"Snille jenter kommer til himmelen, de andre kommer så langt de vil!"

Jeg hadde lært at det var viktig å være snill, og ville jo gjerne komme til himmelen. Det tok mange år før jeg virkelig skjønte budskapet. Kanskje var det først nylig jeg faktisk forsto at det ikke er slemt å sette egne grenser, og at det kan ligge en fare i det å være for snill. For mange handler det om en mestringsstrategi for å bli likt. For det er to basisbehov vi mennesker har: det ene er å tilhøre en flokk, og det andre er å være i kontakt med vårt autentiske jeg, våre egne følelser og den vi er. Om våre forfedre ikke hadde hatt kontakt med magefølelsen, ville de ikke ha overlevd i villmarken. Men vi kan også bli utstøtt av flokken når vi er oss selv, om vi blir for slitsomme eller for mye, så vi gjør oss selv mindre. Om vi slutter å lytte til egne behov for å passe inn, lærer vi at vi ikke kan være oss selv fullt og helt.

Nylig fikk jeg den største lærdommen i mitt liv, og endelig skjønte jeg den plakaten til pappa. Som barn lærte jeg at hvis jeg var snill var jeg bra, og at det var en skam rundt det å ikke være snill – som om en da var slem. Jeg ville bli likt og være en del av flokken, og skjønte at da var andres behov viktigere enn mine. Jeg har møtt så mange nydelige kvinner gjennom mitt kurs «Destinasjon glede», og ser mange som har lært å sette sine egne behov til side. Som tror at andre fortjener å ha det godt, men ikke de selv, og som heller ikke er i kontakt med egne følelser eller hva de vil. Men når vi opplever at «selvet» blir truet av mennesker som ikke helt tåler den vi er, sier kroppen til slutt fra dersom basisbehovene våre ikke blir møtt over tid, eller så skjer det noe som tvinger oss til å se sannheten.

I mitt tilfelle ble jeg sveket av en jeg stolte på og trodde var en nær venn. Da jeg fant ut av det, kom det samme slags skrik ut av meg som det gjorde da mannen min, Eric, døde. Jeg hadde satt egne behov og magefølelse til side, og vedkommende gikk bak ryggen min. Men noe av det verste som hadde skjedd meg ble også det beste, for etter 48 år på denne jorden skulle det få meg på rett spor. Jeg lærte at det å være for snill mot en annen, ikke er ensbetydende med å være snill mot en selv. Jeg forsto at når vi tråkker over egne grenser, undergraver vi også egne behov. Den viktigste relasjonen du har, er til deg selv. Jeg har hørt det så mange ganger og det har gått inn det ene øret og ut det andre, helt til jeg kjente det på kroppen.

Hvis jeg ikke har det bra eller er snill mot meg selv, er jeg heller ikke snill mot mine nærmeste, for de merker at jeg ikke har det bra. Jeg har snakket med så mange kvinner og ser at det samme går igjen, de tror de ikke fortjener en like bra ferie eller forhold som andre, slik jeg tenkte at andre fortjente å ha det bedre enn meg. Det er ikke sant, for alle fortjener å ha det bra. Når vi stiller opp for hverandre, føler vi oss verdifulle for andre, men det er ikke alltid vi føler oss verdifulle for oss selv. Det er tryggere å gjøre det andre forventer, slik at vi ikke blir utstøtt. Samtidig blir det ubehagelig å være oss, om vi ikke er tro mot oss selv.

Egenverdien kommer med egenkjærligheten, og det blir lettere å gi slipp på det som er vanskelig. Jeg tror mange kjenner seg igjen når det gjelder å få sin egenverdi definert utenfra, og det er gjerne noe vi bærer med oss fra da vi var barn. Da jeg gikk på barneskolen, var alle jentene interessert i Glenn og Jostein, men de var aldri interessert i meg. Tenk at jeg har latt to sju år gamle gutter definere at jeg ikke er pen nok, og at det har fulgt meg gjennom hele livet. Nok er nok, tenkte jeg, og så disse to guttene med 80-talls frisyre for meg, og meg selv slik jeg er i dag – og lot dem få meningene sine tilbake. Jeg ville ikke ha dem lenger!

Da jeg ble sveket, oppdaget jeg mine grunnleggende mestringsstrategier, og da så jeg mønsteret. Det som var sårt, ble samtidig den største gaven. Om jeg skal overleve i villmarken, må jeg lytte til magefølelsen – og endelig kom jeg i kontakt med min. Jeg kjenner ikke lenger på skam når jeg setter grenser, for det er ikke å være slem, det er å være snill mot meg selv!