smårettsmetoden oppskrift
© Tommy Andresen / Forlaget Press

Dette er smårettmetoden og derfor er det den "nye" måten å spise på

Se for deg en kombinasjon av hotellbuffé, selskapskoldtbord, tapas og tacofredag. Da har du smårettmetoden.

20. oktober 2022 av Bjørnhild Fjeld

Tenk deg tacofredag: Hva er det som gjør dette måltidet så harmonisk og perfekt? Jo, alle forsyner seg av det de liker og alle er dermed fornøyde. Slik kan det være hver eneste dag, så lenge du serverer småretter, mener Helle Øder Valebrokk, matskribenten og bloggeren som i høst kommer med boken «Litt av alt». 

Helle mener nordmenn flest er opphengt i tanken om middagstallerkenen: Fatet som skal romme hele måltidet, hvor alle elementene må passe sammen, alt skal være ferdig helt samtidig – og alle er tvunget til å spise det samme. 

– Veldig mange andre steder i verden spiser de ikke sånn. De lager i stedet småretter som alle kan forsyne seg av. Vi har for eksempel meze fra Midtøsten, italienske antipasti eller tapas og pintxos fra Spania. 

Sånn kan vi også spise i Norge, mener matskribenten, som alltid har likt konseptet koldtbord og buffé, og følelsen av å kunne gå rundt bordet og plukke det du har lyst på fra et overdådig tilbud.

Nederst i artikkelen finner du lenker til 3 fantastiske og enkle smårett-oppskrifter som bør prøves ut!

Helle Øder Valebrokk

  • Alder: 50. 
  • Familie: Ektemannen Erik. 
  • Bor: I Oslo. 
  • Yrke: Frilansjournalist og forfatter med mat og reise som spesialfelt. 
  • Nettsted: helleskitchen.org. 
  • Aktuell: Med kokeboken «Litt av alt», Forlaget Press.
smårettsmetoden

NY MATVANE: Helle Valebrokk vil med den nye boken sin inspirere oss alle til å velge småretter i stedet for kun én rett på bordet.

© Tommy Andresen / Forlaget Press

Til vanlig pleier Helle å reise verden rundt og plukke det beste fra ulike matkulturer – med restaurantopplevelser som hun skriver om på bloggen og i andre medier. Men de siste par årene har vi som kjent hatt pandemi, og verken reiser eller restaurantbesøk var mulig på lang tid. 

– Det som skjedde hjemme hos oss, var at vi begynte å bruke lørdagene på å gå rundt i byen og kjøpe forskjellige råvarer fra hele verden. Vi endte opp med å kjøpe litt av hvert, slik at vi kunne spise litt av alt. Dermed ble det ofte mange småretter på bordet i stedet for én stor middagstallerken, forteller hun. 

Etter hvert kom ideen om å ta alle disse impulsene videre i en kokebok. Resultatet har blitt boken «Litt av alt», der Helle har komponert og testet ut alle rettene selv. 

– Jeg sto på kjøkkenet og lagde 200 matretter på 11 dager. Jeg sto opp grytidlig hver dag for å lage ferdig mat før fotografen kom, forteller hun. 

Boken er delt inn i kapitler ut fra hvilke hovedingredienser de er basert på, som grønnsaker, egg, fisk og brød.

– Hva mener du er den store fordelen med smårettmetoden? 

– Det er enklere å spise mer variert, og få inn mer grønnsaker i måltidet. I stedet for å bli litt kjedelig tilbehør, kan grønnsakene løftes frem i en egen smårett. Jeg tror også at du får en bedre stemning rundt matbordet, og mindre «gnål», fordi noen ikke liker det ene eller det andre. 

Kokebokforfatteren har ikke barn selv, men har tro på at smårettmetoden kan gjøre sitt til å unngå konflikter og dårlig stemning når barnefamilien skal spise middag. 

– Jeg er selv vokst opp med at jeg måtte spise opp alt. Jeg måtte pent sitte ved bordet, noen ganger i flere timer, til jeg hadde spist. Jeg synes tvang er en dårlig strategi for å få barn til å spise, sier hun. 

Når alle er sultne og slitne etter skole og barnehage, kan du for eksempel starte med å servere noen grønnsaksstaver med dipp. Så kan du fylle på med flere retter etter hvert – det er ingen lov som sier at alle rettene i et måltid skal være ferdige samtidig.

Les også: Slik lager du deilige proteinrundstykker

Helle bruker også smårettmetoden som et tips til å bruke opp rester. Det å unngå matsvinn er viktig både for lommeboken og ikke minst for miljøet. 

– Kanskje du har tre litt slappe gulrøtter i kjøleskapet. Ikke nok til et helt måltid, men kan fint bli en smårett. Ett kyllingbryst som er til overs, kan stekes og skjæres i skiver, så er det en smårett, tipser hun. 

Hjemme hos Helle og mannen Erik kan et smårettmåltid for eksempel bestå av en salat eller to, en potetrett, en rett med belgfrukter, kjøtt eller fisk, brød og et par sauser. 

– Tenk tre–fire småretter til hverdags, og sju-åtte til en helg med gjester. 

Som med taco serverer du smårettene i små skåler – og de trenger absolutt ikke å tilhøre det samme, matchende serviset. 

– Bruk det du har. Kanskje du har noe gjemt innerst i skapet som du aldri bruker – få det frem og sett det på bordet. 

smårettsmetoden

SPENNENDE HANDLETUR: – Kjøp inn litt av hvert, så kan du spise litt av alt, anbefaler Helle.

© Tommy Andresen / Forlaget Press

Smårett-entusiasten har ingen tro på at vi kommer til å kutte ut den tradisjonelle middagstallerkenen og spise småretter hver dag – men kanskje en gang i uken? 

– Mannen min og jeg har innført noe vi kaller «lyxmandag». Mandag er som kjent en kjip dag. Da finner vi frem rester, legger på nye tallerkener, legger kanskje til en rett eller to – og så har vi et helt nytt og spennende måltid. Det er slike grep jeg gjerne gjør for å gjøre hverdagen til en fest, sier hun. 

Smårettmetoden passer dessuten minst like bra til fest, som til hverdags. I stedet for at du svetter over grytene for å lage en perfekt treretters middag, kan du gjøre klart mange småretter på forhånd – og la gjestene forsyne seg selv av det de liker og har lyst på. Grupper rettene etter de hovedingrediensene de er basert på, som for eksempel grønnsaker, egg, fisk og sjømat, kjøtt, kylling og brød. 

– Blåskjellrettene er nok de jeg selv lager oftest, det er jo så godt! 

Helles smårett-tips

Tenk helhet: Smårettene du serverer, skal passe sammen, og alle rundt bordet skal være mette og fornøyde når dere er ferdige 

Ta hensyn: Hva liker gjestene dine? Tilpass rettene til om det er middag til barnefamilien eller venner som kommer på besøk. Er noen allergiske? Eller vegetarianere eller veganere? Fordelen med småretter er at du kan servere litt av alt, og det er enkelt å unngå det du ikke tåler eller ikke liker. 

Tenk på det du har i skapet: Sjekk hva du har i kjøleskapet og kjøkkenskapet før du bestemmer menyen? Er det rester, råvarer eller ingredienser du allerede har stående som du kan bruke? 

Tenk gjennomførbarhet: Får du til å lage dette på den tiden du har tilgjengelig? Kan de ulike rettene lages samtidig på en enkel måte? 

Juks når du trenger det: Gode halvfabrikata, hermetikk, skinker, oster eller ferdigkjøpte retter kan være akkurat det du trenger for å få smårettbordet ferdig i hverdagen. 

Begrens deg: Det kan være fristende å servere mange retter, men kanskje måltidet blir bedre totalt sett om du konsentrerer deg om litt færre retter?

Les også: 5 kalorifattige oppskrifter med kun 5 ingredienser

Disse 3 smårettoppskriftene bør prøves ut

Du vil (garantert) også like

Kanskje er du også interessert i...