelm og har hoppet fra klipper. Jeg syklet uten hjelm, og det er jo å leve farlig! Jeg er glad jeg ikke knuste noe.

Historien om kroppen min ble en annen da ...: 

– De gangene andre har gjort meg oppmerksom på kroppen min. Jeg husker en kjæreste som sa at jeg hadde rare, stygge bryster. Vi var ikke kjærester så lenge etter det, det ødela faktisk noe i meg. 

Jeg begynte å pakke inn brystene og ble mer sjenert. Jeg måtte også gjenoppdage kroppen min etter bruddet med mannen min gjennom 14 år. Det var nytt å skulle være sammen med andre menn. Jeg måtte finne ut hvem jeg var seksuelt og hva min seksualitet var. Heldigvis fant jeg ut at jeg fortsatt er den jeg i utgangspunktet var. Jeg hadde et godt grunnlag både seksuelt og menneskelig som jeg kunne vende tilbake til. Jeg liker sex og har hatt mange åpne forhold som har fungert bra.

Kroppen min har ikke vært glad for ...: 

– At jeg røkte fra jeg var 12 til jeg fylte 41. Jeg sluttet først da jeg var innlagt på sykehus med dobbeltsidig lungebetennelse og ikke kunne røyke. Men det måtte komme helt dit, ellers hadde jeg nok ikke stoppet av meg selv. 

Jeg er også litt lei meg for bulken på magen over arret etter keisersnittet. Det irriterer meg at uansett hvor tynn jeg blir, kan jeg ikke ha på meg en glatt eller tynn kjole uten at den vises. Men jeg er for redd til å få den fikset, for tenk om ... Og jeg vet godt at jeg kan forbedre det med massasje, akkurat som jeg også vet at jeg må drikke mye vann og spise det c-vitaminrike nypepulveret jeg allerede har i skuffen, men det bare skjer ikke.

Kroppen min forteller historien om ...: 

– Mitt liv. Det er bare ikke så synlig. Når du ser på kroppen min, tenker du kanskje at jeg ikke har gjort en dritt. Men jeg har gjort ganske vanvittige ting, så kanskje det vitner mest om at jeg har vært utrolig heldig