Lisbeth Pettersen - Underbevisstheten lar seg påvirke. Vi tror på det vi hører

Tenk hvor greit det hadde vært om du kunne gå til en hypnotisør og be vedkommende fikse problemet. Ordne den greia i hjernen som har hengt seg opp i en bagatell. En liten sak som har vokst seg stor og feit over tid, fordi tankene flittig har gjødslet problemet. 

Tenk om du kunne kvitte deg med snublegrøften du støtt faller i, og slutte å gjøre noe som du vet er selvdestruktivt. Eller fått leget dette såret i minnet som mister skorpen ved den minste berøring. 

Å rote rundt i gamle smerteopplevelser er ikke nødvendighvis bra, men det kan være nyttig når man ønsker å forstå sammenhenger, få dypere innsikt i oss selv.

For livet setter spor i hjernen og danner mønstre som vi følger mer eller mindre bevisst. Ofte ubevisst og automatisk. Noen vaner er greie, andre ugunstige. Dypt der inne vet du nøyaktig hva du holder på med, men erkjennelsen er ikke klar. Når noe blir bevisst, får vi muligheten til å godta det vi ubevisst har skjøvet vekk og bygge videre på det som er sant.

Det kommer stadig ny forskning som viser at hypnosefaget både kan være nyttig for legevitenskapen samt hjelpe den enkelte. For kropp og sinn henger sammen, og vi vet at det pågår en kontinuerlig samtale mellom hodet og kroppen. 

Les også: Slik lærer du deg å takle motgang

Hjernen påvirkes av tarmen, og tarmen påvirkes av hjernen. Og dette kan brukes bevisst i hypnose.

Hypnose har vist seg å ha god effekt både på hukommelsen og på angst og smerter. Til og med på immunreaksjoner. Men det er vanskelig å forske på hypnose, skriver Videnskab.dk. Derfor er det mye vi fortsatt ikke forstår.

Men dette vet man: MR-skanninger har avslørt at menneskehjernen ofte reagerer likt på det som skjer – og det som bare blir tenkt. De samme områdene av hjernen aktiveres når man forstiller seg noe – som når du faktisk har opplevelsen. Bare å tenke på noe smertefullt setter i gang en rekke prosesser i kroppen som kan utløse smerteopplevelsen slik den faktisk var.

Tankene repeterer en smerteopplevelse og kroppen repeterer følelsen. 

Forsker Jonas Lindeløv ved Center for Kognitiv Neurovidenskab veduniversitetet i Aalborg forteller at det samme skjer under hypnose.

Forsøk har vist at man kan skape en smertereaksjon i hjernen ved å hypnotisere folk til å oppleve smerte. Smertebeskjedene i hjernen settes i gang fordi vi får høre at det gjør vondt. Eller det motsatte, at det ikke er vondt. At det er ok. Problemet er løst.

Underbevisstheten lar seg påvirke. Vi tror på det vi hører.

Kan alle la seg hypnotisere? Ifølge Forskning.no deles mennesker inn i tre grupper: De som er veldig mottagelige og lett lar seg hypnotisere. De som har store problemer med å bli hypnotisert. Og de som kan hypnotiseres, men ikke særlig dypt. De fleste ligger i den siste gruppen. 

Hva med selvhypnose? Selvhypnose handler om å re-programmere underbevisstheten, endre fokus og adferd. Om å sette oss selv i en dypt avslappende tilstand og mate hjernen vår med gode nyheter. Om du er typen som lar deg hypnotisere, er det god grunn til å tro at du kan gjøre jobben selv.

Vi har mange transelignende perioder i hverdagen hvor vi «spacer ut» og tankene summer rundt i sinnet mens vi foretar andre handlinger.

Forskning har vist at vi bare er til stede i nået cirka halvparten av tiden. Resten av døgnet er vi i denne ubevisste tilstanden – fjerne og litt robotaktige.

Denne passive tilstanden kan være farlig om du kjører bil eller gjør noe som krever maksimal tilstedeværelse i nået. (Mindfulness og meditasjon er gode verktøy som kan trene den bevisste delen av hjernen, og gjør det lettere å oppdage at du «faller ut».)

Tilbøyeligheten hjernen har til å «space ut» kan brukes i selvhypnose. Forskjellen er at da lar vi ikke bare humla suse, men bruker tilstanden bevisst.

Du kan eksperimentere. Sett deg et rolig sted. Synk godt ned i kroppen og la blikket henge ufokusert foran deg et sted, for eksempel på en plante.

Følg pusten inn og ut, kjenn at kroppen blir slapp og rolig. Pulsen går ned. Pusten går sakte inn og ut. 

Les også: 7 effektive tips for de som er stresset

Når du føler deg klar, kan du begynne å snakke inni deg. Gjenta noen positive påstander som du vil at hjernen skal tro på. Bygg en enkel, indre dialog som gir uttrykk for det du ønsker å oppnå. 

Kanskje: «Jeg skal slutte å være redd for ...», «jeg skal huske å stresse mindre», «jeg skal bli mer bevisst på hva jeg spiser.»

Finn ut hva du ønsker å gjøre en endring på, og fortell hjernen helt konkret at ja, slik er det. Kanskje du kan gjenta øvelsen daglig i en uke, bruke fem minutter på eksperimentet, og se om det fungerer?

Selv om det ikke føles som selvhypnose, så vil disse gjentagelsene samt oppmerksomheten du gir til saken gjøre at hjernen blir mer bevisst på problemstillingen.

Du kan ikke kontrollere hjernen, men du kan styrke evnen til å fokusere. Og det du fokuserer på, blir din hverdag.