Bortsett fra luften vi puster inn og det huden tar opp fra miljøet, går alt som kommer inn i kroppen gjennom tarmsystemet. Til sammen har tynntarm, tykktarm og endetarm en kontaktflate på størrelse med en tennisbane. Det store omfanget skaper også sårbarhet.
– At fordøyelsen fungerer optimalt, er ekstremt viktig for helse og livskvalitet, sier dr. Lindberg. Det som skjer i magen og tarmene er meget komplisert. Mye kan gå galt på veien fra matinntak til avfallsstoffene kommer ut i form av avføring. I tillegg er tykktarmen et levende økosystem som består av ni ganger flere bakterier enn vi har celler i kroppen.
Selv om undersøkelser viser at to av tre personer har hatt mindre eller større problemer med fordøyelsen den siste måneden, er de færreste bevisste på hvordan tarmsystemet egentlig fungerer. Visste du for eksempel at tarmene kalles ”den andre hjernen”? Når vi bruker uttrykkene ”sjelen sitter i magen” eller ”jeg har en god magefølelse”, er vi nærmere sannheten enn det forskerne visste for inntil få tiår siden.
Dr. Fedon Lindberg og Tara-journalist Tone Solberg.
© Johs Bøe
Fedon Lindberg forklarer:
– Det er tett kommunikasjon mellom tarmsystemet og hjernen. Gjennom et meget avansert signaloverføringssystem, som involverer flere hormoner, går det hele tiden en strøm av informasjon fra ”magehjernen” til hjernen. Denne kommunikasjonen forteller om sult, metthet og uro, og også om hva som har kommet inn via maten. Lykkefølelse og velvære kjennes helt ned i magen. Når magen blir løs fordi vi gruer oss til noe, eller stress fører til forstoppelse, har signaltrafikken gått motsatt vei, fra hjernen til magehjernen.
I følge dr. Lindberg er det også nyttig å vite at mesteparten av serotoninet i kroppen produseres i noen celler i tynntarmen som kalles enterokromafine celler (EC-celler). Serotonin styrer tarmmotorikken, og er i tillegg det viktigste humørhormonet. Lavt serotoninnivå kan også bidra til angst og depresjon.
– Mange mentale problemer og lidelser starter i tarmen, forklarer han. Spennende, ny forskning viser at det er betydelig sammenheng mellom flere mentale symptomer og lidelser og bakterier som er en del av tarmfloraen. Eksempler på dette er depresjon, angst, psykose, schizofreni og autisme. Også det som på fagspråket kalles økt tarmpermeabilitet, populært ”lekk tarm”, kan være knyttet til mentale lidelser. En kjent tilstand som forårsaker lekk tarm er glutenintoleranse i form av cøliaki. Blant cøliakipasienter forekommer det langt oftere mentale plager enn blant dem som har normal tarmfunksjon og fordøyelse.
Magestyrke
Akkurat som mennesker er født med ulik personlighet, kan tarmsystemet vise høyst forskjellige reaksjonsmønstre. Noen mennesker er født med glede og optimisme, andre har meget lav terskel for å bekymre og engste seg. Overført til fordøyelsen er det slik at noen har det som eldre nordmenn kaller ”punktlærsmage”. De kan utsette seg for både bakterier og store kostholdsendringer uten å merke noe som helst. Andre opplever at selv den minste endring i levesett, døgnrytme og matmønster gir trøbbel. Uten at forskerne helt aner hvorfor, ser det ut til at fordøyelsesbesvær går i arv.
Yrende liv
Noe av forklaringen dr. Lindberg gir, er følgende:
– Kroppen består av 90 prosent bakterier og ti prosent celler. De fleste bakteriene, som til sammen bare veier rundt 1,5 kg, befinner seg i tarmen. Det nyfødte barnets tarmer er sterile. Så blir de kolonisert av morens, og etter hvert farens, familiens og nærmiljøets, bakterieflora. Dette er årsaken til at så mange autoimmune sykdommer kan betraktes som arvelige.
– De fleste bakteriene i tarmen er nyttige for oss, presiserer Lindberg. Bakteriene produserer vitaminer, de tar seg av giftige stoffer, og de sørger for å holde slemme bakterier og sopp i sjakk. Denne floraen spiller også en viktig rolle for immunforsvaret. Hele 80 prosent av immunforsvaret er konsentrert rundt tarmen.
– Det har nå vist seg at på samme måte som mennesker har ulike blodtyper, kan de også ha tre ulike typer tarmbakteriefloraer. Disse kalles enterotyper, og har mye å si i forhold til alt fra kroppsvekt og stoffskifte, til hvor utsatt du er for sykdom.
Forsøk å innføre magevennlige matvaner for å øke tilstedeværelsen av de gode bakteriene i tarmen. Ta gjerne en samtale med legen om at du ønsker å endre livsstilen dersom du har alvorlige plager og sykdommer. Sammen kan dere kanskje foreta målinger og blodprøver som kan vise eventuell fremgang.
