'Jeg liker å passe på og ta vare på kroppen min, og noen ganger betyr det å gjøre ingenting'

er samboer med Paul og mor til Hugo på 16 og Sylvester på 14 år.
er terapeut med egen klinikk med samtaleterapi, traumeterapi og kroppsbehandlinger. Er utdannet massør og studerer til å bli psykoterapeut. Tidligere IT-prosjektleder.

Kroppen min er ...:

– En kjemperessurs – og en sladrehank. Jeg kjenner følelsene mine med kroppen før jeg registrerer dem i hodet. Kroppen min er mitt viktigste redskap og en kilde til nytelse når jeg for eksempel tar et isbad. Jeg har begynt å legge ut bilder fra isbadingen min, eller «badeporno» som jeg fleipete kaller det. Det er også for å vise realistiske bilder av kvinner på sosiale medier, med litt mage, strekkmerker på lårene og, som min yngste en gang sa: «Bulker under armene».

Jeg er selv blitt bedre til å lytte til kroppen. Jeg bør jo egentlig være bra til det, jeg er jo terapeut.

Vekten min svinger litt, og når jeg er tynn, henger huden litt på magen, og jeg vurderte en stund å operere meg. Men nå synes jeg magen min er deilig og litt kul! Jeg liker også når kjæresten min koser med den. Jeg ser ut som jeg ser ut. Jeg har strekkmerker og valker på ryggen. Og det er det viktig for meg å dele, for vi må være gode rollemodeller og vise kroppen vår slik den faktisk er.

En del av kroppen er også kjønnsorganet. Vi må også huske å snakke om og til det, selv om det for mange er nytt og kanskje litt rart i starten.

Jeg er stolt av kroppen min ...:

– Fordi jeg bruker kroppssansen min til å være tro mot det jeg ønsker og til å kjenne etter hva jeg har lyst på og trenger. Enten det er grenser, varme, kontakt, kake eller sex. For hvor mye, hva og når? Det er fint når jeg tør det, for det kan også være at kroppen av og til vil fortelle meg noe jeg ikke vil høre.

Jeg har isbadet to til tre ganger i uken i litt over et år. Jeg løper også korte, veldig rolige turer hvor jeg innimellom går litt. Men jeg har det bra med meg selv etterpå.

Jeg liker å passe på og ta vare på kroppen min, og noen ganger betyr det å gjøre ingenting. Å for eksempel sitte i sofaen og strikke.

Jeg er aller mest glad for kroppen min ...:

– Slik den føles innenfra. Men jeg kan også se meg i speilet og tenke: «Den er ikke så verst, den kroppen der!» Det var ikke slik jeg tenkte da jeg var yngre.

Jeg har en hudlidelse, og har tidligere hatt enormt mye eksem over hele kroppen. Jeg har ikke så mange bilder av meg selv som ung, for jeg likte ikke å bli fotografert. For sju år siden begynte jeg fast å ta immunhemmende medisiner, og i dag har jeg nesten ikke noe eksem mer.

Historien om kroppen min ble en annen da ...:

– Jeg ble mor. Jeg hadde en veldig voldsom fødsel hvor jeg svimte av mellom riene og var innlagt i 11–12 dager på sykehuset. Da jeg fødte på nytt bare 16 måneder senere, spurte overlegen om jeg var klar over at jeg holdt på å dø forrige gang?

Jeg har noen år jeg ikke husker alt fra, jeg var nok i overlevelsesmodus. Det har tatt mye tid i terapi å komme tilbake til meg selv.

Kroppen min har ikke vært glad for ...:

– At jeg har vært for tøff med den og ikke tenkt så pent om den. Jeg skulle ønske at 42 år gamle meg kunne ta en prat med mitt 25 år gamle jeg. Da vil jeg si at jeg burde ta bedre vare på meg selv. Jeg ble ferdig med bachelorgraden på Handelshøyskolen mens jeg var i svangerskapspermisjon med mitt første barn. Da burde noen ha sagt til meg: «Bli hjemme, det er faktisk helt greit.» Men jeg bare kjørte på.

Vi kan være så harde mot oss selv. Jeg hadde for eksempel mange år hvor jeg ikke gikk i lilla klær fordi min daværende mann, som ikke er en fæl person, ikke syntes det var pent. Og jeg liker lilla veldig godt. Da skulle jeg bare ha sagt «det må du gjerne mene», og så likevel gå i lilla. Nå har jeg imidlertid klesskapet fullt av lilla klær.

Kroppen min forteller historien om ...:

– At den er kul. Den kan alt jeg vil ha den til å gjøre, og gjør det år etter år. På grunn av medisinene mine kan jeg ikke drikke alkohol lenger, men det er faktisk en stabiliserende faktor, for da har jeg ikke lenger de helgene hvor humøret svinger med bakrusen. Nå legger jeg meg klokken 22 hver kveld.

Da jeg var IT-prosjektleder satt jeg hele dagen og hadde alltid vondt i ryggen. Nå er jeg mer i fysisk aktivitet på dager med mange kroppsbehandlinger. Også i samtaleterapi er det kroppen min som skal utstråle at den kan romme den andres reaksjoner. Jeg kan fortsatt være sliten, men det er en mer meningsfull tretthet.