Fru Timian: – For meg er sunnhet også å klare og ikke ha stress rundt mat

Marit Røttingsnes Westlie, best kjent som Fru Timian, vet hvor hektisk og stressende hverdagen kan være. Det kan gå utover matlaging og tid sammen med familie og venner.

– Jeg leste en gang at vi nordmenn veksler mellom 13 middager. Kanskje kan denne boken utvide repertoaret ditt til 25 favoritter? Her får du 62 middager, tre brød og ni sauser og dipper. Oppskriftene er delt inn i kapitler ut fra hvor lang tid de tar å lage, så du enkelt skal finne noe som kan passe deg, forteller Fru Timian engasjert.

Kan man lage mat på bare 15 minutter?
– Med god organisering er det fullt mulig å lage en knallgod middag på 15 minutter. Mange hverdager har du kanskje 30 minutter til rådighet, og det er utrolig mye godt å lage på den tiden. Andre ganger har du kanskje fri og vil hygge deg ved kjøkkenbenken. Her er det bare å slå opp og finne den retten som passer, sier hun.

– For meg har middagsbordet bestandig vært mer enn et sted å spise. Det er et samlingspunkt, et fristed, en oase i hverdagen der vi legger bort telefonene, ser hverandre i øynene og snakker om livet.

Hvorfor ble du så opptatt av måltider?
– Det har jeg hatt med meg hjemmefra, hvor måltidet alltid har vært viktig, som middag eller ettermiddagskaffe. Det å sitte rundt et bord og ha en hyggelig stund betyr mye, uten at det må være fancy pancy. Da jeg fikk barn, likte jeg at barna rundt bordet kunne fortelle om hva de hadde gjort i løpet av dagen. I dagens sam- funn trenger vi å legge vekk mobiltelefonene når vi spiser. Da barna ble 14–15 år elsket de fortsatt å sette seg rundt middags- bordet, selv om det noen dager ble kun tid til korte samtaler, mens vi andre dager kunne sitte i flere timer. Med grunnlaget med måltidene fra tidligere, ble det lettere å skape gode relasjoner da de ble tenåringer. Nå har ungene flyttet hjemmefra, og jeg og mannen min synes fortsatt det er viktig å legge vekk telefonene og sette oss rundt bordet. Her om dagen satt vi lenge og renset reker, vi investerer i tid sammen. Jeg hørte nylig en lykkeforsker som sa at Finland ligger øverst på listen over land hvor befolkningen er lykkelige. I Finland har de både sauna og middagen for å stimulere fellesskapet.

Hva tenker du om vår hektiske tid i forbindelse med matlaging og inntak av mat?
– Ofte får vi tid til det vi har lyst til, det handler om prioritering. For meg er det å spise mat en viktig ting, jeg prioriterer det og å trene. I boken finnes masse oppskrifter som tar kun 15 minutter. Husk, det tar litt tid å varme opp ferdigmat også. Har man 30 minutter tilgjengelig, klarer man å lage god mat og sette seg ned for å spise. Enkelte dager rekker man det ikke, det er også helt ok. Om du bare klarer å lage egen mat 4–5 dager i uken, så gjør det så ofte du kan. Og i helgene har man gjerne bedre tid.

Hvordan ta tiden tilbake i hverdagen?
– Klarer du å planlegge litt? Tenk tre dager frem i tid. Det deilig å ha råvarer for tre dagers middager i kjøleskapet. Ofte er man helt tom for kreativitet når man er sulten etter jobb. Det er verre enn å lage maten. Et annet tips: Når du skal følge en oppskrift og kanskje mangler en ingrediens, for eksempel sitron, blås i det!

Hva er sunn mat for deg?
– Jeg snakker aldri om kalorier, teller dem heller aldri. Sunnhet for meg er å lage variert mat med ferske råvarer. Da kommet sunnheten naturlig. En dag kan man ha pasta og litt grønnsaker, en annen dag masse ovnsbakte grønnsaker. Til sammen får man nok grønnsaker over tid. Det gjelder å ha et avslappet forhold til mat. Ikke at du MÅ spise det og IKKE det. Råvarebasert matlaging er sunnhet for meg. Jeg spiser sjokolade og masse nøtter, men kan ikke ha store kakestykker hver dag. For meg er sunnhet også å klare å ikke ha stress rundt mat. Mye av den usunnheten folk opplever, er å miste grepet rundt ting vi kan. Det står så mye i magasiner og aviser; dette må du spise for å slippe magefettet. Vi glemmer å stole på oss selv, stole på kroppen. Den gir signaler så vi kan leve mer harmonisk.

Har du noen gode tips for tidsbesparende handlerutiner?
– Jeg har alltid basisvarer i huset, som løk, hvitløk, sitron, grønnsaker, ris, pasta, fetaost, parmesan og masse hermetikk med tomater og bønner. Meieriprodukter som laktosefri krem- og matfløte har uendelig lang holdbarhet, og kan bare stå i kjøleskapet. Slik klarer man seg lenge med et storinnkjøp innimellom. Fra dag til dag handler jeg kun inn hovedproteiner, som fisk og kjøtt, med kortere holdbarhet. Et godt måltid handler ikke bare om smak, men også om tekstur. Noe mykt, noe sprøtt, noe som gir motstand – det løfter hele opplevelsen. Akkurat som en glatt suppe blir enda bedre med sprøstekt topping, eller tre tortillachips på toppen av tacolefsen.

Hva slags mat er du selv mest glad i?
– Egentlig er jeg glad i det meste, jeg spiser ut fra vær og sesong. Utover høsten og vinteren liker jeg kjøttgryter som koker i 4 timer, ingenting er bedre enn en varm, putrende gryte når det er kaldt utendørs. Om sommeren smaker det med friske salater når solen skinner.

Hvilke ingredienser bør man fokusere på?
– Kjøp det som er i sesong, da er råvarene billigst og de smaker best. Som norske rotgrønnsaker og brokkoli fremover nå. Det kan handles i vanlige dagligvarebutikker. Jeg selv bor på landet, og har ikke så mange butikker å velge fra.

Hva betyr farger på maten, og våre sanser?
– Veldig viktig, for lenge før vi begynner å spise, kjenner vi lukten av den. Jeg er opptatt av mat som ser bra ut, vi spiser også med øynene, men det skal ikke gå på kompromiss med smaken. Jeg drysser gjerne grønt over retten, og bruker pepperkverna, som gir fine, svarte prikker. Maten skal ha tiltalende farger! Husk at det er med matlaging som det meste annet her i livet, vi blir ikke kjempeflinke på første og andre forsøk. Men vi kan bli skikkelig gode når vi bare får øvd litt. Og aller best blir det når vi husker å smake oss frem underveis mens vi lager maten.

Hvor henter du inspirasjon?
– På sosiale medier har jeg mine favoritter som jeg følger. Jeg kjøper matbøker og abonnerer på matmagasiner og aviser, og leser andres matting. Når jeg ute og reiser, blir jeg inspirert av restauranter og hva jeg spiser. Jeg finner inspirasjon litt her og litt der. Utover mat inspirerer mote og yoga meg, de er mine inspirasjonskilder til livet. Instagram er nok den største kil- den til inspirasjon da.

Har du noe på hjertet til Taras lesere?
– Når vi blir godt voksne, kan vi senke garden og kjenne oss mer som oss selv. Damer server ofte andre, men det kommer en tid også til å få være seg selv. Voksne kvinner kan nyte å være mer avslappet i livet, det går fint. Spiller ingen rolle om det litt støv i hjørnet. Man må ikke ha mat og interiør som ser ut som et interiørmagasin. Når man skal ha selskap, er det ikke så hyggelig med en vertinne som er sliten. Alt trenger ikke være perfekt. Ingen vet at du kanskje tenkte å ha brettet serviettene på en annen måte. Det går helt fint!

Til slutt, hvor kommer navnet «Fru Timian» fra?
– Jeg hadde lyst på et navn som ikke hadde noe med Marit å gjøre, jeg ønsket distanse til fornavnet mitt. Fru Timian havnet på blokka, og da tenkte jeg «yes». Timian er en urt som har litt sting i smaken, og passer til både salt og søt mat. Det er en hardfør staude, kommer igjen år etter år, Slik jeg følte jeg meg også, timian det er meg, avslutter Marit Røttingsnes Westlie.