Overraskende få ukentlige enheter øker risikoen for demens, viser ny studie

At for mye alkohol øker risikoen for kreft, fører til leversykdommer og høyt blodtrykk, er ingen nyhet.

En ny studie i tidsskriftet Neurology viser nå også at et visst antall alkoholenheter i uken øker risikoen for hjerneskader, som igjen øker risikoen for demens.

Spørsmålet er hvor grensen går – hvor mange enheter kan man drikke uten å sette hjernens helse i fare? Overraskende få, viser det seg.

Det brasilianske forskerteamet obduserte kroppene til 1 782 avdøde personer og oppdaget at både de som drakk opptil sju, samt de som drakk mer enn åtte alkoholenheter ukentlig, hadde økt risiko for hjerneskader knyttet til hukommelse og demens.

Pårørende til de avdøde kunne opplyse om alkoholvanene deres, og de ble deretter delt inn i fire kategorier: personer som aldri hadde drukket, moderate drikkere (de som drakk opptil sju enheter i uken), storforbrukere (de som drakk åtte eller flere enheter i uken), samt personer som ikke hadde drukket alkohol på minst tre måneder, men som tidligere hadde vært storforbrukere.

LES OGSÅ: Verdt å vite om sukkerinnhold og kalorier i viner

Én enhet tilsvarer 12 gram ren alkohol, som tilsvarer 12–15 cl vin, 33 cl øl eller omtrent 4 cl sterk sprit.

Øker risikoen med 133 prosent

Ifølge undersøkelsen er dette hva du bør vite om risikoen for kognitiv svekkelse i forbindelse med alkoholforbruk:

• De som var i kategorien "storforbrukere" hadde 133 prosent høyere risiko for å utvikle hyalin arteriolosklerose, som er en fortykning og herding av arteriene – noe som kan påvirke hukommelsesfunksjonen.
• Gruppen "tidligere storforbrukere" hadde 89 prosent høyere risiko for å få hyalin arteriolosklerose.
• "Moderate alkoholforbrukere" hadde 60 prosent økt risiko.

"Hyalin arteriolosklerose fører til redusert blodgjennomstrømning i hjernevevet, noe som kan føre til episoder med små slag i hjernen. Dette resulterer helt klart i økt demens," forklarer lege Mike Sevilla til Huffpost. Han fortsetter:

"Resultatene fra denne studien bekrefter det vi lenge har mistenkt: at kronisk alkoholforbruk kan være forbundet med demens og Alzheimers."

LES OGSÅ: Her er tingene som setter aldringsprosessen i femte gir

"Et viktig budskap for folkehelsen"

Det finnes likevel noen begrensninger ved studien. De pårørende kan selvsagt ha misforstått hvor mye deres avdøde familiemedlem faktisk drakk.

Ekspertene er likevel enige om at studien understreker den negative påvirkningen alkohol har på hjernen.

I tillegg er mengden alkohol som kan føre til hjerneskade trolig lavere enn vi tror.

Det er for eksempel verdt å merke seg at forskerne kategoriserte en "storforbruker" som en person som drakk åtte eller flere glass i uken. Det tilsvarer ett glass vin til middagen hver dag og to glass på lørdag kveld.

"Det som studien kaller en 'storforbruker', stemmer ikke overens med våre fordommer. Det er ikke en person som drikker en liter vodka hver kveld – for det vet jo alle at er dårlig for hjernen," konstaterer nevrolog Brendan Kelley. Han utdyper:

"Jeg tror dette er et viktig folkehelsebudskap: Selv om et moderat alkoholforbruk kan være mindre skadelig for hjernen din, så har du allerede et 'moderat forbruk' hvis du drikker sju enheter i uken."

LES OGSÅ: Slik spiser du optimalt i overgangsalderen

Aldri for sent med livsstilsendringer

Forskerne kunne også se at "storforbrukere" og "tidligere storforbrukere" var mer tilbøyelige til å utvikle nevrofibrillære floker.

For "storforbrukere" var risikoen 41 prosent høyere, og for "tidligere storforbrukere" var den 31 prosent høyere.

Nevrofibrillære floker er karakteristiske for Alzheimers sykdom og består av unormale ansamlinger av proteinet tau inne i nervecellene.

"Selv om man ikke lenger er alkoholiker, kan hjernen allerede ha tatt skade," forklarer lege Mike Sevilla til Huffpost.

LES OGSÅ: Slik takler du demens som pårørende

Uansett hvor gammel du er, er det aldri for sent å gjøre livsstilsendringer og for eksempel redusere alkoholforbruket, understreker nevrolog Brendan Kelley:

"Jeg tror eldre mennesker ofte tenker: 'Åh, jeg skulle ønske jeg hadde gjort noe med dette for 20 år siden.' Derfor er det viktig å understreke at det aldri er for sent."

Dette er en redigert og oversatt versjon fra Expressen av journalist Anna Mattson (anna.mattsson@expressen.se).