Mette Nygård Havre: Slik kaster du mindre mat

Mette Nygård Havre

Alder: 45.

Bor: I Bergen.

Familie: Ektemann og datter på 14, sønn på 11.

Yrkesbakgrunn: Journalist i TV 2, kommunikasjonssjef i renovasjonsselskapet BIR AS. Driver nå selskapet Grønne verdier, der hun leder folkebevegelsen «Spis opp maten», holder foredrag og samarbeider med matbransjen.

Aktuell: Med boken «Spis opp maten» (Gyldendal).

Inspirasjon fant hun etter å ha jobbet 14 år som kommunikasjonssjef i renovasjonsselskapet BIR AS, som tar imot «bosset» til 360 000 innbyggere i Bergen og åtte andre kommuner.

– Jeg fikk se med egne øyne hvilke enorme mengder mat som ble kastet. Det var helt vilt! Vi snakker hele pakker med laksefileter, rømmebegre og kjøttstykker!

Mette tok derfor grep i sin egen familie for å få ned mengden matavfall, under mottoet «Hvis alle gjør litt, kan litt bli veldig mye».

– Undersøkelser viser at det er de unge voksne og småbarnsfamilier som kaster mest mat. Det er jo ikke logisk, siden mange av disse har det trangt økonomisk. Men det handler nok mye om ikke å ha helt oversikt over maten i kjøleskapet, i tillegg til at de ikke vet hva de skal gjøre med restene, mener hun.

Og det er nettopp dette Mette gjerne vil hjelpe folk med, for hun mener at restematens rykte som annenrangs mat er svært ufortjent.

– Veldig mye mat er faktisk bedre dagen etter. Jeg husker fra barndommen at vi sto opp tidlig første juledag for å spise kaldt pinnekjøtt, jeg gledet meg mer til det enn til julemiddagen.

- Skal du unngå å kaste mat, må du være litt kreativ

I familien Nygård Havre, som består av to voksne og to barn, har de innført en fast restetorsdag. De har også innført begrepet «matreddere».

– Jeg snakker sjelden om matsvinn, for det høres så kjedelig ut. Derimot å oppfordre til å redde mat som ellers vil bli kastet, det er mer positivt og gøy. I en familie er også nøkkelen å få med barna, mener Mette.

En annen ting Mette brenner for, er å kurere «datoskrekken», og hun har fått Q-meieriene til å endre datomerkingen på melk til «Best før, men ikke dårlig etter». For selv om en matvare har gått ut på dato, kan den veldig ofte spises likevel.

– Matsikkerheten i Norge er veldig god. Du blir ikke syk selv om du spiser en yoghurt som er to dager over datostemplingen. Vi må lære oss å bruke sansene, i stedet for å bare se på datoen og kaste alt som er gått over. Er det mugg på leverposteien skal den naturligvis kastes, men melk som ikke er sur kan du fint drikke. Og er melken blitt sur, kan du bruke den i vaflene, da blir de ekstra luftige.

«Vaffel-trikset» er et av tipsene Mette gir i boken «Spis opp maten». Her har hun samlet en rekke oppskrifter og tips til hvordan du kan lage god mat av rester. Hun tror det er mange som ikke vet hva de skal gjøre med for eksempel slappe grønnsaker og brune bananer, som er noe av det vi kaster mest av. Det føles som regel enklere å bare kaste den u-freshe maten og kjøpe ny i stedet.

– Skal du unngå å kaste mat, må du være litt kreativ. Bruk Google, det finnes masse oppskrifter der ute.

En annen ting som fører til mye matsvinn, er at vi er dårlige til å planlegge.

Se 3 supergode oppskrifter fra Mette:

Chips av skall og skrell fra rotgrønnsaker

Kjempegode potetlomper

Horn fylt med rester

– Hvis du ikke har oversikt over hva du har i kjøleskapet, er det fort gjort å ende med å kjøpe dobbelt opp av ting, mener Mette, som mener den gode gamle handlelisten må komme til sin rett igjen.

For selv om det er bra å bruke rester, er jo det aller beste å ikke få rester i det hele tatt.

– Jeg reiser mye rundt på skoler og snakker med barn. De forteller at det er ofte at det blir kastet brødskiver fra matpakken. Hvis dette skjer hver dag, har de kanskje med seg for mye mat. Mange foreldre er redde for at barna ikke skal ha nok mat, men dette ender gjerne opp med at mye mat blir kastet.

Og apropos skolemat har barna til Mette begynt å ta med middagsrester i matboksen. Dette er faktisk smittsomt, nå kommer klassekameratene også med lapskaus og lasagne på skolen.

– Jeg synes dette viser at det nytter å skape en endring selv om man starter i det små, sier Mette.

Hun mener at velstandsutviklingen er en viktig årsak til at det blir kastet mer mat nå enn før. Vi har rett og slett råd til det. Men miljøet vårt har ikke råd til at store ressurser bare går rett i søpla, og det blir også et stort avfallsproblem som må håndteres.

– Da min mormor vokste opp, ble ingen mat kastet, det var ikke et spørsmål. Det var heller snakk om «blir jeg mett i dag». Men nå har vi alt tilgjengelig, døgnet rundt, illustrerer Mette.

Vi har heller aldri brukt så liten del av inntekten vår på mat, som nå. Det er likevel store penger å spare på å spise opp maten sin, uten at du spiser verken mindre eller dårligere.

– En vanlig familie på fire kan fint spare 50–60 000 i året på å bruke restene bedre. Jeg vet om en familie i Bergen som sparte 30 000 på et år, bare ved å kjøpe nedprisede varer som butikkene selger ut på grunn av datostemplingen. Det er penger du kan bruke til mye annet gøy, mener Mette.

Les også: 5 kalorifattige opskrifter med bare 5 ingredienser

Slik kaster du mindre mat

Lynkurs i å bli en matredder

1. Sjekk ditt eget avfall. Hva slags mat er det du kaster mest av? Noter deg hva som er i avfallet – er det middagsrester, brød, frukt og grønt osv.?

2. Ta en prat med dem du bor sammen med. Vis listen over hva du fant i avfallet. Er dette mat som kunne vært brukt på andre måter enn at den ble kastet?

3. Bestem dere for å ha mer fokus på å spise opp maten og ikke kaste mat.

4. Sjekk kjøleskap, fryser og kjøkkenskap. Få en oversikt over hva du har.

5. Lag en middagsplan for uken. Hva skal dere spise hver dag? Ta utgangspunkt i det du allerede har. Skriv opp hva som må handles inn.

6. Sett av minst en dag i uken til å spise rester. Restetorsdag er genialt, men kanskje passer det enda bedre å begynne uken med restemandag?

7. Kurer «datoskrekken»: Har du for eksempel yoghurt i kjøleskapet som har gått ut på dato? Ta den ut, åpne, se, lukt og smak. Dette kan være kjekt å gjøre sammen med familien.

8. Følg hverandre opp og sett matsvinn på agendaen når dere spiser middag sammen. Er det rester etter middag? Ta med til lunsj dagen etter. Ha ekstra fokus på matsvinn de neste to ukene.

9. Etter to uker med fokus på å redusere matsvinnet, sjekker du igjen hva som blir kastet av mat hjemme hos dere. Skriv ned det du finner. Snakk med dem du bor sammen med igjen. Er dere blitt flinkere?

10. Etter to uker med ekstra innsats er dere garantert blitt flinkere til å spise opp rester og kaste mindre spisbar mat. Holdninger og vaner er i god endring. Kanskje sansene er tatt i bruk? Datoskrekken er på vei til å bli kurert? Dere er på vei til å bli matreddere. Det er faktisk gøy, og du vil også merke det på lommeboken.