Meditasjon og mindfulness: Kunsten å gjøre ingenting

Min bestemor har alltid sagt at jeg bør bremse litt for å unngå å bli syk av stress. Det ligger en dyp visdom i hennes ord. Intuitivt vet hun – og antageligvis også vi – at kontinuerlig stress kan svekke immunforsvaret og vår generelle helse. Hvis vi alle instinktivt forstår dette, hvorfor presser vi oss da til et punkt hvor vi skader både kropp og sjel?

Svaret er sammensatt, men vi lever i et samfunn som verdsetter aktivitet og produktivitet i større grad enn det å hvile. Da elektrisiteten kom, ble dagene lengre. Tidligere senket tempoet seg når mørket kom, men nå kunne lampene slås på og arbeidsdagen forlenges. Den kortsiktige gevinsten var økt produktivitet, den langsiktige konsekvensen at menneskene hvilte mindre og sovnet senere, dermed ble timene de sov færre.

I dag holder vi ofte et høyt tempo helt frem til leggetid, og skroller gjerne på skjerm når vi er i seng. Vi tar inn mange inntrykk, og med mindre søvn blir tiden til hvile og restitusjon dårligere. Nervesystemet aktiveres i stor grad, og for mye stress kan skape betennelses tilstand i kroppen og gjøre oss disponert for ulike livsstilssykdommer. Som lege ser jeg ofte dette hos pasientene mine, og også jeg har kjent utfordringene dårlig søvn og stress kan gi.

Kanskje setter jeg i dag ekstra stor pris på følelsen av ro, nettopp fordi jeg i mange år kjente på uroen.

Livsmestring. Det forskes mye på meditasjon og tilstedeværelse, og det er spennende å se effekten det har på livene våre. Tilstedeværelse skaper endring i hjernen, blant annet i amygdala og hippocampus, hjernestrukturer forbundet med rasjonell tenkning, frykt og følelser. Studier viser at stressreaksjoner dempes og vi henter oss raskere inn igjen. Stress og uhelse har blitt en stor del av dagens samfunn, og jeg tror det er en utfordring at vi ser oss som enkelt individer og glemmer vi er en del av en helhet og et stort økosystem.

Naturen gjør noe med oss. Evolusjonsmessig levde vi tettere på den, og er ment å være en del av den. Denne type ro kan gi bedre søvn, og gjøre at vi har det bedre med oss selv og menneskene rundt oss. Naturen hjelper oss til å fokusere på det som skjer akkurat i øyeblikket. Når vi klarer å kjenne gleden ved å være i nuet, glemmer vi lettere det som er vanskelig, hvordan vi ser ut og hva vi sier. Jeg kjenner dette på meg selv. Som småbarnsforelder lever jeg et hektisk liv, men har blitt mer bevisst på tilstedeværelse, og har innført en vane hvor jeg gjør en rask sjekk-inn med meg selv, for eksempel hver gang jeg setter meg i bilen. Det tar kanskje bare noen mikrosekunder, men jeg merker en umiddelbar ro. Så et godt tips kan være å bruke de små overgangene i hverdagen til å lukke øynene og puste litt roligere.

Noen minutter på morgenen kan gjøre en forskjell. Jeg starter dagen med å sette meg på sengekanten, og tar noen gode pust mens jeg kjenner inn hvordan det er i kroppen min. Det er ikke alltid jeg kan kontrollere hva som skjer gjennom dagen, men dette lille minuttet kan jeg prioritere til å bli mer sentrert. Det gjør det lettere å ta bedre valg på morgenen fordi jeg er i en bevisst modus, og da tar jeg med meg fokus på pusten inn i resten av dagen. Dette har blitt viktig for meg. Aller helst ønsker jeg 10 minutter til stillhet og en liten meditasjon, men det er ikke alltid jeg får det til. Minuttet på sengekanten finner jeg alltid tid til og det gir følelsen av å ha litt kontroll over livet mitt.

Forskjellen på mindfulness og meditasjon? Minuttet på sengekanten hvor jeg lytter inn er mindfulness, eller tilstedeværelse. Det motsatte er når det er så travelt at jeg skynder meg fra et sted til et annet, uten egentlig å være på plass der jeg er. Da er jeg mest i tankene som surrer med sitt uten at jeg egentlig er bevisst hva de handler om. Jeg gjør ting på autopilot og legger lite merke til omgivelsene, men når jeg klarer å være til stede, kan jeg møte det som kommer på en mer åpen og nysgjerrig måte. Selv når jeg står i vanskelige situasjoner, kan jeg trene på ikke å henge meg opp i hvordan det burde vært.

Meditasjon er et redskap for å trene opp tilstedeværelse. Noen ganger fokuserer jeg på pusten, andre ganger observerer jeg hvordan kroppen har det eller lar tankene flyte fritt uten at de «fanger meg». Meditasjon kan gjøres både sittende, liggende eller til og med når vi går. I starten var jeg overraskende kritisk til egne tanker. Spørsmål som «Hvorfor tenker jeg slik?» eller «Hvorfor kan jeg ikke bare slappe av?» overskygget opplevelsen. Ironisk nok var jeg alt annet enn avslappet. Den første gangen jeg forsøkte å meditere, ble jeg nærmest overmannet av panikk og klarte bare å holde ut stillheten i to minutter. Men over tid har meditasjon gått fra å være en kilde til ubehag til å bli en uunnværlig del av livet mitt. Hver gang jeg oppdager at jeg har forvillet meg langt inn i tankene, prøver jeg å slippe taket og fokusere på pusten

Mer robust. For noen år siden var jeg i konstant stressmodus og kjente ofte på følelsen av utilstrekkelighet. Det viktigste meditasjon og mindfulness har gjort for meg, er at dette slapp taket, og da har jeg det mye bedre. Tankene kommer fremdeles, men nå er jeg bevisst at jeg ikke trenger å dømme eller skyve dem bort. Jeg tenker i stedet at jeg kan hilse på dem før jeg går videre. Jeg kjenner meg mer robust og som et gladere menneske. Når jeg aksepterer det som er vondt og vanskelig, er det lettere å komme i løsningsmodus og i kontakt med andre følelser. Før ble ofte den underliggende vanskelige følelsen dominerende, men når jeg er til stede i livet mitt, både i det gode og det vanskelige, opplever jeg at følelsene forsvinner raskere eller endrer seg.

Superkraft. Meditasjon trenger ikke være for alle, så finn din metode til å være her og nå. Det viktigste er å være til stede, det kan godt være gjennom å spille squash, strikke, fiske eller drive med planter.

Mine beste råd:

Start forsiktig. Kanskje kan du lukke øynene et lite minutt eller to de første gangene. Legg merke til pusten og hva tankene dine er opptatt av. Du trenger ikke endre noe, bare følge bølgen av pust inn og ut. Kjenn om du kan legge merke til pusten i nesen, magen, brystet ditt, og om du faller ut, går du tilbake til pusten. Hver gang du legger merke til det, blir du oppmerksom på at du ig jen kan fokusere på pusten. Noen ganger er den rolig, andre ganger ikke. Vær tålmodig, husk det er nettopp det du trener på – å være tålmodig og raus med deg selv. Møt tankene som dukker opp med vennlighet. Etter hvert vil du erfare at det er mulig å holde konsentrasjonen lenger, og kanskje oppdager du at du også er mer fokusert i andre situasjoner.

Hvordan være her og nå? Sansetrening kan være en inngang. Bruk sansene, lukt på te, kaffe og nyvaskede klær. Gå tur i naturen uten musikk eller podkast på øret. Legg merke til lyset, solen eller regnet. Hør lydene rundt deg. Kanskje kan du trene på å gå ekstra sakte når du kjenner deg stresset. Husk – ingenting er perfekt! Fremdeles har jeg har perioder der jeg faller av lasset, og det er greit, men jeg kjenner hvor godt det gjør meg hver gang jeg er tilbake i de gode vanene.