Her er en ordbok til overgangsalderen din

Listen over nye begreper er lang når det gjelder overgangsalderen. Her er en guide basert på ny nordisk forskning i overgangsalder, som gir deg alt du trenger til fasen som alle kvinner går igjennom.

Les det hele eller hopp ned til de emner som du er spesielt interessert i.

Begreper/ klimaterie, menopause, postmenopause

De vigtigste symptomer på overgangsalderen

Diagnose: Er du i overgangsalderen?

Hetetokter & svettetokter

Hormoner / østrogen, østriol, østron, FSH, gestagen, testosteron

Inkontinens og urinveisinfeksjon

Slimhinneforandringer, libido og vaginal astrofi

Studier og behandlinger av overgangalderen

Begreper: klimakterie, perimenopause, overgangsalder

… ... er ord som beskriver det samme: Årene rundt den siste menstruasjonen. Det kan være et langt oppløp til den siste menstrusjonen.

Mange av oss begynner å merke symptomer på forandringer i kropp og psyke i 40-årene. Noen av oss før vi fyller 40. I så fall betegnes det som prematur overgangsalder, og kan kreve en utredning med tanke på eventuell behandling. Oppsøk lege hvis dette gjelder deg.

Perioden frem til menopause kan strekke seg over flere år fra de første tegnene på nedsatt hormonproduksjon og frem til den siste menstruasjonen. I denne perioden er det vanlig å oppleve uregelmessige menstruasjoner som følge av nedsatt produksjon av progesteron pluss eksempelvis væskeansamling, ustabilt blodtrykk, tristhet, angst, uro eller irritasjon

Når produksjonen av østrogen også avtar, fører det til de klassiske plagene som eksempelvis hetetokter, hjertebank og søvnforstyrrelser. Du kan også oppleve uro, angst, konsentrasjonsproblemer, nedsatt hukommelse, økt irritasjon, nedsatt sexlyst og smerter i ledd og muskler.

Du kan oppleve faser med en midlertidig økt produksjon av østrogen, og i disse periodene kan du erfare å ha mindre plager. I den siste perioden i menopausen er det en stadig fallende produksjon av østrogen. Det betyr at symptomene kan bli forsterket og komme hyppigere.

Menopause

Menopause er betegnelsen for den siste menstruasjonen. Først et helt år etter den siste menstruasjonen vet du at det rent faktisk var den siste. På dette tidspunktet har du veldig lave nivåer av kjønnshormoner – primært østrogen og progesteron, og du kan godt gå ut ifra at menstruasjonen har opphørt. Det skjer for de fleste kvinner mellom 47 og 55 år.

Mangelen på østrogen kan gi tørre slimhinner i skjede og urinrør. Du kan oppleve smerter ved samleie, ofte være tissetrengt, ha problemer med å holde deg og få tilbakevendende urinveisinfeksjon

Postmenopause

Begrepet postmenopause dekker perioden etter menopause, der du fortsatt kan eksempelvis få hetetokter og svettetokter. Hver 5. kvinne har fortsatt symptomer fem år etter menopause, i postmenopause. Hos enkelte kvinner kan plagene vare i 10 år eller mer. I denne perioden innstiller kroppen din seg på de nye nivåene av kjønnshormoner.

Når produksjonen av østrogen har stoppet etter menopause, kan du oppleve å få tynne og tørre slimhinner. Dette kan dukke opp flere år etter siste menstruasjon, fordi østrogenmangel kan skje langsomt. Blant annet fordi østrogen fortsatt er lagret i cellene. Tørre slimhinner kan vare livet ut. Hvis slimhinnene fører til problemer, kan en lokal hormonbehandling kanskje hjelpe.

De viktigste symptomer på overgangsalderen

Vi opplever symptomer i overgangsalderen på forskjellige måter, i forskjellig omfang og med forskjellig styrke. Man regner med at 80 prosent opplever plager i ulik grad, mens cirka
20 prosent ikke merker så mye til overgangsalderen.

Blødningsforstyrrelser, hete- og svettetokter og slimhinneforandringer er tre symptomer som det skrives en del om. Men det er langt flere plager som kvinner kan slite med i overgangsalderen – både fysisk og psykisk – og som det i dag er langt mer fokus på enn tidligere. Eksempelvis søvnløshet, hjertebank, uro, manglende sexlyst, angst, tristhet og mye mer. Vi mangler fortsatt kunnskap om sammenhengen mellom overgangsalder og symptomer. Vi trenger mer kunnskap om kjønnshormoner, men vi vet at forholdet mellem østrogen og progesteron og balansen mellom østradiol, østriol og østron påvirker kropp og psyke.

Blødningsforstyrrelser

For mange kvinner er menstruasjon som ikke er normal, et av de første tegnene på at man er på vei inn i overgangsalderen.

Menstruasjonen kan begynne å avvike fra en regelmessig syklus på forskjellige måter. Du kan blø på uforutsette tidspunkter, menstruasjonen kan utebli helt, den kan bli kraftigere, den kan bli til en flekkblødning eller det kan være at blødningene kommer uten en eggløsning først.

Alt dette er normalt. Men du bør være oppmerksom på flekkblødninger og hvis du blør når du har samleie. Dette er viktig å få undersøkt av legen din eller hos gynekolog.

Diagnose: Er du i overgangsalder?

Hvordan vet du om du har kommet i overgangsalderen? Det starter sannsynligvis med at menstruasjonen begynner å endre seg og bli uregelmessig. Kraftigere, svakere, lengre, kortere – samlet sett annerledes enn normalt.

Startskuddet til overgangsalderen er ikke en absolutt vitenskap, og derfor kan man heller ikke fra ekspertenes side fortelle hvordan og når den begynner for akkurat deg. Utfordringen ved eksempelvis å ta blodprøver handler om at østrogenverdiene svinger kraftig i begynnelsen av overgangsalderen, og at dette varierer fra måned til måned. Man kan bruke ultralyd til å identifisere hvordan det står til i eggstokkene og fastslå hvor mange egg som er igjen. Men selv med denne kunnskapen kan det være vanskelig å fast slå nøyaktig hvor lenge østrogenproduksjonen fortsetter.

Man vet at noen kvinner får symptomer som eksempelvis hetetokter mens de fortsatt menstruerer, mens andre ikke merker noe før menstruasjonenene opphører helt. Og hos noen opphører de fra den ene dagen til den andre, mens andre kvinner erfarer at blødningene blir
sjeldnere, kan være borte i månedsvis og så komme tilbake igjen.

Man kan si at hvis du som 40+ opplever at kroppen din forandrer seg på en måte som ikke føles bra eller du ikke forstår, er det en god idé å ta en tur til legen. Du kan også være i perimenopause (perioden før overgangsalder), som kan pågå i årevis.

Hetetokter & svettetokter

Veldig mange kvinner i overgangsalderen opplever å få hetetokter i en eller annen grad. Det henger sammen med at du blir mer følsom overfor temperatursvingninger når østrogennivået resuseres i overgangsalderen.

Reguleringen av kroppstemperaturen kan komme i ubalanse. Den kontrolleres og reguleres av det termoregulatoriske senteret i hjernen – hypothalamus – der det mottas informasjon fra perifere termoreseptorer i kroppen.

Selv en liten temperaturstigning er nok til at kroppen vil prøve å kvitte seg med varmen. Det er en varmebølge som går gjennom kroppen og som oftest brer seg fra bryst til ansikt, hårfeste og eventuelt videre ut i kroppen. Hetetokter er generelt vanligst om natten, hvor de de kan stå i veien for en god nattesøvn.

Svettetokter er sjeldnere og kommer i kjølvannet av hetetokter. De skyldes en midlertidig økt blodgjennomstrømning, og det får kroppstemperaturen til å stige. Kroppen reagerer på temperaturstigningen ved å aktivere svettekjertlene, fordi svette avkjøler huden. En svettetokt er ofte kortvarig. Både hetetokter og svettetokter kan være ledsaget av uro og hjertebank.

Hormoner

Hormoner er potente, virksomme signalstoffer som normalt blir produsert av forskjellige kjertler i kroppen. Eksempelvis hypofysen, skjoldbruskkjertelen, binyrene, eggstokkene og bukspyttkjertelen. Disse signalstoffene fungerer som budbringere mellom forskjellige celler eller organer – og styrer utvikling og funksjon andre steder i kroppen enn der de har blitt dannet.

Hormonsystemet er enormt komplekst, og man kjenner ennå ikke til alle sammenhengene

FSH

FSH står for follikkelstimulerende hormon, og dannes i hypofysen. Det får follikkelen i eggstokkene til å vokse, og FSH blir brukt som mål for eggstokkenes kapasitet til å produsere eggceller. Høye FSH-verdier er et tegn på få eller ingen egg igjen, og dermed også et tegn på at du kan ha kommet i overgangsalderen.

Man mener dog at eksempelvis opphør av menstruasjon og din egen opplevelse av at noe er annerledes, er mer sikre tegn på overgangsalder. Akkurat som hormonet østradiol, kan også FSH variere betydelig i overgangsalderen, og er for eksempel avhengig av menstruasjonssyklusen. Det betyr at så lenge menstruasjonen kommer og går, vil også FSH verdien svinge.

Østrogen

Østrogen er en gruppe av hormoner. Det blir nemlig dannet tre typer østrogen i kroppen: Østradiol, østron og østriol.

Det mest virksomme av østrogenene er østradiol, som primært blir dannet i eggstokkene, men også i en mindre mengde i binyrer og perifert fettvev. Derfor vil det fortsatt være noe kjønnshormon igjen i kroppen etter overgangsalderen. Det er reseptorer av østradiol de fleste steder i kroppen. Hormonet styrer fett-fordelingen på bryst, hofter og lår, utviklingen av kjønnsorganer og fertilitet pluss oppbygningen av knokler og bindevev. Østradiol har dessuten flere funksjoner i hjernen. Eksempelvis øker østradiol konsentrasjonen og effekten av signalstoffer som serotonin, dopamin og noradrenalin, som spiller en rolle for hjernens aldring og sinnsstemning.

Østriol og Østron

Østriol er et svakere virkende hormon som blant annet styrker slimhinner,
skjede og urinveiene.

Østron har ikke en biologisk effekt i seg selv, men kan omdannes til østradiol
og østriol.

Ifølge lege, forsker og forfatter Lotte Hvas, er det for enkelt å tro at fallet i østrogennivået alene kan forklare den enkeltes kvinnes symptomer. Hormonsystemet er i seg selv komplekst, og utover det skal det være en viss balanse mellom de forskjellige hormonene – eksempelvis østrogen og progesteron. Andre hormoner påvirker også hvordan vi har det i overgangsalderen. For eksempel veksthormon, insulin og binyrebarkhormon. Det er bare nivået av østrogen og progesteron som har et bratt fall i overgangsalderen. Nivået av de øvrige hormonene faller gradvis i løpet av livet

Gestagener

Gestagener er en fellesbetegnelse for progesteronlignende hormoner. Gestagener er kjemisk forandrede progesteronmolekyler, som har en annen virkning enn det progesteronet som kroppen selv produserer.

Uregelmessige blødninger er ofte startskuddet på overgangsalderen, og skyldes en ubalanse mellom østrogen og progesteron. Derfor kan man i denne fasen av overgangsalderen bruke gestagener for å få tilbake regelmessige blødninger.

Testosteron

Det dannes litt av det mannlige kjønnshormonet testosteron i eggstokkene og binyrene. Når
nivået av østrogen faller, endrer balansen mellom kjønnshormonenene seg også.
Og derfor kan selv en liten mengde testosteron påvirke kroppen (og eventuelt sexlysten) og
være grunnen til at noen kvinner får kraftigere hårvekst på overleppen.

Inkontinens

Det er ikke bare slimhinnene i skjeden din som blir sårbare. Det samme skjer i urinrør og blære. Det er normalt å oppleve en eller annen grad av lekkasje på grunn av de forandringene som følger av en dalende østrogenproduksjon. Elastisiteten i bindevevet blir slappere, og det samme gjør muskulaturen i bekkenbunnen. Dermed er det ikke like tett som før. Derfor er det lurt å trene og styrke bekkenbunnen for å forebygge ufrivillig vannlating.

Urinveisinfeksjon

Urinrøret hos oss kvinner er bare rundt fire centimeter langt. Og den tynnere slimhinnen er mer sårbar og mindre motstandsdyktig overfor bakterier som fort kan bevege seg opp i urinrøret, inn i blæren og forårsake urinveisinfeksjon. Derfor kan hyppigere urinveisinfeksjoner være en konsekvens av forandringer i slimhinnene som antibiotika ikke nødvendigvis kan få bukt med. Gjelder det tynne slimhinner, hjelper en lokal hormonbehandling.

Slimhinneforandringer

Slimhinnene i både skjede og urinrør er veldig påvirket av hormoner, og symptomer fra slimhinnene dykker typisk opp noen år etter siste menstruasjon. Det betyr at det ikke er alle som forbinder disse symptomene med overgangsalderen.

De nå tynne og sarte slimhinnene kan bety at du får utfordringer med smerter når du har samleie. Noen kvinner opplever også en tendens til å pådra seg urinveisinfeksjon. Det er altså slimhinnene rundt skjede og urinrør som blir mer sårbare som følge av at kroppen produserer mindre østrogen.

Libido

Sexlyst! Libidoen kan bli utfordret i forbindelse med overgangsalderen. Dels kan plager som tørrhet, sårbarhet og irritasjon i slimhinnene nedentil føre til smerter og ubehag under samleie, og av de samme grunnene legge en demper på sexlysten.

Dels kan sexlysten være utfordret og desidert nedsatt på grunn av dalende hormoner som
østrogen og testosteron, som også påvirker sexlysten. Akkurat som humørsvingninger knyttet til den hormonelle uroen kan gå utover lysten. Kroppen skal venne seg til de nedsatte
nivåene og stabilisere seg. Libidoen kan dessuten være påvirket av at du kanskje ikke har samme følsomhet i skjede, kjønnslepper og klitoris, og kan derfor ha behov for mer eller annet enn normalt for å bli tent og merke lysten på sex.

Vaginal atrofi

Tørre slimhinner eller vaginal atrofi er en uttynning av slimhinnen i skjeden, som betyr at den går fra å være tykk og fuktig til å bli tynnere, sartere og tørrere. Denne endringen skjer som følge av
den fallende produksjonen av østrogen i eggstokkene.

Symptomer på vaginal atrofi er irritasjon i skjeden, som tørrhet, kløe, svie – og smerter under samleie.

Studier og behandlinger av overgangsalderen

WHI-studie

Står for Womens Health Initiative, og er en amerikansk undersøkelse der man følger kvinner som er delt inn i tre grupper. En av gruppene får østrogen- og gestagenpiller, enn annen kun østrogenpiller og den siste får hormonfrie piller. Dette for å finne fordeler og ulemper ved
systematisk hormonbehandling.

Undersøkelsen ble stoppet i 2002 av etiske grunner, fordi forskerne så at noen av kvinnene i gruppen som fikk østrogen og gestagen, fikk alvorlige bivirkninger. Hormonbehandling falt i en lang årrekke i hele verden. Etterfølgende undersøkelser har modifisert resultatene noe. Er du nysgerrig på dette, kan du finne mer informasjon om WHI-studiet på nettet.

I dag er det et mer nyansert eller differensiert syn på hormoner og systemisk hormonbehandling og de fordeler som er forbundet med å ta hormonbehandling i en periode hvis du er hardt rammet av overgangsalderen.

Ifølge lege Lotte Hvas vet man i dag

• at behandling med østrogen og gestagen er forbundet med en økt risiko for brystkreft.
• at behandling med østrogen alene er forbundet med en liten eller ingen endring i risiko for brystkreft.
• at risikoen for brystkreft stiger jo lengre behandlingen varer.

I dag anbefales en lavest mulig dose, men det er også avgjørende at behandlingen virker. Behandlingstiden er individuell

Planteøstrogener

... eller fytoøstrogener som planteøstrogener også kalles, er østrogenlignende stoffer som eksempelvis finnes i rødkløver, soyabønner og linfrø. De skal ha gjennomgått en gjæringsprosess og være fermentert for maksimalt opptak i kroppen. Planteøstrogener ligner kroppens østrogener så mye at de er i stand til å feste seg til østrogenreseptorene i kroppen, og på den måten fremkalle en østrogenlignende virkning.

Godt undersøkt er isoflavoner, som er en type av planteøstrogen som finnes i for eksempel rødkløver. Derfor vet man at fermentert rødkløver kan lindre hete- og svettetokter.

Lokal hormonbehandling

En lokal hormonbehandling er en behandling i underlivet med østrogen som man fører inn i skjeden, enten i form av krem eller stikkpiller, som du skal ta et antall ganger i uken etter legens anvisning. Behandlingen fås også som en østrogenholdig ring som du skifter selv hver tredje måned. Behandlingen hjelper med utfordringer i forbindelse med slimhinneforandringer i skjede og urinrør. Dette er en behandling for deg som opplever underlivsplager. Behandlingen er uten bivirkninger, og kan tas resten av livet.

Systemisk hormonbehandling

Systemisk hormonterapi er et hormontilskudd som virker både lokalt i underlivet og i resten av kroppen, og som kan hjelpe mot plager i forbindelse med overgangsalderen. Legen din vil typisk skrive ut en mindre dose og så prøve seg frem med det formålet å finne det rette dosen for deg. Behandlingen består av østrogenet østradiol. Enten alene eller sammen med
syntetisk progesteron (gestagen). En ren østradiolbehandling er for kvinner som har fjernet livmoren. Kvinner med livmor får også gestagen – enten som hormonspiral eller kombinert med østrogen.

Behandlingen fås i flere former, for eksempel som pille og plaster, og tidspunktet for igangsettingen spiller en rolle for behandlingen. Har du fortsatt menstruasjon, kan du ta et sekvenspreparat der innholdet av hormoner varierer i løpet av måneden. Eller du kan bruke et kombinasjonspreparat om du har hatt din siste menstruasjon. Dette kan legen eller gynekologen din gi deg råd om. Det anbefales å ta en pause fra systemisk hormonterapi i for eksempel en gang i året, for å se om overgangsplagene kommer tilbake

NHT

NHT står for naturlig hormonterapi, og er en behandling som er basert på vitenskapelige studier.
Hver behandling blir skreddersydd med utgangspunkt i hormonstatusen din, og er basert på forskjellige tester. Behandlingen inneholder typisk en plan for hvilke vitaminer, mineraler,
kosttilskudd og naturlige hormoner du kan ta for en sunn hormonbalanse.

Kosttilskud

Et kosttilskudd er ikke et legemiddel, men en konsentrert kilde til næringsstoffer eller andre stoffer som kan ha ernæringsmessig eller fysiologisk effekt. Og flere og flere av dem kan påvirke symptomer på overgangsalder.

Planteøstrogener fås blant annet i kosttilskudd. Det samme gjør melkesyrebakterier som kan hjelpe kroppen med opptaket av planteøstrogener. Magnesium hjelper mot overgangsplager. B-vitamin styrker det mentale, og humle og salvie ser ut til å dempe hetetokter på forskjellig vis. Dette er noen eksempler, og så er det jo ellers en kombinasjon av stoffer som utgjør det enkelte kosttilskuddet. Et godt sted å få råd og veiledning kan være i helsekostbutikken.