Lisbeth Pettersen: Å starte på nytt

Det er søren ikke lett å holde seg lys til sinns når fanden er løs. Koronatrusselen er overalt. Den surkler ikke bare i luften. Den blander seg i alle samtaler, fyller nettet, og nyhetskanalene.

Enkelte journalister glemmer kunsten å formidle uten å besudle budskapet til med egne følelser. Blomstrende adjektiver fyller ørene og hodet: grusomt, forferdelig, redselsfullt. Akkompagnert med dramatisk akk og stønn. 

Men det er fint lite vi kan gjøre med virkeligheten, og det du ikke får gjort noe med, har en tendens til å akkumulere stress på innsiden. 

Og det vi tar inn om dagen, følger videre inn i natten. Kanskje du våkner med en vond følelse. Tankene søker, hva er galt? Viruset! De døde, svettende partiklene som blir levende i nærkontakt med slimhinner. 

Hjernen gjør sitt beste om natten for å vaske bort problemene tankene har dvelt ved i løpet av natten for å vaske bort problemene tankene har dvelt ved i løpet av dagen. Når søvnen tar oss, setter den i gang med storrengjøring. En lignende renselsesprosess skjer når vi mediterer. 

Dramaet som pågår skal fortsette ut året, sies det. Minst. Vi kan ikke gjøre noe fra eller til, det som skjer det skjer, men vi kan hjelpe oss selv ved å tilpasse oss. Endre oss litt fra innsiden. Styrke oss mentalt. Følge nøye med på hva som skjer inni oss. I kropp og sinn. Slippe, og begynne på nytt. 

Hjernen min liker å være hyper. Den elsker action, drama og ekstreme utfordringer. Den kan slite meg ut, suge all enerigen ut av kroppen - om jeg gir den lov. Skolten forsøker å forføre meg med tanker som "du bør tenke på alt det skumle som skjer, for å tenke gir deg kontroll." 

Nei, svarer jeg. Hold nå kjeft. Kroppen min er 63. Den verken tåler eller trenger alt det der. Dessuten gir ikke dveling ved elendighetenes scenarier kontroll på noe som helst. Kanskje det motsatte. Vi kan miste vettet. 

Så jeg minner om hvem som er sjefen. Tankene er tjenere. Jeg bestemmer. Og akkurat nå vil jeg fylle øyeblikket med rolig musikk. Nyte en kopp te. Eller dra frem yogamatta og ta planken. 

Gjennom årene har jeg beskrevet et antall meditative teknikker i denne spalten. Metoder hentet fra zen, fra buddhisme, og Oshos aktive meditasjoner. Små triks og innsikter som har hjulpet meg. Og som kan hjelpe deg.

En annen god kilde er mystikeren Eckhart Tolle. Han forklarer enkelt hvordan vi kan flytte oppmerksomheten fra det springende, tenkende sinnet og ned i kroppen som alltid er til stede i nået. (Hvis du ikke har lest noe av Tolle, kan jeg anbefale boka «Det er nå du lever».)

Han minner om at vi ikke kan forandre virkeligheten, men at vi kan påvirke vår opplevelse av virkeligheten. Han minner om at det finnes et stille midtpunkt. En glipe mellom fremtid og fortid, dit tanken ikke når. Det som kalles her og nå.

Fra dette spacet, nået, kan vi oppleve avstand til tanker og følelser. Her inne er vi ikke så styrt av hodet. Her inne kan vi finne hvile. Stillhet. Kanskje bare glimtvis, med øvelse i lengre perioder. Oppholdene i nået gir næring og klarner tanken. Eckhart Tolle beskriver hvordan vi kan komme ut av fryktladde tanker ved å styre oppmerksomheten bedre. Bare prøv: Lukk øynene og flytt fokus fra tankene til innsiden av hendene dine. Sitt stille og kjenn hvordan energien beveger seg i håndflatene. Bli der.

Om du kjenner den lille vibrasjonen av energi i hendene, er det en begynnelse, sier Tolle. Da evaporerer tankeverdenen for en stund. Noen øyeblikk. Du er i gang.

Selv registrerer jeg hvor påståelige tankene mine kan være. For eksempel om fremtiden. Sist jeg var på meditasjons-retreat i India, tenkte jeg «aldri mer!». Den forurensede luften. Søppelet. Støyen fra trafikken. Smog og overbefolkning. Jeg tenkte at dette bare kommer til å bli verre. Trist, for jeg elsker India.

For noen dager siden leste jeg en oppdatering på Facebook fra en ung venn. Han beskrev sitt nye liv i Delhi. At han for første gang kan gå tur i lyset fra månen. Smog og forurensning er borte. At han hører fuglene synge fra trærne. Ser naturen utfolde seg. At himmelen er blå. Hvor ekstatisk det er å trekke inn ren luft.

Dette skjer parallelt i verden. Vi oppdager naturen på nytt. Spørsmålet er om menneskeheten vil protestere når den gamle industrien, som forurenser, bråker, og tar liv, starter opp som før? Eller har vi som befolker kloden lært noe om det tapte?

– Verden formes på nytt nå, og vi kan velge hvordan. Det er nå regjeringene bestemmer hvem som skal nyte godt av krisepakkene, det er nå overvåkingsteknologien rulles ut og det er nå internasjonale samarbeid etableres, sier bestselgerforfatter Yuval Noah Harari til NRK. Han er kjent fra bøkene «Sapiens – en innføring i menneskehetens historie» og «Homo Deus – En kort historie om i morgen». Fra selvisolasjon hjemme i Israel, ber Harari alle om å engasjere seg i det som skjer.

– Det er ekstremt viktig å følge med, ikke bare på tall over smittede og døde, men på de politiske beslutningene som tas nå. Det er nå vi bestemmer hvordan verden vil se ut etter krisen. En ny global orden tar form nå, sier han.

Harari har selvfølgelig rett. Hvis vi ikke drukner oss i tankespinn og destruktive følelser, men følger våkent med, har vi en sjelden mulighet til å bidra til en bedre verden.