Hvorfor er det så vanskelig å endre kurs, på tross av at vi kanskje har innsett at vi holder på med noe som helt opplagt er selvdestruktivt?
En utfordring er at det lett setter seg spor i sinnet. For tankene har det med å gjenta seg selv. De reproduserer de gamle – kjære eller vonde – tankene, om og om igjen. Det skal faktisk litt til for å klare å bryte ut av tankegaloppen.
Fra forskning vet vi at vi tenker mye. Omtrent sytti tusen tanker hver dag. Og det verste er at nittifem prosent av tankene vi har i dag, er de samme som vi hadde i går. Det skjer, som vi skjønner, ikke mye nytt oppi toppen.
Så prøv heller noe nytt, ta en reell pause fra tankesmia.
Jeg blir iblant oppsøkt av mennesker som ønsker å lære seg mindfulness, men som har så mange tanker og mye uro i seg at det er vanskelig å sitte stille på stolen. Hva gjør vi da?
Det er opplagt ingen vits i å dytte flere tanker på vedkommende. Og når hun eller han forsøker å meditere i stillhet, bare fortsetter tankene å flimre over den indre skjermen.
Så vi danser. Vi setter på en rocka låt og kaster oss ut på gulvet. Vi danser til vi må hive etter pusten. Deretter setter vi oss ned og oppdager stillheten som normalt følger aktivitet. Her kan det være en åpning for noe nytt.
Forfatteren Eckhart Tolle, også kjent som «åndelig veileder», var nylig på besøk i studio hos Oprah Winfrey. Han fikk spørsmål fra en seer som lurte på hvordan det er mulig å stoppe tankene. Vedkommende opplevde tankene som en uendelig strøm av ord som gjorde henne urolig.
Tolle svarte at for det første viste spørsmålet at spørsmålsstilleren ikke var totalt identifisert med det som skjedde i sinnet hennes, for i så fall ville hun ikke ha stilt dette spørsmålet. Det krever litt avstand til tankene for å kunne se problemene de skaper.
Han mente videre at fordi hun hadde identifisert problemet, den evige strømmen av tanker, så var det blitt mulig å gjøre noe med det. Nå kunne hun ta en bevisst avgjørelse om å flytte oppmerksomheten vekk fra tankene.
«Spør deg selv», sa Tolle: «Kjenner du energien som beveger seg inne i hånden din? Kan du kjenne at hånden din er der uten å ta på den? De aller fleste vil etter en stund føle prikking, litt indre aktivitet, og dette er et stort skritt, for da har du allerede tatt noe av oppmerksomheten vekk fra tankene.» Han anbefalte å fortsette å føle seg gjennom resten av kroppen.
Med andre ord, bruke kroppen til å lande i virkeligheten og få en pause fra tankene.
Oprah Winfrey ville vite hva som er forskjellen på å føle kroppen, i stedet for å bare dytte vekk de plagsomme tankene og tenke på noe annet. Tolle svarte at tankene ikke kan fungere som et anker for tilstedeværelse, fordi tanker er svevende i sitt vesen. Og at sinnet har en enorm styrke og lett drar oppmerksomheten vekk fra nået.
Du kan spørre seg selv: Hvis det blåser opp til storm, ville du binde båten din fast til rullende tønner (tankene) eller til bryggen (kroppen)?
- Se video: En enkel øvelse i mindfulness
Og vi vet at når tanken får roet seg ned, kan det til og med skje at de blir helt borte for en stund. Når du er i kroppen med hele din oppmerksomhet, blir det mindre overskudd til tenking. Dermed oppstår det glimt av ro. Små pauser fra tanketyranniet.
Men det skjer mer: Pauser fra tankene gir oss også muligheten til å forlate et gammelt spor. Til å klatre opp av en grøft, bryte en vond tankespiral og ta tilbake litt av makten denne tankegrøften hadde over oss.
Noen spådommer er enkle: Det du gir din oppmerksomhet til, vokser seg større. Og det du nekter oppmerksomhet, krymper. Når vi gir oss selv muligheten til å hvile i stillhet, dannes det et nytt og stille spor i sinnet. Og jo oftere vi oppsøker denne roen, jo lettere blir det å finne tilbake til den.
