gode bakterier for kroppen
Bakterier er viktig for kroppen:

Visste du at det er godt for helsen å ha så mange forskjellige bakterier som mulig, og at akkurat din bakterie­sammensetning er det bare du som har.

© Getty Images

Gode bakterier for kroppen din

Bakteriene i kroppen din er så mye mer enn noe som skaper sykdom. Her ser vi nærmere på bakteriene du har i tarmen og hva godt de gjør for deg, magen, fordøyelsen, vekten og humøret ditt…

7. mai 2018 av Gitte Høj

Bakterier og helse – hvordan kan det henge sammen?

I løpet av de siste tiårene har forskere verden over vært veldig opptatt av tarmene og det yrende livet som leves der. For liv er det mye av! I tarmen jobbes det hardt, og de aller fleste av arbeiderne er bakterier:

  • Tarmbakteriene fordøyer kostfiber og matrester og omdanner dem til energi.
  • Tarmbakteriene produserer vitaminer, vedlikeholder immunforsvaret og påvirker dannelsen av tarmhormoner.
  • Tarmbakteriene danner stoffer som går ut i blodet via tarmens slimhinner og påvirker alle organers funksjoner.

I tillegg ser det ut til at bakteriene kan påvirke vekten, humøret og helsen din.

Mikrobiomet ditt arver du etter moren din, og du får det overført allerede ved fødselen, vel og merke hvis du er født vaginalt. Deretter utvikler mikrobiomet seg videre gjennom hele livet og har sammenheng med hvordan du lever og hva du spiser.

Antibiotika er en fiende

Bakteriesammensetningen kan likevel komme i ulage hvis de gode bakteriene blir i mindretall – for det finnes også dårlige bakterier – og man ser at mikrobiomet ditt kan avvike fra det normale hvis du rammes av en sykdom. Eksempler på dette er astma, diabetes og noen former for kreft. En ubalanse i mikrobiomet kan også føre til overvekt.

Derfor er det viktig å ha masse forskjellige bakterier i tarmen og holde bestanden av dem stabil gjennom hele livet. Her er det antibiotika som er en av de største fiendene, for de kan ta livet av massevis av de gode og hjelpsomme bakteriene.

Antibiotika utrydder nemlig ikke bare sykdomsbakteriene, de «slemme» bakteriene, men også de «snille». 

antibiotika
Antibiotika kan være en fiende:

Selv om antibiotika er nødvendig noen ganger, er det fint å vite at det kan skade bakteriefloraen i magen. Begrens derfor bruken av antibiotika så godt det lar seg gjøre.

© Getty Images

Fra tarm til hjerne

Faktisk mener man at tarmbakteriene i våre dager har fått det mye vanskeligere enn i tidligere tider. Noe som betyr at du i dag har langt færre tarmbakterier enn dine forfedre hadde.

I tillegg til antibiotika er også forarbeidet ferdigmat, som er full av tilsetningsstoffer, en del av forklaringen. Det samme gjelder den noen ganger overdrevne hygienen. Dette er faktorer som alt i alt skader mikrobiomet ditt og dermed også innvirker på den generelle helsen din.

Derfor bør du ikke lenger betrakte tarmene dine bare som en kloakk med en kvern som suger ut næringsstoffene fra maten du spiser. For tarmen har innvirkning på hvordan du har det både psykisk og fysisk, mye fordi en ubalanse kan gjøre tarmveggene utette. Det betyr at tarmbakterier flyter fritt rundt i kroppen og lager krøll. Tarmbakterier på avveier mener man også kan utløse psykiske lidelser som f.eks. angst og depresjon.

tarmbakterier depresjon angst
Depresjon og angst:

Tarmen har innvirkning på hvordan du har det, og dårlig tarmhelse sies å kunne utløse psykiske lidelser.

© Getty Images

Fremtiden peker mot ...

Forskerne drømmer om å kunne forebygge og kurere sykdommer ved å hjelpe gode bakterier på rett vei hvis de er i ubalanse. Nylig fikk forskningssenteret IDUN på DTU Nanotech i Danmark bevilget 15 millioner kroner til å utvikle små beholdere som kan levere probiotika (levende, sunne og gode bakterier) til tarmenes slimhinner slik at bakteriebalansen kan gjenopprettes. Slik kan man kanskje regulere mikrobiomet.

Målet er at bakteriene ankommer riktig sted i tarmen, og at de er konkurransedyktige overfor andre bakterier. Prosjektet fokuserer på colitis, en betennelsestilstand i tynntarmen som det tidligere har vært vanskelig å behandle med probiotika.

Det gjøres også forsøk hvor pasienter behandles med fekal mikrobiom i kapsler som inneholder avføring fra utvalgte donorer. Det aller nyeste er at man ved et forsøk på Københavns Universitet har en hypotese om å hjelpe mennesker med depresjoner slik man i dag kan hjelpe mennesker med stressutløste tarmproblemer. Håpet er at avføringen i kapslene vil gi produksjonen av serotonin et skikkelig løft, på samme måte som dagens medisiner mot depresjon.

Kilder: Forskning.no, Jp.dk, Netdoktor.dk, Pol.dk, Dagensmedicin.dk

forskning på bakterier
Forskning på bakterier:

Forskere drømmer om å kunne forebygge og kurere sykdommer ved å hjelpe gode bakterier på rett vei hvis de er i ubalanse.

© Getty Images

Hvem er disse bakteriene?

Det er det faktisk ikke enkelt å svare på. For bare i din egen tarm finnes det 100 billioner bakterier fordelt på tusenvis av ulike bakteriefamilier, og hver av oss har vår helt unike sammensetning. Men la oss likevel se nærmere på det.

I 2011 oppdaget man tre enterotyper, eller tarmtyper, som bakteriene dine i tarmen er sammensatt etter.

Hver tarmtype har en spesiell balanse mellom forskjellige bakterier i fordøy­el­ses­­systemet. Dette mener man har stor inn­flytelse på hvordan maten blir tatt opp i kroppen. Pluss at det er en bestemt sammen­­setning av bakterier som ivaretar spesifikke opp­gaver. Som for eksempel pro­­duksjonen av energi ut fra nedbrytning av kostfiber, eller dannelsen av visse vitaminer.

Hvilken tarmtype du eller tarmen din tilhører, er avhengig av hvilken bakteriefamilie som utgjør flertallet i tarmen din. Og i den forbin­delse har man utskilt tre sentrale bakterie­familier og funnet frem til at det alltid er en av disse tre bakteriefamiliene som utgjør største­delen av bakterie­­floraen. Og dermed er dette ofte årsaken til både balanse og ubalanse, men det er også avhengig av nasjonalitet, kjønn og alder. 

bakterier i kroppen
Unike bakteriesammensetninger:

I din egen tarm finnes det 100 billioner bakterier fordelt på tusenvis av ulike bakteriefamilier, og hver av oss har vår helt unike sammensetning.

© Getty Images

De tre viktigste bakteriefamiliene er:

Bakteroider:

  • Finnes ofte hos deg som elsker kjøtt.
  • Er god til å bryte ned det meste og utvinne energi.
  • Er spesielt flink til å produsere vitamin B7.

Bakteroidene er den største bakteriefamilien, som er god til å bryte ned det meste. Uansett hva du putter i munnen, vil bakteroidene sjekke hvilke enzymer som bør brukes for å bryte det ned og utvinne energi.

Bakteroide-familien liker godt kjøtt og finnes derfor ofte i kjøttelskere. Samtidig mistenker man at denne familien gjør at du legger på deg. Den elsker nemlig mettede fettsyrer og er spesielt god til å produsere biotin, eller vitamin B7, som er viktig for både håret, neglene, søvnen og sinnstilstanden din.

Prevotella:

  • Finnes ofte hos deg som spiser mye grønnsaker og frukt.
  • Er spesielt flink til å produsere vitamin B1.

Prevotella-bakteriefamilien foretrekker grøntfôr. Derfor mener man at den opptrer hyppigere hos vegetarianere og hos dem som ikke spiser så mye kjøtt. Det er likevel ikke helt entydig, fordi kjøtt­elskere også kan ha en tarm hvor denne familien dominerer. Det henger sammen med at kostholdet ditt ikke er den eneste faktoren som påvirker koloniseringen av tarmen.

Prevotella-bakteriene produserer tiamin, eller vitamin B1, som er viktig for å gi næring til nervecellene og for å kunne danne en isolerende kappe rundt dem.

Ruminokokker:

  • Finnes ofte hos deg som spiser mye grøntfôr.
  • Er god til å bryte ned slim.
  • Spesielt god til å produsere en type proteiner som er nød­vendig for å produsere hemoglobin.

Ruminokokk-familien foretrekker som prevotella-familien et plantebasert kosthold, og er antagelig en kollega av Akkermansia muciniphila-bakteriene fordi den på samme måte bryter ned slim og er meget rask til å suge til seg sukker.

Denne familien vet man inntil videre minst om, men det er likevel sikkert at den på samme måten som de andre familiene, hjelper fordøyelsen og fremstillingen av vitaminer og andre nyttige stoffer.

Familien er spesielt god til å produsere proteiner som kroppen har bruk for i sin fremstilling av for eksempel blod.

Kilde: Boken «Sjarmen med tarmen»

Møt bakteriene dine

Så mange bakterier har du:

  • Jo flere innbyggere som finnes i tarmen din, jo sunnere er tarmfloraen din. Du har omtrent 100 billioner bakterier i tarmen, og de veier til sammen 1–2 kilo. Tenk litt over det …
  • I tillegg er det godt for helsen å ha så mange forskjellige bakterier som mulig, og vår bakterie­sammensetning er det bare vi alene som har. I gjennomsnitt har vi 160 alminnelige bakterie­­­­typer og i tillegg mange sjeldne. Så ingen av oss har den samme befolkningen.

Her bor bakteriene dine:

  • På huden.
  • I slimhinnene i hulrom i nesen, luftveiene, munnen, spiserøret og vagina.
  • Men de aller fleste bakte­riene har bosatt seg i tarmene, og spesielt i tykktarmen.
  • Så man kan dermed si at det finnes færrest bakterier i de øvre delene av fordøyelses­systemet og flest i de nedre, som tykktarm og endetarm. Den største konsentrasjonen finnes altså der hvor fordøy­elsen nesten er ferdig med jobben sin.

Kilde: «Sjarmen med tarmen», «The Clever Gut Diet», ku.dk, jp.dk, pol.dk og netdoktor.dk

Kanskje er du også interessert i...