Wenche (44) la om livsstilen – gikk ned 14 kilo

– Jeg så meg aldri i speilet, kun når jeg skulle sminke meg. Jeg så meg aldri i helfigur, fordi jeg likte ikke det jeg så. Jeg trivdes ikke med den jeg var. Til slutt brydde jeg meg ikke om hva jeg hadde på meg, jeg var litt likegyldig.

Slik beskriver Wenche Handrum seg selv før livsstilsendringen. Men det er ikke bare vekten som har endret seg siden vårt første møte i slutten av januar. Du merker det med en gang hun kommer inn i rommet; utstrålingen, holdningen og den smittende latteren.

– Jeg har endret meg mye. Jeg har jobbet en god del med meg selv og hvordan jeg tenker. Nå tillater jeg meg ikke å grave meg ned som jeg gjorde før. Jeg er blitt flinkere til å snakke med meg selv, og dukker det opp dumme tanker, så sier jeg «skjerp deg», ler Wenche.

– Det er rart at vekten skal bety så mye, men det er klart at det hjelper at du liker det du ser i speilet.

For en som er vant til å trøste seg med mat når livet butter imot, har trebarnsmoren virkelig blitt satt på prøve under livsstilsendringen.

– Jeg har gått gjennom et samlivsbrudd underveis i prosjektet. Men jeg trives med tilværelsen og jeg kan nesten si at jeg har funnet meg selv. Jeg vet ikke helt når man skal si at man har funnet seg selv, men jeg har mer å gi på alle plan nå.

– Hvorfor ble ikke mat trøsten denne gangen?

– Jeg kunne fortsatt trøstet meg med mat, hvis jeg hadde den type mat tilgjengelig hjemme. Nå har jeg verken godteri i skapene eller is liggende i fryseren, så jeg har ingen fristelser på lur hjemme. Hvis jeg hadde en dårlig dag før, kunne jeg kjøre på butikken klokken 22 om kvelden. Det gjør jeg ikke lenger.

I stedet for å trøste seg med mat og godteri, har 44-åringen funnet nye måter å takle motgang på.

– Det har vært mye enklere enn jeg trodde. Normalt sett ville jeg ha fråtset i mat og godteri da jeg var midt oppe i bruddet. Nå har jeg funnet andre måter å takle at jeg er nedfor på. Det finnes mange ting som er bedre enn sukker. I tillegg til å gå tur, løpe og trene yoga, som funker veldig bra når man er frustrert og har lyst på mat i alle varianter, har jeg nå blitt veldig glad i te. Så nå består kveldskosen av ingefær- og chili-te og litt mandler, og det funker veldig fint, sier Wenche.

Alltid lyst på noe godt? Slik knakk Wenche koden mot søtsuget

Gjennom Taras nettserie «Frisk Start – uke for uke: Ned i vekt» har trebarnsmoren ukentlig inspirert hundrevis av seere med sitt blide vesen og pågangsmot. Men hva er det som får en dame som egentlig ikke liker å stå foran folk og prate, til å melde seg som videoblogger for Norges største kvinnemagasin?

– Det var nå eller aldri. Jeg var så langt nede både mentalt og fysisk. Da utlysningen dukket opp på Facebook, tenkte jeg at dette måtte jeg prøve. Jeg har sagt det i flere av videoene mine, at det sitter mellom ørene. Det har jeg skjønt selv også: Er du ikke mentalt klar, får du det ikke til!

Nå er kameraene slått av og hverdagen litt roligere, uten alles øyne på seg.

Selv om Wenche har nådd målet om økt energi og livsgleden tilbake, er hun klar over at hun ikke kan gi slipp nå.

– Jeg føler meg kjempefin, og jeg har det veldig bra med meg selv nå. Det hjalp å ha folk som heiet og forventet noe av meg. Jeg må rose kollegaene mine, som har vært positive og heiet på meg hele veien.

Trebarnsmoren, som til daglig jobber turnus som barnepleier på Ahus, innrømmer at det var uvant når «Frisk Start»-prosjektet var over. Nå er det lettere å sluntre unna, og det hjalp heller ikke at 44-åringen nylig måtte opereres.

– Jeg måtte fjerne livmoren på grunn av diverse plager, det kalles hysterektomi på fagspråket. Så de siste ukene har jeg vært sykmeldt og ikke fått lov til å trene. Men det blir bedre etter hvert, og jeg gleder meg til å komme tilbake til hverdagen igjen, sier hun.

Til tross for mange treningstimer de siste månedene, innrømmer Wenche at hun ikke har blitt bitt av treningsbasillen.

– Nei, men jeg har blitt glad i å komme meg ut. Jeg skal melde meg på flere løp etter hvert. Jeg merker at jeg pusher meg selv mye mer når jeg løper sammen med andre. Men det viktigste for meg er at det ikke er tungt å komme meg opp av sofaen og ut døren lenger.