"Du må ikke google det", sa Helenas lege-lillebror da hun fikk diagnosen. Men hun lurte alle
Når hun i dag forteller sin historie, er hun alltid veldig nøye med å understreke at hennes historie er helt unik. At hun har vært ufattelig heldig.
Våren 2021 opplevde 52 år gamle Helena D'Arcy små tegn på at noe ikke var som det skulle være.
Symptomene var starten på en hard reise fylt med scanninger, cellegift og operasjoner.
"Jeg begynte plutselig å kunne kjenne spiserøret mitt. Når jeg svelget noe, kunne jeg kjenne hvordan det gled ned," forteller Helena.
Det fikk henne til å tenke at det måtte være noe galt.
Første svulst ble funnet
Fordi en nær slektning hadde hatt spiserørskreft ti år tidligere, tok Helena det alvorlig da hun fikk sine første symptomer.
"Legen på helsesenteret var veldig grundig, gjorde jobben sin og foreskrev medisin mot magesår. For problemer med spiserøret er jo som oftest bare sure oppstøt," forklarer Helena.
Men behandlingen hjalp ikke, så Helena ble sendt til scanning og gastroskopi.
Da de undersøkte spiserøret med et kamera, fant legene svaret på problemene.
Helena på Akademiska sjukhuset etter sin første operasjon i september 2021. Ved siden av sin innlagte mor står Daniel, den gang ni år gammel. I dag er han 13 år gammel.
"Kjøp en god parykk og ikke google"
Det var en svulst i spiserøret – spiserørskreft.
"'Kjøp en god parykk og du må ikke google,' sa min lillebror, som er lege."
Denne typen kreft har svært dystre overlevelsestall – kun cirka 17 prosent overlever fem år etter diagnosen.
"Men da onkologen min sa 'dette skal vi nok klare', smittet det over på meg," forteller Helena.
Helena stilte seg inn på å overleve og hadde visse odds på sin side: Hun var forholdsvis ung, i god fysisk form – og svulsten ble oppdaget tidlig.
Allerede etter tre uker kunne Helena starte på første steg i behandlingen – cellegift.
I slutten av august ble de siste restene av svulsten fjernet ved kikkhullsoperasjon.
"Da denne typen kreft har en tendens til å komme raskt og aggressivt tilbake, kunne de ikke si at jeg var frisk. Man bruker ikke de ordene," forklarer Helena.
Men etter cirka et halvt år, og ytterligere cellegift etter operasjonen, begynte Helena igjen å merke noe i halsen.
Helena er mor til syv og bor på en gård i Uppsala. Her jobber hun som sauebonde og som redaktør for tidsskriftet Katolskt magasin.
Hun sitter også i styret for den svenske kreftforeningen Palema.
Kreftforeningen Palema har lansert begrepet "Blålyskreft", fordi man ønsker forbedringer innen behandling av bukspyttkjertelkreft, lever- og gallegangskreft samt mage-/spiserørskreft – tre av de mest dødelige kreftformene, hvor det kreves økt fokus på tidlig oppdagelse og spesialisert behandling.
Våren 2021 fikk 52 år gamle Helena D’Arcy beskjed om at noe var helt galt, og allerede tidlig i mai samme år ble hun operert.
Ny, stor svulst ble funnet
Ved en tilfeldighet støtte hun på kirurgen som hadde operert henne.
"Da han spurte hvordan jeg hadde det, fortalte jeg at jeg igjen kjente noe i spiserøret, og at jeg var redd for at kreften var tilbake," forteller Helena.
Allerede neste dag ble det gjort en ny gastroskopi og ekstra scanninger, både CT og MR.
Her oppdaget de en ny, stor svulst – denne gangen i gallegangen.
"Det slo meg helt ut. Det hadde jeg virkelig ikke regnet med. I tillegg er det en lumsk kreft som kommer snikende. Når man får tydelige tegn, er det ofte for sent," sier Helena og fortsetter:
"Det var spesielt vanskelig å fortelle barna."
Metastaser i leveren
Innen en uke ble Helena operert igjen.
"Enda en gang var jeg veldig heldig. Svulsten satt i en del av leveren hvor den kunne fjernes. Det de derimot ikke kunne se, var om kreften hadde spredd seg til flere organer," forklarer Helena.
Ved en ny kontroll fant man fire metastaser i leveren.
Hele familien på ski i desember 2021 – kun én måned etter at Helena hadde avsluttet cellegift. "Så dårlig som jeg hadde det høsten 2021 – hadde jeg aldri trodd det ville være mulig," sier hun.
Den beskjeden fikk Helena sommeren 2022, noen uker etter gallegangsoperasjonen.
Onkologen forklarte at det krevde en ny runde med cellegift kombinert med immunterapi.
"De sa at hvis vi hadde flaks, kunne metastasene holdes nogenlunde i sjakk. Og allerede etter to behandlinger kunne de se at kreften var merkbart redusert," forteller Helena.
"Har hatt utrolig flaks"
Etter ytterligere to behandlinger var metastasene helt borte.
Den siste behandlingen fikk Helena i februar 2023 – siden da har hun bare vært til oppfølgende kontroll.
Helena med sin eldste datter før et bryllup i Irland sommeren 2023: "Sommeren året før gikk jeg glipp av et annet stort familiebryllup i Frankrike, hvor jeg lå på operasjonsbordet," forteller Helena.
"I sommeren 2023, etter at immunterapien var avsluttet i februar samme år, var jeg helt meg selv. Samme livskvalitet og samme energi," konstaterer Helena.
Legene er nesten forbløffet over hvordan moren til syv har kunnet overleve tre kreftformer, som hver for seg var så dødelige:
"Veldig mye har vært ren flaks. At den første gastroskopien ikke ble utsatt, at jeg tilfeldigvis møtte kirurgen min og fortalte at jeg ikke hadde det bra, slik at det raskt ble gjort en ny gastroskopi," sier Helena og utdyper:
"Jeg har på alle måter vært utrolig heldig."
Dette er en redigert og oversatt versjon fra Expressen av Magnus Hellberg (magnus.hellberg@expressen.se).
