Når mor, far, kjæresten, ektefellen eller en nær venn blir rammet av demens vil forholdet ditt til personen endres. Det kan være ufattelig vanskelig både for den syke og de pårørende å akseptere sykdommen – og ikke minst leve med den.
For hvordan skal man egentlig håndtere den nye virkeligheten hvor demens-sykdommen er en realitet? Hvordan skal du snakke til den syke, og hvordan klarer dere å bevare forholdet mellom dere best mulig?
Saken ble først publisert hos det danske Magasinet Liv.
Demensfaglig rådgiver hos Alzheimerforeningen, Else Hansen, gir deg 8 gode råd for hvordan du som pårørende kan håndtere sykdommen og forholde deg til personen som har fått demens.
1. Flytt deg
Først og fremst er det viktig å huske på at personen som har fått demens ikke kan flytte seg. Sykdommen gjør det umulig. Derfor er det vi rundt som skal flytte oss, komme den demente i møte og prøve å forstå vedkommende.
2. Virkeligheten endrer seg
Det er viktig å huske at sykdommen svinger hele tiden. Fra time til time, fra minutt til minutt. Du kan tenke: «Okei, nå er det sånn», men neste dag kan det være helt annerledes. Det er mange ting som spiller inn, og det kan være helt ulikt hva den syke orker og hvordan hun eller han har det. Du kan for eksempel misforstå noe som du forsto dagen før. Derfor er det viktig at du som pårørende endrer atferd så du matcher personen med demens. Noen ganger bør man unngå å si for mye, mens andre ganger kan den syke være med på å snakke masse.
3. Glem de små tingene
Det er viktig å ikke snakke ned til den syke. Vi skal hele tiden møte personen med respekt og sørge for å ikke korrigere han eller henne hele tiden.
Hver gang du korrigerer personen, kunne du like gjerne gitt en ørefik – for det føles som en stor irettesettelse. Husk på at små detaljer ikke spiller noen rolle i den store sammenhengen. Det er ikke så viktig at den syke ikke kan huske hvilken dag det er, det som betyr noe er at dere har det fint sammen. Så glem at alt skal være hundre prosent riktig hele tiden.
4. Unngå diskusjoner
Du kan styre unna konflikter ved å unngå diskusjoner. Ikke fokuser på om personen med demens husker om det er mandag eller tirsdag. Velg heller å fokusere på det personen har vært flink til – det styrker selvfølelsen og selvtilliten, som også påvirkes negativt av sykdommen. Det er ikke sikkert vedkommende husker hva som nettopp har skjedd, men personen husker gjerne langt tilbake. Kanskje har hun eller han vært en professor og besitter stor kunnskap om et spesielt tema som vedkommende fremdeles husker.
5. Gi svaret … ikke still spørsmålet
Jo lengre man kommer i sykdommen, jo dårligere blir hukommelsen. Derfor skal du som pårørende gi svaret i stedet for å stille spørsmålet. Du kan for eksempel fortelle at vedkommende fikk grøt til frokost i stedet for å spørre hva hun eller han fikk. Det er rett og slett ikke lagret enda, og hvis du forteller svaret kan dere lettere snakke videre om det.
6. Tenk over kroppsspråket
Betydningen av ordene kan forsvinne, og derfor er kroppsspråket viktig. Man må huske på å være imøtekommende og styre toneleiet. Du bør også bruke kroppen din når du snakker. Hvis du sier «Vil du ha noe å drikke?», kan det hende den demens-rammede ikke forstår hva du mener, men hvis du viser et glass kan det hende vedkommende skjønner hva du mener.
Fremtoningen din kan også ha betydning. Hvis du for eksempel kommer gående i et raskt tempo imot personen, kan du oppfattes som aggressiv og den syke kan lett gå i forsvar.
7. Fortell hvem du er
Mange blir lei av at personen med demens ikke husker navnet deres når de kommer på besøk. Da er det viktig å huske på at personen likevel kan huske at dere har en relasjon. Men det er ikke sikkert at vedkommende husker om du for eksempel er søsteren eller datteren hans eller hennes. Derfor er det lurt at du sier hvem du er når du kommer, så slipper personen å bruke krefter på å huske hvordan de kjenner deg.
Selv om det i begynnelsen kan være sårt at vedkommende ikke kjenner deg igjen, er det viktigere å se personen i øynene og merke at hun eller han blir glad for å se deg – og dermed innerst inne kan huske at dere har en sterk tilknytning.
8. Kjenn personens livshistorie
Det er viktig at man kjenner personens livshistorie. Mennesker med demens vender seg ofte tilbake til det de har opplevd i løpet av livet – og hvis du kjenner til deres fortid er det lettere å snakke med vedkommende.
Selv om den syke er 80 år gammel, kan han eller hun likevel snakke om sin far eller mor. Her er det viktig at man tar samtalen og snakker om det vedkommende snakker om.
