overgangsalder
Menopause:

I overgangsalderen må kroppen lære seg å fungere uten østrogen.

© Getty Images

Alt du trenger å vite om overgangsalderen

Dette skjer i kroppen din og slik takler du utfordringene overgangsalderen gir!

2. mai 2018 av Gitte Høj

Når du kommer i overgangsalderen og produksjonen av østrogen blir ustabil, kan de hormonelle svingningene nå nye høyder.

Her er gode råd til hvordan du får en lettere overgang!

Hva er overgangsalder?

Betegnelsen «overgangsalder» er navnet på de årene hvor eggstokkenes produksjon av de kvinnelige kjønnshormonene – østrogen og progesteron – blir mer ustabil og gradvis avtar.

Kroppen går fra et høyt nivå av østrogen til nesten ingenting.

I denne perioden må kroppen lære å klare seg uten østrogen. Det betyr at kroppen må finne en ny måte å fungere på, og det kan hos noen kvinner – ikke alle – gi forskjellige fysiske symptomer.

Hormonene svinger uregelmessig og nivået går mer opp og ned enn i den alminnelige mens­trua­sjonssyklusen.

Det betyr at du godt kan ha menstruasjonsblødninger og samtidig ha symptomer på overgangsalder.

overgangsalder kvinner
Er jeg i overgangsalderen?

Har du hetetokter og hormoner som svinger mer opp og ned enn i den alminnelige mens­trua­sjonssyklusen? Da er du kanskje i overgangsalderen.

© Getty Images

Når starter overgangsalderen?

Hvis du er som gjennomsnittet, skjer menopausen, som er tidspunktet for din siste menstruasjon, når du er rundt 52 år.

Overgangsalderen er årene opp mot menopausen, og varer også i ca. ett år etterpå.

Den hormonelle ubalansen begynner typisk 2–5 år før din siste blødning. Hos noen kanskje 5–10 år før. Hvis du slutter å ha mensen før du fyller 45 år, regnes dette som tidlig. Da bør du være oppmerksom på å få i deg godt med kalsium og D-vitamin for skjelettets skyld.

Noen kvinner kommer plutselig i overgangsalderen på grunn av medisinbruk, eller hvis de f.eks. får fjernet eggstokkene på grunn av sykdom. Røyking kan medføre at du kommer tidligere i overgangsalderen.

Hva er tidlig overgangsalder?

Noen kvinner kan komme i overgangsalderen tidligere enn andre, ofte i 40-årene. Østrogen og progesteron er de to hormonene som styrer menstruasjonssyklusen. Østrogenproduksjonen er relativt lik i de to 14-dagersperiodene før og etter eggløsning, mens progesteron kun produseres etter eggløsning, og sørger for å balansere østrogenets stimulerende effekt på livmorslimhinnen. Nå viser det seg at mange kvinner helt ned i 20-årsalderen kan ha sykluser uten eggløsning. Da produserer ikke kroppen progesteron, og østrogenet overstimulerer livmorslimhinnen. Det kan resultere i kraftigere mens, væskeansamlinger i kroppen og ømme og hovne bryster. Det siste er så vanlig at det ikke regnes som et symptom, men er en klar indikasjon på hormoner er i ubalanse, forklarer lege Leif Ins, som har jobbet med for tidlig overgangsalder i over 20 år.

Unngår du kronisk stress og jobber med stressmestring, kan det være gode tiltak for å unngå å komme i for tidlig overgangsalder.

Dette kan gi tidlig overgangsalder:

  • Arv - Kom din mor eller søstre tidlig i overgangsalderen? Da er det stor sjanse for at du gjør det også.
  • Operasjon - Kvinner som har fjernet eggstokker eller livmor komme ri tidlig overgangsalder
  • Sykdom - Cellegiftkurer eller strålebehandling av bekkenet gir tidlig overgangsalder, Autoimmune sykdommer kan også ramme eggstokkene og føre til uteblitt mens og deretter tidlig overgangsalder.
  • Helsehistorie - Har du ikke født barn, er svært tynn eller lever som vegetarianer, er det også større sjanse for å komme tidligere i overgangsalderen.
  • Røyking - Røykere kommer i gjennomsnitt to år tidligere i overgangsalderen.  
overgangsalder symptomer
Symptomer på overgangsalder:

Kroppen er i stor endring, og symptomene kan oppleves veldig ulikt fra kvinne til kvinne. Hetetokter og endring i blødningene er vanlige symptomer på overgangsalderen.

© Getty Images

Hva er symptomene på overgangsalder?

Det er veldig individuelt hvordan vi merker overgangsalderen. Det avhenger av hvem du er, livsstil og arveegenskaper.

Omtrent en tredjedel får ingen problemer, en tredjedel merker forandringer det går an å leve med. Den siste tredjedelen får så store problemer at de ikke fungerer normalt.

En av de første forandringene vil være at blødningene forandrer seg. Syklusen din kan bli kortere eller lengre, og blødningene kan bli kraftigere.

En del kvinner opplever at den indre termostaten blir ustabil, og de får hete- og svettetokter. Urolig nattesøvn er et annet alminnelig symptom.

Mange kjenner muskel- og leddsmerter, mens tørre slimhinner kan gi symptomer som ligner blærekatarr, tendens til sopp og smerter ved samleie.

Vanlige symptomer på overgangsalder:

  • Hodepine og migrene
  • Søvnproblemer
  • Dårligere syn
  • Tynnere og mattere hår
  • Tørr hud
  • Hete- og svettetokter
  • Ledd- og muskelsmerter
  • Lett for å legge på deg
  • Blærekatarr
  • Blødningsforstyrrelser
  • Tørrhet i skjeden

Hvorfor kommer jeg i overgangsalderen?

Den store forandringen skjer i eggstokkene dine. De er en slags hormonfabrikk. Det er i cellene rundt eggene dine at det dannes østrogen. Du har bare de eggene du ble født med, og på et tidspunkt går du tom, og da begynner det å skje noe.

Østrogennivået følger syklusen din, og med færre egg avtar eggstokkenes produksjon av østrogen.

Manglende eggløsning gir f.eks. uregelmessige blødninger.

Kanskje lurer du på hvordan en svingende østrogenproduksjon og mangel på østrogen kan forårsake så store problemer som noen kvinner opplever.

Husk at du har østrogenreseptorer i stort sett alt vevet og i alle organer i kroppen din. Det er forklaringen på hvordan det kan få så store utslag å mangle dette hormonet. I tillegg virker østrogen inn på dannelsen av serotonin i hjernen, og serotonin er et signalstoff som blant annet har ansvar for å regulere humøret ditt. Østrogen hjelper deg til å produsere mer serotonin, og derfor kan dette påvirke både humøret og det mentale overskuddet når nivået faller.

Hva nå?

Du bør være oppmerksom på at du nå på flere måter kan være mer mottagelig for sykdom. Østrogenet beskytter nemlig kroppen. Blant annet knokler og blodomløp.

Du kan beskytte kroppen din mot tap av kalsium og blodårene mot forkalkning ved å mosjonere og å spise sunt og variert.

Det er aldri for sent å begynne, men har du hatt en sunn livsstil mesteparten av livet ditt, har du allerede et forsprang. Ellers er det nå viktig å sette i gang.

Noen kommer seg enkelt igjennom overgangsalderen, men de aller fleste opplever moderate til uutholdelige plager. Hvis hverdagen blir vanskeligere på grunn av kraftige symptomer, kan du overveie om du i en periode har behov for et hormontilskudd. 

Hormontilskudd og risiko

Dårlig nattesøvn, hetetokter, vekslende humør og manglende overskudd kan behandles på flere måter. Den tidligere så konvensjonelle behandlingen med hormontilskudd har vært gjenstand for en del diskusjon det siste tiåret. Hormontilskudd var veldig i skuddet i ganske mange år, for senere å bli frarådet på det sterkeste fra flere hold.

I dag ser man mer nyansert på saken, og mener at noen kvinner likevel kan ha nytte av slik behandling, mens andre ikke har det. Det bør nøye overveies i samtale med lege.

Holdningen blant noen eksperter er at tidspunktet for behandlingen er viktig. Blant annet mener Cynthia Stuenkel ved et universitet i California at yngre kvinner, de mellom 50 og 59 år, kan ha nytte av hormonbehandling. For dem er det mindre risiko ved den konvensjonelle behandlingen med hormontilskudd, mens eldre kvinner derimot bør tenke seg om en ekstra gang. Anbefalingen fra Stuenkel går ut på at hormonbehandling etter som årene går bør basere seg på det man vet i dag om fordeler og ulemper – og dermed også på en individuell betraktning hvor man ser nøye på den enkelte kvinnes helse og livskvalitet.

Kilder: Medicalxpress.com, sciencenews.org, «Fri meg for flere hedeture» av Søs Wollesen

Humørsvingninger og depresjon

Vær oppmerksom på at humørsvingninger hos noen kvinner i enkelte tilfeller kan utvikle seg til noe mer seriøst. Fordi noen av oss er mer sårbare overfor kraftige fall i humøret, har det derfor også større innvirkning på deres psykiske helse og kan i verste fall utvikle seg til alvorlig depresjon. Ta en prat med fastlegen hvis du opplever drastiske forandringer i humøret ditt.

Kanskje er du også interessert i...