"Progesteron påvirker på mange måter kroppen og psyken samtidig"

Progesteron – før, under og etter overgangsalderen

1. Hva er forskjellen på østrogen og progesteron?

– Begge hormoner bruker steroider som byggesteiner, og deres funksjon er å regulere kvinnekroppen. Hormonene arbeider sammen på forskjellige tidspunkter i syklusen din, noen ganger er de ute av takt, og vi har dem i forskjellige konsentrasjoner i ulike livsfaser. De er ikke motspillere – de har supplerende effekt. Progesteron fungerer i et samspill med østrogen, forklarer gynekolog Ghada Risk El Saeidi.

2. Hvordan påvirker progesteron kroppen og psyken?

– Inntil nå har vi trodd at progesteron primært har stabilisert livmorslimhinnen etter menstruasjonen og i den andre halvdelen av syklusen, men det har vist seg at progesteron er en blekksprut som kan mye mer enn det. I dag vet vi at progesteron også er et nevrobeskyttende hormon. Det vil si at progesteron beskytter nevroner, eller nerveceller, i hjernen vår, og at progesteron kan bygge opp knoklene våre igjen. Progesteron stabiliserer også humøret vårt, og det har betydelig innvirkning på stoffskiftet og sørger for at det fungerer bedre. Det betyr at progesteron er et større multitalent enn vi tidligere har trodd. Vi har ikke vært så oppmerksomme på dette hormonet som vi burde ha vært. For eksempel virker progesteron også vanndrivende og motvirker væske i kroppen. Det virker mot brystspenninger, og er dermed avslappende, men det kan også virke for avslappende på for eksempel fordøyelsessystemet, og medføre forstoppelse. Progesteron påvirker på mange måter kroppen og psyken samtidig, sier gynekologen.

3. Hva skjer med progesteron i overgangsalderen?

– Forestill deg at vi har en konto med progesteron. Den faller faktisk lenge før vi kommer i overgangsalderen, og det vil si at kontoen blir drenert allerede i 30-årene. Mengden av progesteron faller. Derfor vil du også kunne oppleve symptomer i flere år opp til overgangsalderen. Det vil si at kvinner 30+ kan oppleve menstruasjoner som endrer seg, brystspenninger, humør svingninger og dårlig nattsøvn. For bare å nevne noen av de mange symptomene. Kontoen din er ikke lenger så fylt, og det påvirker balansen mellom progesteron og østrogen – som gir symptomer «in between». Dette begynner lenge før den fasen som kalles perimenopause, som kommer før menopause. Samtidig må vi ha en litt «arrogant» medisinsk definisjon på overgangsalderen, som lyder at du er i overgangsalderen når du har vært blødningsfri i ett år. Fordi vi trenger en GPS for å vite når vi skal reagere hvis vi begynner å blø igjen etter 12 måneder. Men definisjonen tilsidesetter de genene som fyller før, og derfor har vi bruk for å sette alle brikker inn i en større kontekst, mener El Saeidi.

4. Hvordan vet jeg at jeg har progesteron-mangel?

– Man kan ikke bare måle det og konstatere: Det er progesteron mangel. Du bør oppsøke en lege med stor erfaring og kunnskap om både hormoner og kvinner. Som leger må vi lære av kvinners symptomer i forbindelse med overgangsalderen, for vi må bare innrømme at vi ikke lærer dette på studiet. Jeg er derfor meget ydmyk og avhengig av å lære av de kvinnene som kommer med sine symptomer. Det må kombineres med informasjon jeg får fra en ultralydundersøkelse – jeg kan se hvor stor livmoren er, hvordan slimhinnen ser ut, og jeg kan undersøke blodgjennomstrømning i vevet og volumet i eggstokkene. Deretter spør jeg om overgangsalder symptomer. Som hetetokter og svettetokter selvfølgelig, men jeg spør også om hjertebank, tegn på tinnitus, svimmelhet, balanse, søvnproblemer, humørsvingninger, sosial fobi, økt selvkritikk, mer temperament og kort lunte. Alt dette er uttrykk for at jeg må undersøke to forskjellige hormonakser – progesteron og østrogen – og noen ganger også testosteron. Det kan også være hukommelsessvikt som er knyttet til fall av østrogen, som kan føre til at du glemmer PIN koden din, navnet på en kollega og så videre. I tillegg møter jeg tristhet og mangel på lyst til intimitet og sex. Urinveisproblemer og følelsen av å måtte tisse ofte, tørre slimhinner og muskelsmerter. Jeg spør om menstruasjonssyklusen, og det kan være litt tricky hvis kvinnen for eksempel har hormonspiral, for da må jeg bruke en skanner for å vurdere om kvinnen fortsatt ville hatt en syklus uten spiralen. Man kan forresten måle hormoner til tross for en hormonspiral, noe mange kvinner ikke vet. I tillegg bestiller jeg hormonprøver. Og deretter samler jeg verdiene med henblikk på et behandlingsforløp. Det vil si at mangelen på progesteron begynner mye før du får symptomer i perimenopausen. Så når du skal undersøkes for progesteron-mangel, måler jeg progesteron, østradiol, testosteron, stoffskiftet og vitamin D, og samler data om deg og dine overgangsalder-symptomer ved å stille en rekke spørsmål.

5. Hvordan finner jeg det mest egnede hormontilskuddet?

– Jeg vurderer på bakgrunn av blodprøver, kliniske undersøkelser, dine symptomer og din risikoprofil hvilket tilskudd som er mest egnet for deg. Jeg setter normalt kun i gang en to-ukers behandling for å teste om det eventuelt er en allergisk reaksjon.

6. Er det bivirkninger ved hormontilskudd?

– Det kan forekomme bivirkninger som svimmelhet, depresjon og en form for døsighet, hvor du kan sove, men ikke føler deg uthvilt. Væskeansamling og blodpropp kan også være bivirkninger. Det samme gjelder kvalme.

7. Hva gjør jeg i post-menopausen?

–Overgangsalder er en overgang, og etterpå avtar ikke alltid symptomene. Hvis du får en hormonbehandling og den avsluttes, får du en reaksjon som noen beskriver som «abstinenser». Det kaller vi i hormonterapi for rebound-effekt, som betyr at når du stopper, kommer symptomene tilbake med renter. Dette er noe mange ikke alltid er klar over. De tror at symptomene er borte etter en hormonbehandling. Derfor er for eksempel britene mer presise når de kaller overgangsalderen for «the change». Fordi du blir ikke den samme etter overgangsalderen. Progesteronens og østrogenets virkning er flettet mye inn i hverandre. For kvinner med livmor gjelder: Ingen behandling med østrogen uten progesteron, konstaterer Ghada Risk El Saeidi.

8. Og når er det for sent å få hormonbehandling?

– Det er et «vindu av muligheter» for kvinner i postmenopause. Er du i 50-årene, har normalvekt, har normalt blodtrykk, ingen diabetes og ingen hjerteproblemer, kan du begynne med en hormonbehandling inntil 10 år etter din siste menstruasjon. Den datoen bør du kjenne. Hormonbehandlingen inkluderer østrogen og progesteron. Med mindre du ikke har livmor, kan du få østrogen alene. Gir jeg progesteron alene, er det til en kvinne som fortsatt har menstruasjon. Det er viktig at kvinner får mer kunnskap om hvordan dette henger sammen, og det gjelder også potensielle risikoer forbundet med hormonbehandling. Jeg ønsker å gjøre det mulig for kvinner å kunne fortsette med hormonbehandling så lenge de selv opplever at det er forsvarlig. Hvis du kommer hit med en rekke symptomer, ønsker jeg å forstå for å kunne hjelpe deg på best mulig måte. Hverdagen din, arbeidstimene dine, søvn – hva er det som stjeler energi og påvirker livskvaliteten? Min oppgave er å gjøre deg klokere på muligheter, og på den måten gjøre deg i stand til å vurdere fordeler og ulemper før du overveier en hormonbehandling. Det er vesentlig å vite at hormonbehandling ikke er den hyppigste årsaken til brystkreft. Det er derimot overvekt, som gir 40 prosent økt risiko på grunn av østrogener dannet i fettvevet, forteller Ghada Risk El Saeidi.

9. Postmenopause og stadige symptomer - gjenkjenner du det?

– Både ja og nei. Jeg opplever at det blir oppfattet som mer akseptabelt å ha et symptom i forbindelse med overgangsalderen enn å ha en depresjon eller en psykisk lidelse. Jeg ser en økende tendens med kvinner i postmenopause, hvor jeg undrer meg over at de blir sendt videre til meg uten at det er utført tester for eksempelvis demens, ADHD og depresjon. Noen kvinner kan oppleve å få det bedre fysisk, mens de psykisk ikke får det bedre med en hormon-behandling. Derfor blir det tverrfaglige samarbeidet med egen lege, eventuelt psykiater og psykolog, også viktig. For det kan være snakk om enkelte underliggende faktorer som kan være den egentlige årsaken til at disse kvinnene ikke trives. Ingen spray eller gel med hormoner kan hjelpe hvis årsaken ligger et annet sted. Det gjelder for eksempel tristhet. Ting kan ha hopet seg opp gjennom flere år, og så skal det ikke så mange menopause-gener til før det hele velter. Dette må adresseres før man kan ta en beslutning om en hormon-behandling, understreker gynekolog Ghada Risk El Saeidi.