Hva som kan utløse en stressreaksjon er naturlig nok individuelt. Noen føler seg på nippen til nervøst sammenbrudd bare ved tanken på å snakke til en forsamling. Kjenner hvordan panikken stiger i kroppen, fingrene dirrer mot glasset når introduksjon i plenum nærmer seg. Andre stortrives i manesjen. Elsker å få folk til å le. Eller, de gjør jobben uten tanke for at man er midtpunktet for en stund. Gjennom levd liv og nye erfaringer lærer vi hva som passer for oss individuelt, og vi blir bedre på å avvise andres velmente heiarop. Du behøver jo ikke å bli vokalist selv om du har nydelig stemme og alle mener at du bør melde deg på en talentkonkurranse, hvis det å stå på en scene påfører deg ekstrempuls og hjerteflimmer.
Det meste ligger i genene. Det er poengløst å krangle et helt liv med utfordringer som ikke samstemmer med legning. Da er det bedre å følge lysten, gjøre det som gir energi, og droppe det som suger oss tomme.
Men utprøving er nødvendig. Kanskje det bare handler om begynnerstress? Kanskje nervene legger seg pent til ro når du bare har stressa litt, og erfart at dette dør du ikke av. Du blir kanskje til og med bedre for hver gang. Oppdager gleden i å lære noe helt nytt, sent i livet.
Som ung journalist fikk jeg hyppig utbrudd av skrekk. Nesten panikk over å ta plass. Over å bli mer synlig. Spesielt i begynnelsen, da jeg jobbet som blodfersk programleder for NRK fjernsynet, som det het den gang det bare fantes én tv-kanal.
Det var ikke jobben som skremte meg, men å gå i kantinene. Det sosiale mikkmakket rundt jobben. Small talksituasjonen. Å være en kollega blant mange. Snakke om ingenting og været.
Jeg husker følelsen av å bli nummen og stum og at jeg ikke forsto hva som skjedde med meg. Tenkte: jeg vet jo at jeg ikke er dum, så hvorfor blir jeg så forvirret i noen situasjoner? Det føltes som om en tåkebank la seg over hjernen.
Og det er nøyaktig det som skjer i stressfulle situasjoner. Vi mister kontakt med det vi faktisk kan. Stress og uro blokkerer evnen til å hente fram kunnskap vi sitter på.
– Det er fordi stress forandrer den kjemiske balansen i hjernen vår, forteller professor i biologisk psykologi ved Universitetet i Bergen, Kenneth Hugdahl, til Forskning.no.
– Vi får høyere nivåer av stresshormonet kortisol, som forstyrrer nervecellenes kommunikasjon, forklarer han.
Stress kan altså utløse kjemiske tilstander som vi ikke rår over. Stress kan gjøre oss forvirret, uoppmerksomme. Kanskje bare for et øyeblikk eller to, kanskje over en lengre periode.
At stress kan ha en voldsom innvirkning på oss, kunne vært fint å lære tidlig i livet. Da skjønner du at det ikke er deg det er noe galt med, du bør kanskje bare justere måten du lever på? Og at det er naturlig å bli distrahert og stresset i nye situasjoner, men at du kanskje ikke må ta alle utfordringer som byr seg. Du kan sortere bort. Fokusere smalere.
Engstelse for stress bør ikke hindre oss i å utforske livet. Det er sunt å forlate komfortsonen, strekke seg ekstra for å få til noe, men nyttig å være bevisst hva som skjer inni oss når vi er under press.
Hvis stressituasjonen vedvarer, er det antagelig på tide å legge om livsstilen. Finne ut hva som passer for deg nå – i denne fasen av livet.
10 stress ned punkter
Universitet i Michigan har laget en ti-punktstrategi for sine studenter som kan hjelpe dem å holde seg mental sunn. Enkle punkter som passer for alle, uavhengig av kjønn eller alder:
- Verdsett deg selv: Ta deg tid til å praktisere egenomsorg, vær vennlig med deg selv, unn deg tid til det du har lidenskap for.
- Ta vare på kroppen din: Koblingen mellom mentalt velvære og fysisk velvære er ubestridt. Å prioritere ernæring, søvn og kondisjon hjelper å holde hjernen vår sunn.
- Omgi deg med gode mennesker: Ha mot til å ta farvel med folk som ikke hjelper deg å være på ditt beste.
- Gi av deg selv: Del av talent og tid for å hjelpe andre. Ved å løfte andre opp, løfter vi oss opp selv også.
- Lær hvordan du takler stress: Dette er en daglig utfordring, men enkle mestringsstrategier kan hjelpe.
- Rolig sinn: Mindfulness, meditasjon og å utnytte din åndelighet kan bidra til å gi deg en følelse av fokus og ro, samtidig som du kan bidra til å fremme et positivt syn.
- Sett deg realistiske mål: Kartlegg hva du ønsker å oppnå personlig og profesjonelt, sikt høyt, men vær realistisk. Å komme videre mot mål gir en enorm følelse av prestasjon og egenverd.
- Bryt opp monotonien: Selv om rutiner hjelper oss å være mer effektive og gjør oss trygge, så kan endringer gi et nytt perspektiv og glede.
- Drikk fornuftig: Noen ganger bruker folk alkohol og andre medisiner for å selvmedisinere, men i virkeligheten forverrer alkohol og andre medikamenter bare problemer. Vær bevisst hva du holder på med.
- Be om hjelp når du trenger det: Å be om hjelp er som kjent et tegn på styrke – ikke svakhet.
