Derfor bør du droppe kveldsmaten

Du har ryddet opp etter middagen, og nå er det tid for å slappe av. Så du setter deg godt til rette med en bok, strikketøyet eller foran TV-en.

Men akkurat som vanlig, skjer det noe når du har satt deg ned. Tankene begynner å kretse – «er det ikke noe godt i kjøleskapet jeg har lyst på»?

Du trenger jo en eller annen godbit, det har du vel fortjent? Du reiser deg og sjekker kjøleskapet, mens du prøver å si til deg selv at du egentlig ikke har lyst på noe.

Etter å ha gått hvileløst rundt og prøvd å stå imot den gamle vanen, gir du likevel etter. Først etter å ha spist en håndfull mandler, et par kjeks, en skive med ost, eller litt sjokolade og frukt, klarer du å slappe av. Likevel har du en dårlig følelse. Du er oppgitt over deg selv, og helt stinn av for mye mat.

Mange mennesker har det på denne måten. Hvorfor klarer vi ikke å gå til sengs uten å spise kveldsmat, og ender med å overspise før leggetid?

Det finnes tre vanlige årsaker til at du overspiser om kvelden:

1. Kroppens behov er ikke dekket

Hvis du ikke har fått i deg nok mat i løpet av dagen, eller hvis fordelingen av makronæringsstoffene karbohydrat, protein og fett ikke er optimal, blir ikke kroppen fornøyd, og vil derfor be om å få mer.

Hvis du har feiltolket kroppens signaler i løpet av dagen, vil du få problemer når kvelden kommer. Risikoen for at du feiltolker kroppen på denne tiden av døgnet er stor.

En alminnelig feil er å spise for mye karbohydrater (f.eks. brød, poteter, pasta) i forhold til protein (kjøtt) og fett. Kroppen vil savne noe, og du vil oppleve dette savnet som sult.

Spiser du da karbohydrater om kvelden også, vil du fremdeles føle at du ikke har fått i deg nok, samtidig som du har stappet i deg altfor mye karbohydrater som deretter blir omdannet til fett og lagret på kroppen.

Fordeling av karbohydrater, fett og protein

Fordelingen i løpet av en dag skal være ca. 50 % karbohydrater, 30–35% protein og 15–20% fett, men hver av oss må kjenne etter og finne den beste balansen.

Tommelfingerregelen er at man skal føle seg vel etter hvert måltid, man skal føle at man er blitt tilført ny energi, og man bør ikke bli sulten igjen i de to–tre første timene etter et måltid.

Kanskje er det også andre av kroppens behov som du bør være oppmerksom på. Har du fått sovet nok? Har du rørt på deg? Hvilt deg? Hygget deg? Har du trukket pusten dypt? Har du strukket deg og kjent på kroppen din?

Når det fysiske er i orden, er du også i bedre psykisk balanse og kan lettere nøye deg med en enkel og liten lekkebisken om kvelden … eller kanskje du ikke har behov for noe som helst?

Hvis kroppen har fått det den trenger, vil du oppleve at du kan slå deg til ro om kvelden.

Ofte søtsug på kveldstid? Slik stopper du overspisingen

2. Vanens makt

Vaner er handlinger du har gjentatt så mange ganger at de er blitt automatiske. Noe du bare gjør uten å tenke over det. Og nettopp derfor er det viktig å passe på om de vanene man har, faktisk passer til hvordan man vil ha det, eller om de bør forandres på.

Vaner kan oppstå etter ganske få gjentagelser, men de kan også være eldgamle med røtter i familietradisjoner og gammelmodige leveregler.

Å gå til sengs uten kveldsmat var en straff i gamledager. Men det betyr ikke at du trenger å spise mer når det bare er noen få timer siden middag?

Trøstespiser du? Gå ned i vekt med mindful eating

3. Uro

Følelser av uro og bekymring er vanlig å dempe med mat. De følelsene henger uløselig sammen med den måten du tenker på – dine tankevaner.

Tanker handler om noe som har skjedd, eller om noe vi tror kommer til å skje. Om forandringer og forventninger, om skuffelser og bekymringer.

Det er tankene dine som skaper følelser som for eksempel glede, sorg, forvirring, sinne, ro og uro.

Slik endrer du tankemønsteret

La oss gjøre et eksperiment: Prøv å legge bort alle tankene dine akkurat nå. Tankene om fortiden legger du bak deg – og tanker om fremtiden legger du foran deg. Litt avstand fra deg selv, så du gir deg selv nok plass.

Juster gjerne fortidstankene, slik at de du gjerne vil huske, blir store og mest fremtredende, og de du ikke har lyst til å bli minnet om, blir små og ubetydelige.

Juster også dine fremtidstanker, slik at de alle er positive. Hvis du har noen bekymringer, så forestill deg hvordan det vil bli hvis alt går mye bedre enn du faktisk tror.

Lyst til å prøve mindfulness? Fem enkle øvelser - alle klarer!

Vend så oppmerksomheten innover i kroppen din. Vær bevisst på pusten din, og på det du kan se, høre og føle. Merk deg roen. Legg også merke til, hvor herlig dette føles, slik at du alltid kan vende tilbake til denne pausen fra dine egne tanker.

Hva er det du egentlig tenker på om kvelden – like før du tar den turen ut til kjøkkenet igjen? Tenker du på hva du skal gjøre i morgen og alt det du ikke rakk å gjøre i dag? På noe som noen sa eller gjorde eller på noe du selv har sagt og gjort?

Når de tankene kommer, skal du vende tilbake til din indre ro, og på den måten kan du klare å bryte dine tankevaner med å spise om kvelden. Gjør det bevisst, slik at du åpner opp for plass til nye og bedre vaner!