Anne Karin Kolstad (60)
Hun er generalsekretær i HivNorge og kjemper de hiv- positives sak. Hiv er fortsatt en kronisk sykdom forbundet med altfor mye stigma og for- dommer, mener Anne-Karin, som gjerne skulle hatt super- krefter til å helbrede andre. Hennes virkelige superkraft er likevel den manglende evnen til å tenke at ting er umulig.

TØFFESTE VALG: – Å sette barn til verden og velge å leve mesterparten av små- barnslivet alene, svarer Anne-Karin resolutt.
© Trude WestbyHva engasjerer deg og hvorfor?
– Jobben min definerer mye av mitt engasjement. Å stå opp for mennesker som lever med hiv, som i dag er en relativ mar- ginal gruppe.
Dette er mennesker som lever med en livslang kronisk lidelse som er behengt med for mye stigma og fordommer. Jeg har et stort engasjement for utsatte grupper og mennesker som bryter med det normative. Helsepolitikk engasjerer meg også. Jeg misliker urettferdighet og majoritetens ønske om å trykke andre ned.
Hva er det mest superheltinne-aktige du har gjort?
– Å sette barn til verden og velge å leve mesteparten av småbarnslivet alene. Å velge skilsmisse etter femten års samliv når jeg ventet lenge med å få barn, genererte kritikk og stor undring fra omgivelsene, men var riktig for meg.
Jeg valgte samtidig å si ja til krevende lederjobber mens min datter gikk i barne- hage og på barneskolen, så tilværelsen var til tider slitsom.
I den perioden hadde jeg også få andre voksenpersoner å støtte meg på. Ved å være alene og prioritere min datter, knyttet vi sterke og tette bånd til hverandre, så hun ble inspirert til å ta ansvar og bli selvsten- dig. I ettertid kan jeg kjenne på følelsen av at det var tøft og slitsomt, men tilbakemel- dingene fra min datter viste at jeg valgte rett.
Hva er det beste som har skjedd i livet ditt?
– Min datter. Å få barn var overraskende stort for meg og bidro til at jeg utviklet mitt eget følelsesliv. Jeg føler på en stor takknemlighet for at jeg har fått følge min datter så tett, og at jeg selv i dag, tretti år etter hun ble født, er en viktig samtalepartner for henne. Dette på tross av at hun bor i et annet land og er i ferd med å bygge egen familie.
Det at jeg etter seksten år alene valgte å lete etter og finne kjærligheten og en livspartner igjen, er også noe av det beste som har skjedd meg. Det tok lang tid å finne ham, men han er den jeg vil ha ved min side resten av tiden jeg har igjen.
Hva er det verste som har skjedd i livet ditt?
– At min mamma døde. Hun var min adoptivmor og den viktigste personen i mitt liv. Foreldrene mine fikk ikke egne barn og måtte vente lenge før de fikk adop- tere meg. En mer dedikert, motivert og god mamma kunne jeg neppe fått. Min pappa døde brått da jeg var 16 år, og mamma satt igjen alene med to tenårings-jen- ter, med en liten deltidsjobb og liten inntekt.
I tillegg slet hun med leddgikt og hadde liten hjelp fra familie og omgivelsene. Likevel klarte hun å beholde huset og gi oss en trygg og god oppvekst.
Hun var alltid til stede, en god samtalepartner og en fantastisk mormor for min datter. Da hun døde var min datter bare tolv år, og det var et uendelig stort tap for både meg og henne.

NYTTIG SUPERKRAFT: – Å ikke gjøre noen ting. Ligge rett ut på sofaen, glane på tv eller lese en bok, svarer Anne-Karin – lettere henslengt.
© Trude WestbyHvordan jobber du deg gjennom motgang? Har du et konkret eksempel eller råd til andre?
– Da snakker med folk jeg stoler på og får ting ut av systemet. Jeg har mistet svært mange av mine nær- meste i sykdom, og har erfart at å være åpen og snakke om det gir overskudd til å orke å gå videre. Å sove mye er undervurdert når man har det vanskelig.
Hvordan vil du beskrive deg selv som menneske?
– Jeg er utadvendt, pratsom, sosial, engasjert og mål- rettet når jeg vil få til ting i jobbsammenheng. Jeg kan nok oppfattes som både irriterende og utholdende når jeg vil ha gjennomslag for ting på vegne av andre i job- ben min, men er nok mer tilbaketrukket og hjemme- kjær enn folk antar. Jeg er faktisk utrolig kjedelig i privat sammenheng med få venner.
Hva er din superkraft, det du henter energi fra når du virkelig trenger det?
– Å ikke gjøre noen ting. Ligge rett ut på sofaen, glane på tv eller lese en bok. Også har jeg evnen til å komme innpå og snakke med mennesker ved å vise åpenhet. Jeg har ikke så mye filter, og det er det fin kraft å ha i møte med andre. Jeg mangler ofte evnen til å tenke at ting er umulig.
«Jeg har ikke så mye filter, og det er en fin kraft å ha i møte med andre»
Hva er din kryptonitt, det som kan få deg til å miste motet og gnisten?
– Redselen for at noe vondt skal skje mine nærmeste, og særlig datteren min. Siden hun i tillegg bor i et annet land, blir dette ofte forsterket.
Hvis du skulle valgt deg en superkraft fra Marvels univers, hvilken ville det vært og hvorfor?
– Å kunne helbrede andre og gjerne meg selv. Jeg er tett på mennesker med sykdom og vanskelige diagno- ser, og skulle så gjerne fjernet plagene og gitt dem muligheten til å leve fulle og gode liv. Ikke minst så ville jeg tatt bort all psykisk sykdom fordi det bidrar til å gjøre livet så vanskelig for altfor mange.
Hvis du skulle se tilbake på livet ditt som 90-åring, hvordan håper du det vil se ut da?
– For egen del er jeg usikker på om jeg orker å bli så gammel, men håper likevel at jeg vil huske alle de mor- somme og fine opplevelsene jeg har hatt og ikke det kjipe.
Jeg håper at jeg har fått barnebarn, at Norge har sluttet å lete etter olje og at vi fremdeles kan puste inn luf- ten rundt oss. Jeg håper også at Norge fremdeles er et solid demokratisk land og at konsiprasjonsteoretikere og kommentarfeltene ikke har fått overtaket. Og så håper jeg at vi har funnet kur mot kreft, hiv og andre sykdommer.
Test deg selv Er du høysensitiv?