Lisbeth Pettersen: Livsviktig optimisme

En studie som trekker denne heftige konklusjonen ble nylig publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences. Og det viser at optimistiske mennesker lever gjennomsnittlig 11 til 15 prosent lenger enn folk som ser mørkt på livet. 

Lewina Lee, forskeren fra Universitet i Boston som står bak undersøkelsen, sier til CNN at forklaringen kan handle om at optimister har lettere for å sette seg mål og en selvtillit som gjør at de når målene sine, noe som kan virke direkte inn på helsen. For eksempel legge om kostholdet eller sette i gang med en sunn aktivitet. 

Tidligere studier har også vist at optimisme er en viktig psykologisk komponent for bedre helse, men betyr det for eksempel at kreftpasienter lever lenger hvis de er optimister?

Nei. Kreftpasienter som tror de skal klare å bekjempe sykdommen, lever ikke lenger enn de som har gitt opp håpet, ifølge en undersøkelse som ble publisert for noen år siden i tidsskriftet Cancer. De mer enn tusen pasientene som deltok her, hadde sammenlignbar kreft og fikk lignende medisinsk oppfølging under sykdomsforløpet. 

Ifølge Forskning.no var dette trolig den største undersøkelsen av sitt slag noensinne. Pasientenes mentale tilstand og sinnsstemning ble nøye kartlagt gjennom standardiserte skjema hvor pasientene graderte enighet i utsagn som «jeg har gitt opp håpet i kampen mot sykdommen» eller «jeg er stolt over hvordan jeg takler sykdommen». 

Mer enn halvparten, 646 av deltagerne, døde mens studiet pågikk og konklusjonen var entydig: Pasientene som ga uttrykk for optimisme hadde verken større eller mindre sjanse for å overleve enn de som hadde gitt opp håpet. Dødeligheten var like stor. Sinnsstemningen hadde altså ingen betydning for selve sykdomsforløpet og utfallet. 

Vi kan neppe tenke oss frisk fra alvorlig sykdom, men på den annen side, de som trodde at de kom til å overleve hadde sannsynligvis bedre livskvalitet under sykdommen enn pessimistene. 

Evnen til å tenke positivt er delvis genetisk, men flere studier har vist at utgangspunktet som vi fødes med kan videreutvikles. Har du et medfødt musikalsk talent, blir du opplagt bedre av å øve. Og hjernen er formbar, du kan trene den opp til å se lysere på livet via ulike disipliner, meditasjon og kognitiv terapi. 

Mye av det som skjer i hodet er ubevisst. Hverdagen styres i stor grad av automatiske tanker. Gjentagende tanker. Vanetanker. Og det vi tenker påvirker følelsene våre i optimistisk eller pessimistisk retning.

Gjennom å observere egne tanker kan vi bli oppmerksom på hva tankene faktisk holder på med i bakgrunnen mens vi jobber, møter venner eller prøver å få sove.

Og når vi blir bedre kjent med tankene våre og holdningene de representerer, så blir forandring mulig. Vi kan justere litt. Påvirke negative tankesett i en mer positiv retning. Vi kan sjekke oss selv hyppigere og flytte fokus når det trengs. 

Det er ikke lett å endre tankemønster direkte. Sinnet, «the mind», er fullt av grøfter og spor som gjør at vi lett faller tilbake til gamle mønstre og (u)vaner. Det blir lett slik at den ene tanken tar den andre.

Når vi bruker meditasjon gir vi oss selv små pauser fra tenkingen. Vi lander på små hvileskjær, og får noen stille sekunder som gjør det mulig for tankene å skifte spor. Det handler ikke om å slåss med tanker og følelser, det er nok å observere. 

Vi kan også endre sinnsstemning ved å gjøre noe konkret: Gå en tur. Snakke med en venn. Lytte til musikk. Danse. Se verden fra en annen vinkel – bokstavelig talt. 

Menneskesinnet er ingen sannhetsmaskin. Det er en biocomputer som kan falle i «transe» og blir uoppmerksomt. Stillhet rengjør maskineriet. Når vi lufter tankene gir vi rom for andre, kanskje mer optimistiske tanker.

I sårbare perioder, akutte kriser eller under sykdom blir det spesielt viktig at vi bruker tiden klokt og ikke lekker energi. I slike situasjoner kan meditasjon og mindfulness være effektive verktøy. Teknikkene gjør det ikke nødvendigvis positivt, men de hjelper å roe ned dramatiske tanker og gjør det lettere å akseptere situasjonen. 

Å akseptere noe betyr ikke å gi opp – det betyr bare at vi slutter å slåss mot noe vi ikke rår over.

Hvis du vil lære mer om meditasjon og mindfullness kan jeg anbefale mine videoer med min personlige erfaring med mindfulness-verktøy under kreftsykdom og andre kriser:

Siden finner du her

En annen opplagt sak du kan gjøre for å bli mer positiv til sinns, er å omgås positive mennesker. For følelser smitter. Du skal ikke være mange minutter sammen med en irritert person, før du kjenner maur under egen hud. Vonde følelser kan være like smittsomt som influensa. Kanskje begynner de ved frokostbordet og spres videre på arbeidsplassen. 

Det er lett å glemme, men hver enkelt av oss kan ha betydelig innflytelse på følelsene til dem rundt oss. Vi kan enkelt påvirke – eller selv bli påvirket i positiv eller negativ retning.

Er du pessimist? Kanskje du kan sette av mer tid til deg selv og finne tilbake til optimismen?