En av fordelene med å oppholde seg i nået, i dette øyeblikket, er at det er begrenset med plass. Hvis oppmerksomheten din er her, akkurat nå, blir det mindre rom for tanker om gårdagen eller engstelse for i morgen. Dermed får du bedre tak i teksten du leser – akkurat nå.
Det er mindre plass for fysisk og psykisk smerte i nået. Selv brannsår har en psykisk komponent, som næres av tankene. For eksempel redsel for fremtiden. Alt vi fokuserer på, vokser seg større i bevisstheten. Tanker som sirkulerer rundt det vonde, skaper mer vondt. Fordi vi gir det oppmerksomhet.
Hvis vi leder oppmerksomheten vekk fra det som gjør fysisk eller psykisk vondt, vil ubehaget reduseres. Men skal vi bare dytte vekk det som skaper uro, kline på oss et smil og late som om alt er ok?
Å skyve vekk det som plager oss, kan være nødvendig for at vi skal klare å holde fokus på en oppgave. Kanskje konsentrere oss om en samtale, eller få gjort noe som virkelig trenger hele vår oppmerksomhet. Men fortrengning som livsstil slår gjerne tilbake.
Problemer som skyves ut av den bevisste delen av sinnet, har en tendens til å bli liggende på vent i den ubevisste delen. Halvt glemt eller halvt gjemt blir saken liggende å suge energi. Stjele oppmerksomhet på en snikete måte.
Vi har lært fra mindfulness-teknikker at vi kan observere hva tankene holder på med. Øve oss opp til å se, og deretter slippe destruktive tanker. Det er nyttige triks. Å observere stemninger som fortsatt ikke har krystallisert seg i tanker, er hakket verre, men fullt mulig, og bare en treningssak. Vi kan begynne med å registrere en uggen følelse, kjenne på den, og grave litt under den. Forsøke å sette nøyaktige ord på hva følelsen forsøker å fortelle. Denne prosessen kan ta litt tid, men når du først setter fokus på saken, kan det også skje at du våkner om morgenen med et klart svar i sinnet. Det ubevisste er blitt bevisst i løpet av natten. Du har «sovet på det».
Jeg har akkurat vært gjennom en slik indre jobb, litt hverdags-soul-seeking. Litt indre rydding. Et forsøk på å forstå noe for å kunne ta grep, og endre det som laget uro i sinnet. Eller akseptere at dette kan jeg ikke gjøre noe med. Den litt gnagende følelsen hadde sittet i brystet i tre–fire dager uten at jeg klarte å identifisere hva det gjaldt. Jeg forsøkte å analysere situasjonen, hva kom den ugreie følelsen av? Det var ingenting rundt meg som skulle tilsi at jeg burde være urolig. I alle fall ikke saker jeg kunne peke klart på og si at det der gjør vondt. Eller dette gjør meg redd eller sint.
Les også: Jeg bekjempet depresjonen med yoga

I går forsto jeg hva det handlet om. I nesten samme sekund som jeg forsto hva som plaget meg, slapp knuten. (Det var ikke en blåknute, men det kunne det kanskje ha blitt.) Presset som hadde en småklam hånd om brystet, åpnet seg.
Du lurer kanskje på hva saken handlet om, men det er egentlig uvesentlig, og heller ikke poenget. Jeg bare bruker dette tilfellet som en illustrasjon.
Det tok meg altså nesten en uke å forstå noe om meg selv. Men ved å observere følelsen som satt i brystet, ved å grave meg ned i den, under den, så ga svaret seg selv. Jeg satte i gang prosessen ved å spørre: Er det eksistensiell angst? Nei. Redsel for å dø? Nei. Frykt for økonomien? Nei. Etc. Etc. Lag din egen liste. Men så skjønte jeg det. Jeg var i ferd med å gi fra meg noe som jeg egentlig ikke ville. Og da jeg ble bevisst dette, forsvant murringen i brystet. At jeg «så», ga meg muligheten til å velge på nytt. Jeg tok et skritt tilbake og endret retning. Og visste at det var slik det måtte bli. For min egen peace of mind.
Livet er fullt av situasjoner som vi kan bruke til å løse opp i småfloker inni oss og bli bedre kjent med oss selv. Det er som å skrelle en løk, lag for lag. Rydde vei, rydde opp, rydde bort, og leve videre til neste utfordring byr seg. Når vi blir noe bevisst, kan vi sette ord på saken. Vi får sjanse til å endre eller akseptere stoda. Det gir indre frihet. Ifølge Sigmund Freuds psykoanalytiske teori defineres det ubevisste sinnet som et reservoar av følelser, tanker, minner og behov, lagret utenfor det bevisste sinnet.
I underbevisstheten parkeres det som kjennes ubehagelig. Det vi kvier oss for å ta opp i lyset. Kanskje følelser som frykt, avvisning eller en mulig konflikt. Freud mente at selv om vi ikke er obs på underliggende følelser, så fortsetter de å påvirke atferden vår. Den bevisste delen av sinnet kan sammenlignes med toppen av isfjellet. Resten ligger skjult under overflaten, men er med og styrer livene vi lever. Men vi kan rydde i sinnet.
Ta tak i smårusk som kommer opp, bruke en meditativ tilnærming som kan hjelpe oss å forstå egne følelser og gjenkjenne andres.
Les også: Hormonbalanse og yoga