- Vi behøver ikke å stresse oss halvt i hjel fordi vi står i en pandemi

Jo raskere vi innser en utfordring, desto bedre. Det har vi i alle fall lært av pandemien. Vi har brått måttet endre adferd. Vi har måttet fornye oss. For det som var normalt ble med ett farlig. Derfor har vi kommet på alerten. 

Blitt mer vare. Forsiktige. Oppmerksomme. For et nys kan være nok. En lattersalve kan ta liv. Og korona tar deg uansett om du bor i Hollywood og heter Hanks, i Brasil og heter Bolsonaro, eller på Jessheim og heter Haraldsen. Det er til å få angst av. Men situasjonen er som kjent langt verre over Atlanteren, der Huffington Post har spurt New York City-psykolog og angstspesialisten Amelia Aldao om gode råd for hardt prøvde amerikanere. 

I skrivende stund har over 150 000 amerikanere dødd av pandemien. Det er ikke til å kimse av. Spesialisten sier til avisen at noen situasjoner i livet er så vanskelige, stressende eller traumatiske at det å late som om problemet ikke er så stort, kan være til hjelp – psykologisk. Fiksjon kan hjelpe oss til å holde på håpet. Men på den faktiske siden mener hun at fornektelse også betyr at vi undervurderer risikoen, noe som kan gjøre situasjonen farligere enn den er. «Eskapisme handler egentlig om å finne en sunn balanse mellom flukt og virkelighet. Litt distraksjon – eller fornektelse – kan være sunt til tider, men til slutt vokser vi og trives når vi står overfor store utfordringer.» Det høres troverdig ut. 

Å klare å ta inn over seg noe vanskelig gjør oss mentalt sterkere på sikt. I mellomtiden får vi passe på at vi ikke lurer oss selv, og andre, for mye. 

Så hvordan takler vi frykten, det å virkelig ta inn over seg hva en pandemi kan utløse? 

Mystikeren og forfatteren Eckhart Tolle mener at tvangsstengningen av samfunnet som vi har opplevd – fly som ikke går, byer som står tomme for folk, og den påtvungne stillheten dette fører med seg – er akkurat det mange mennesker trenger å erfare. Ikke fordi ytre stillhet nødvendigvis gir indre stillhet, men fordi situasjonen i seg selv innbyr til «oppvåkning». Det vil si en anledning til å oppdage at det er mulig å gå bakenfor tanker og følelser. 

En krise kan motivere til å utforske og forstå. Kanskje du for første gang blir oppmerksom på de indre prosessene som driver frem angstreaksjoner og skaper unødvendige lidelser. Tolle snakker om å gjenkjenne tankeprosessen bak i stedet for å identifisere seg med den. Det er to vidt forskjellige tilnærminger. I mindfulness-modus vet vi at å akseptere fare ikke nødvendigvis betyr at vi må ta imot all frykten sinnet vårt produserer når det får assosiere fritt. Ved å «se» – observere – tankene, kan vi frigjøre oss fra frykt. 

Visshet skaper den nødvendige avstand som skal til for å kunne velge noe vekk. Uten bevissthet om tankenes kraft, blir vi slaver av det ubevisste. 

Korona-viruset er farlig. Det kan drepe. Men vi behøver ikke å bekymre oss. Vi må ikke mindføkke om problemet. Vi kan heller anerkjenne at det er der og ta noen grep. Vi kan forandre oss. Leve mer bevisst. Være litt mer våkne. Endre på noen ytre rammer.

Test deg selv: Er du høysensitiv?

Å akseptere en situasjon gjør oss mer handlekraftige, mens å fortrenge gjør oss handlingslammet – enten det gjelder koronaviruset som herjer verden, kronisk sykdom, eller det enkle faktum at alt forandrer seg kontinuerlig, derfor bør vi henge med. Koronaviruset kan være en vekker. 

Selv skvatt jeg til i slutten av februar, etter å ha lest en av de første vitenskapelige artiklene om dette nye viruset. Det sto tindende klart for meg at dette var farlig. Jeg la ut den første linken om viruset i Facebook-feeden min 29. februar, skrekkslagen over at myndighetene ikke så ut til å reagere adekvat på trusselen. Siden har jeg lest alt jeg har kommet over av forskning på viruset. 

Å vite gjør meg tryggere, ny innsikt gir meg muligheten til å tilpasse meg virkeligheten. Og det har jeg gjort. Blant annet har jeg flyttet ut av Oslo-gryta til en roligere by på Østlandet. Ikke bare for å unngå smitte, men viruset var en viktig del av regnestykket. Jeg ønsker meg også mer nærhet til naturen – den siste tredjedelen av livet – hvis jeg skulle være heldig å oppnå gjennomsnittsalderen på 84. 

Å være på alerten er den beste forsikringen mot å bli smittet. Du slenger deg ikke ned på en benk i parken og lepjer i deg en softis hvis det står en løve 20 meter unna, som vurderer å spise deg til lunsj … Ved å innse faren får vi sjansen til å ta grep som kan minske risikoen betraktelig. Enkelt og ukomplisert. Finne individuelle løsninger. 

«Det er veldig synd at folk har begynt å slappe for mye av. Dette er den beste forsikringen vi har mot smittespredning», sier vår nye folkehelt, Espen Nakstad fra Folkehelseinstituttet. Nei, det er ikke synd at folk slapper av, men det er synd at folk gir blaffen. 

Vi behøver ikke å stresse oss halvt i hjel fordi vi står i en pandemi. Hvis vi tilpasser oss, og tar hensyn til andres ve og vel, kan vi slappe godt av – og ta alt som det kommer. Når og hvis det kommer. 

Se også: Slik avgjør du om det er angst eller frykt