Slik spiser du på lavkarbo-dietten

Hva er lavkarbo?

Lavkarbodietter finnes i ulike varianter. I praksis bygger de på de samme prinsippene: Kosten bør inneholde mest mulig proteiner og minst mulig karbohydrater. Fett er greit.

De siste årene har lavkarbo gått som en farsott over landets slankere, blant annet under navn som ketolysedietten og dr. Hexebergs dietter. Forløperen til lavkarbo er dr. Atkins dietter. Hovedprinsippet går ut på å få kroppen din til å forbrenne lagret fett.

Et lavkarbokosthold handler om mye mer enn vektreduksjon. Forfatterne bak boken "Lavkarbo for alle" anbefaler et naturlig lavkarbokosthold primært for god helse. – For noen mennesker er det viktigste å redusere karbohydratinntaket, mens for andre kan det å fjerne korn og melkeprodukter fra kosten være veien til god helse. Ekstragevinsten, særlig for mange overvektige er at de samtidig går ned i vekt.

Men hvilken mat som er riktig for deg og din kropp kan være noe helt annet enn det som føles bra for naboen eller venninnen din.

Hva er karbohydrater?

Karbohydrater kan deles inn i stivelse, naturlig sukker, tilsatt sukker og kostfiber. Med naturlig sukker menes sukker som finnes naturlig i matvaren, f.eks. fruktsukker i frukt og bær. Tilsatt sukker er sukker som er blitt tilsatt et produkt, enten på kjøkkenbenken hjemme eller av industrien.

Ketose i diett

Såkalt kostindusert ketose er en naturlig prosess i kroppen. Ketose er den fettforbrenningen kroppen legger opp til når man spiser mat som inneholder svært lite karbohydrater.

Ketose oppstår når man får i seg under 100 gram karbohydrat fra kosten flere dager på rad (og selvsagt fortere under full faste, eller hvis man spiser veldig lite karbohydrat). I kortere perioder er det ikke farlig å være i ketose om man ellers er frisk. Men hvilke langtidseffekter det kan få, er ikke kjent.

Fort opp i vekt etter lavkarbodiett

Har du fulgt en streng lavkarbodiett over tid og oppnådd ønsket resultat, bør du gradvis innføre karbohydrater i kosten igjen. Begynner du å øse på med karbohydrater, går du raskt opp i vekt. Grunnen til dette er at et høyt inntak av karbohydrater fører til mye insulin, som igjen gir beskjed til kroppen om å lagre fett og dempe forbrenningen. Det anbefales å velge karbohydratrike matvarer som påvirker blodsukkeret i mindre grad, såkalte «langsomme karbohydrater».

Skjønt om du skal holde vekten stabil på varig basis, bør du fortsette å være restriktiv til karbohydrater, spesielt de raske som man finner i sukker, hvitt mel, pasta og ris. Sånn sett fungerer lavkarbo godt som et varig kosthold så lenge du holder inntak av karbohydrater på et begrenset nivå.

Sliter du med oppblåst mage? Les her!

Raske og langsomme karbohydrater

Raske karbohydrater er mat som tas fort opp i kroppen og gir rask blodsukkerstigning. Langsomme karbohydrater tas saktere opp og gir dermed en jevnere blodsukkerstigning.

Raske karbohydratene finner du for eksempel i sukker, brus/saft, godteri, søte kaker, boller og annen lys bakst. Dette bør unngås til hverdags. De langsomme karbohydratene finner du blant annet i grove brød, grove kornblandinger og grønnsaker.

Kilder: diabetes.no, fedon.no, boken "Lavkarbo for alle" (Cappelen Damm).

Hva kan man spise på lavkarbo?

Ubegrenset mengde av kjøtt av alle slag – unntatt innmat, utspedde kjøttkaker, kjøttboller eller pølser.
All slags fjærkre, uten fyll og marinade.
All slags fisk – unntatt fiskeboller, fiskepudding, fiskekaker eller andre farseprodukter.
Egg uten begrensning i enhver form.
Salat: Maksimum 2 små salathoder hver dag, agurk, selleri, reddiker og grønne oliven. Dressing med eddik, olje og tørkede urter.
Ost: Alle slags lyse oster, smelteoster og kremoster inntil 100 gram daglig. Men alle brunoster er bannlyst.
Smaksstoffer: Salt (helst LO-salt eller seltin), pepper, pepperrot, vanilje og kunstige søtningsmidler, samt krydder som ikke inneholder sukker.
Alle slags fettstoffer som smør og oljer.
Dessert: Gelé med kunstig søtningsstoff.
Saft av presset sitron.
Kremfløte: Maksimum 4 ts. daglig. Kremfløte inneholder mye mindre karbohydrater enn melk. Drikk derfor heller utvannet kremfløte enn melk,
Drikke: Vann, Farris, buljonger, sukkerfrie drikker, kaffe og te uten sukker.

Tips til lavkarbo-frokost

Bacon/skinke og egg
Omelett
Smoothie

Tips til lavkarbo-middager

Første uke:

Oksestek, ostepanne med reker, stekt laks (eller annen fisk) med rømme, gryteretter av lam, kokt ørret med smør, slangeagurksalat.

Andre uke:

Koteletter av svin, kalv eller lam med kinakål, seibiff med løk, roastbiff med remulade og asparges, stekt makrell med spinat, stekt eller kokt kveite med hollandéssaus.

Tredje uke:

Kokt torsk med kålrotpuré, steinbit trukket i hvitvin med gulrotpuré som tilbehør, osteburger med løk, biff med løk, sjampinjong og bearnés, kyllinggryte.

Hvordan koke kraft på bein? Les her!