"Til tross for mine 58 år, merker jeg lite til symptomene"

Jeg skulle egentlig ønske vi kunne gi overgangsalderen et nytt navn. Et navn som handler mer om modning og foredling, og mindre om alder. For hos noen starter jo denne modningsfasen allerede i 30-årene, mens andre kan menstruere helt frem til de passerer 60.

Berit Nordstrand er lege, forfatter og foredragsholder, og særlig godt kjent for sine bøker om sammenhengen mellom helsen vår og maten vi spiser. Gjennom bøkene har hun inspirert svært mange nordmenn til å legge om kosthold og livsstil.

Hun er selv 58 år, og mener at måten hun lever på og – ikke minst – maten hun spiser, gjør at hun så langt har merket lite til de typiske overgangsplagene.

– Men aller først er det viktig for meg å si at overgangsalderen er en helt naturlig livsfase, ikke en sykdom, og at man heller bør ha mer fokus på avstressing, helsebringende egenpleie og nytelse, enn på «behandling».

Kan du først oppsummere hva overgangs- alderen faktisk handler om?
– Rent biologisk er jo overgangsalderen – eller klimakteriet, om du vil – perioden der kvinnekroppen forbereder seg på å avslutte menstruasjonssyklusene. Fra naturens side er dette en mekanisme som skal sikre at vi ikke lenger er fertile i en alder der svangerskap og fødsel kan innebære stor risiko, og der vi kanskje ikke har nok overskudd og god nok helse til å kunne ta vare på barn i mange år fremover. De fleste kvinner kommer i overgangsalderen når de er et sted mellom 45 og 55 år gamle, men det er vanlig å oppleve endringer og se de første symptomene tidlig i 40-årene, og hos enkelte enda tidligere.

Dette er det vi kaller perimenopausen. Selve overgangsalderen varer vanligvis i flere år – typisk et sted mellom fire og åtte – og det er store individuelle variasjoner når det kommer til hvordan kvinner opplever denne fasen. Noen kan slite med betydelige plager, mens andre kun opplever en periode med uregelmessige menstruasjoner mens det pågår.

Felles for oss alle er at overgangsalderen varer frem til eggstokkene til slutt frigjør så lite østrogen og progesteron at menstruasjonsblødningene stopper helt opp, og tolv måneder etter siste menstruasjon, har vi nådd det som kalles menopausen.

Hva tenker du er den beste måten vi kan møte overgangsalderen på?
– Det finnes mange måter å støtte kroppen på gjennom denne tiden. Jeg ønsker mindre fokus på enkeltsymptomer og legemidler, og en mer helhetlig tilnærming som kan styrke alle kroppens funksjoner. Mange lever på en måte som fører til at de eldes raskere enn nødvendig, og en slik «fremskyndet aldring» kan bremses hvis man tar grep. Blant annet viser studier at tarmpermeabiliteten – også kalt lekk tarm – øker i overgangsalderen. Slimhinnen i tarmen får små sprekker, og ufordøyde næringsstoffer slipper gjennom tarmveggen og skaper en betennelsesreaksjon i kroppen. Dette kan gi en rekke helseplager.

En endring i livsstil og kosthold kan blant annet bidra til styrket tarmhelse, redusert inflammasjon, dypere nattesøvn, bedre organfunksjon og bedre vedlikehold av cellene. Mye av dette svekkes vanligvis med alderen, men hvor raskt vi eldes og hvor mange friske og sterke leveår vi får, kan vi i stor grad påvirke selv.

Er det noen positive sider ved overgangsalderen?
– Selv om mange opplever overgangsalderen som en utfordrende tid, kan den også bringe med seg flere positive ting. Uten menstruasjon slipper man både premenstruelle plager og menstruasjonssmerter. Når menstruasjonen tar slutt, forsvinner også behovet for prevensjon, som jo gir en del kvinner bivirkninger. Mange kvinner opplever også økt selvinnsikt, selvtillit og selvsikkerhet. Det fine med en slik overgang kan være at den markerer starten på et nytt kapittel hvor man kan sette av mer tid til å fokusere på seg selv, på egentid og egenpleie. Bruk denne overgangsfasen til å innføre en livsstil som kan støtte kroppen, lindre og forebygge overgangsplager og sykdom, og generelt gi deg bedre livskvalitet.

Hvordan opplever du selv overgangsalderen?
– Til tross for mine 58 år, merker jeg lite til symptomene. En fersk studie viser at det å føde barn sent i livet, slik jeg gjorde da jeg fikk mitt siste barn som 41-åring, kan utsette menopausen i flere år. For noen kvinner kan det bety at menopausen ikke inntrer før fylte 60 år.

– Jeg opplevde imidlertid en periode med samlivsbrudd og stress i 55-års-alderen, der jeg kjente på konsentrasjonsvanser og økt uro. Jeg mener selv at det er mitt helhetlige fokus og min anti-inflammatoriske livsstil som gjør overgangsfasen lite merkbar. Selv i perioder med mye jobb og mange reisedøgn, har jeg fokus på god mat, nok søvn og avstressing. Jeg forsøker å sikre god balanse mellom lystbetont aktivitet, trening og restitusjon. Jeg dekker hyggelige middagsbord og prøver å skape litt «lørdagsfølelse» hver eneste dag. Sosialt fellesskap i hverdagen med fine mennesker du kjenner at gjør deg godt, er også viktig.

– I asiatiske kulturer vet vi at overgangs-plager er langt mindre utbredt enn her hjemme. I slike samfunn står både avstressing, sosialt fellesskap, regelmessig aktivitet og sunne måltidsvaner sentralt. Man ser også på overgangsalderen som en positiv ting – en overgang til en ny fase i livet, med økt respekt og økt selv- tillit, og eventuelle plager møtes med egenpleie, urter og yoga, fremfor et negativt symptomfokus og medisiner.

Berit om de typiske overgangstegnene

HETETOKTER er blant overgangsalderens mest kjente symptomer, og kan gi deg både kraftig svette og rødme. Noen plages ikke særlig mye, mens andre kan få nattesøvnen ødelagt. Visste du at faktorer som koffein, krydret mat, varme drikker og alkohol kan trigge hetetoktene? Det kan være lurt å skrive en dagbok og observere om spesifikke matvarer eller drikker utløser slike hetetokter hos deg.

NATTESVETTE er også vanlig, og ofte knyttet til hetetokter. Skulle du oppleve nattesvette uten hetetokter, bør du rådføre deg med en lege, da dette også kan skyldes andre årsaker.

TØRRE SLIMHINNER I overgangsalderen blir skjedens slimhinne tynnere og tørrere, noe som kan gi kløe nedentil og gjøre samleie ubehagelig. Dette er helt naturlig og det finnes også gode lokalbehandlinger som kan lindre plagene.

HUDFORANDRINGER Østrogenfallet fører til lavere kollagenproduksjon, og huden blir tørrere og mindre elastisk. Vi får først fine linjer, etterhvert dypere rynker og folder. Mange opplever også pigmentforandringer. Tilfør huden mer fukt, bruk god solbeskyttelse og spis mat som kan bidra til å styrke huden innenfra.

NEDSATT SEXLYST Mange kvinner får en nedgang i sexlysten når nivået av kjønnshormoner faller. Sammen med søvnproblemer kan dette påvirke både sexlivet og livskvaliteten betydelig.

LAVERE ENERGINIVÅ I overgangsalderen opplever mange at energinivået faller, og når man i tillegg ikke har småbarn i huset lenger, blir det mer utfordrende å sikre at man er i nok fysisk aktivitet. Styrker du nivået av gode tarmbakterier med kost-og livsstilgrep, kan du bidra til økt energiproduksjon og mer overskudd.

SVEKKET MUSKELKRAFT Sammen med mindre fysisk aktivitet, vil også hormonforandringer kunne bidra til å svekke muskelmassen. De hormonelle endringene kan nemlig påvirke kroppens evne til å bygge og vedlikeholde muskler, selv med regelmessig trening. Gjør daglige styrkeøvelser hjemme, få i deg nok kvalitetsprotein og styrk fordøyelsen for å sikre opptaket av aminosyrer.

SVEKKET BEINMASSE God beintetthet bygges før fylte 25 år, men du kan gjøre mye for å bevare beinmassen gjennom voksenlivet. Det å dempe kronisk, lavgradig inflammasjon gjennom riktig kosthold, vil bidra til å ivareta beinmassen, og det er et av de viktigste grepene du kan gjøre.

VEKTØKNING Mange opplever vektøkning, redusert muskelstyrke og økt midjemål. Det kan være utfordrende å skille effektene av hormonelle forandringer fra naturlig aldring.

FØLELSESMESSIGE ENDRINGER Tristhet, depresjon og humørsvingninger er vanlige. Noen kan også føle seg mer engstelige.

SVEKKET HUKOMMELSE Mange merker at de glemmer ting lettere når overgangsalderen melder seg, og at konsentrasjonen blir dårligere.

DRIKK VANN: Vann er viktig for fordøyelsen, og for å sikre fuktighet i slimhinner og hud.