Jeg ønsker at den dagen jeg går inn i et forhold, så blir det for alltid. At det blir lykkelig og godt! Det er vel det andre også ønsker, og det er kanskje alt det vi egentlig ønsker oss. Et godt stabilt forhold, som er der som en klippe. Og når vi er svake, er det en annen person som gjør oss sterke.
Gjensidig respekt og frihet
Jeg har sett noen fellesnevnere hos de menneskene jeg har intervjuet, og det jeg har sett, er gjensidig respekt for hverandre. For hverandres forskjeller, og for hverandres drømmer og ønsker. Og så har jeg sett frihet. Det at man gir hverandre frihet til å kunne utvikle seg, til å kunne dra på den reisen alene, eller å finne ut at man kanskje vil ha en annen jobb, eller en annen måte å leve på. Og de har godtatt at den andre vokser i forholdet, uten å være redd for at det betyr at de som par vokser fra hverandre.
Jeg synes at det er utrolig interessant og veldig fint å se par som velger å bli gamle sammen, som fortsatt holder hender eller gir hverandre beundrende blikk. Jeg blir så rørt av det, hvordan kjærligheten kan vokse seg så sterk over mange år.
Kjærligheten må pleies
Jeg tror også at dette starter helt fra begynnelsen av, for de som jeg har intervjuet har hatt en sterk kjærlighet og en forelskelse helt fra starten, som har vedvart og blitt. Men det trenger ikke bare å være slik, kjærligheten kan også vokse frem og bli stor og sterk, nesten som et tre som får rikelig med vann og næring.
Den vakreste beskrivelsen så langt, er et gammelt ektepar som fortalte meg at ekteskapet deres var som et byggverk som aldri ble ferdig. At de hadde stillaset oppe og at det aldri ble tatt ned, fordi det var alltid, alltid noe som skulle flikkes på, ordnes og forskjønnes. Og sånn er det med langvarige forhold, tenker jeg. Det er en skjør plante som trengs å vannes med kjærlighet og stelles med tålmodighet – og glede seg over, hver dag.
