Det er forsket en god del på hvordan strikking, men også annet håndarbeid, påvirker menneskets psyke og velbefinnende.
Og forskerne har kommet til de samme konklusjonene som zen har fortalt oss i flere årtusen: Ja, det er sunt å samle fokus. Roe tankene. Du kan strikke deg ut av depresjoner, sjalusi, raserianfall og ensomhet.
I den internasjonale samlestudien «Knitting and Well-being», er strikkingen nøye gått etter i sømmene. Rapporten viser hva praktisk arbeid gjør med oss. Over 3000 strikkere fra 31 land bekrefter at et garnnøste og to pinner kan løse floker som hodet ikke klarer på egenhånd.
87 prosent av deltagerne som led av depresjoner, mente at strikkingen fikk dem til å føle seg gladere. Over 50 prosent kjente seg ikke bare gladere, men mye gladere med et strikketøy mellom hendene.
Mindre smerte og bedre hukommelse
En annen studie viste at blant mennesker med kroniske smerter, følte 88 prosent at de ble bedre til å håndtere smertene. Vi vet at stress kan forsterke smerter, og siden strikking reduserer stressnivået i kroppen, minsker også opplevelsen av smerte.
En annen studie fra Milano-Bicocca-universitetet viste at hjernen har problemer med å oppfatte smerte når vi strikker, fordi sinnet forvirres av at hendene kontinuerlig krysser hverandre ved kroppens midtpunkt.
Spill og hjerneaktiviteter som holder skarpt fokus på ett område, kan også redusere tendensen til å gjenta vonde minner fra traumatiske opplevelser. En studie utført ved universitetet i Oxford, viste at ti minutter med spillet Tetris minsket mengden av flashback. Årsaken blir forklart med at når både hender og syn er opptatt, så oppholdes også hjernen og har dermed ikke tid til å føle så mye. Av samme grunn ble strikking brukt som terapi etter første verdenskrig for soldater med nerveproblemer.
Strikking samler tankene rundt noe. Vi legger en plan, vi følger den tålmodig og vi holder konsentrasjonen på et lite område. Som en bieffekt blir også hukommelsen bedre.
Strikking som meditasjon
Som om ikke det er nok viser også forskningen at repetitive øvelser kan få oss «i flyt», inn i «sonen» som gjør at ting går av seg selv: Vi gjør det vi skal uten å la oss forstyrre av uvedkommende tanker.
Strikking og håndverk er form for praktisk meditasjon. Vi bruker kroppen til å roe ned tankene. Gjennom fullt fokus på det hendene gjør, får tankene mindre å bale med. Mindre kapasitet til å produsere plagsomme tanker. Sinnet samler seg om et lite område, og vi blir spart for mye av det vanlige fjaset tanker ellers holder på med.
For hvor er det normalt problemer oppstår? Ikke i stortåen eller et kne. Det meste har sin opprinnelse mellom ørene. På godt og vondt. Problemet er at tanker vanskelig lar seg styre, og fordi det er så mange av dem, er det bra å roe ned hele kverna og slik styrke evnen til å ta én ting av gangen.
En ny maske, løfte tråden opp på pekefingeren, en ny maske …
På nøyaktig samme måte som vi gjør en pustemeditasjon. Vi følger pusten inn og ut, observerer luften som er i bevegelse gjennom nese og munn. Og når en tanke prøver seg, slipper vi tanken og gir oppmerksomheten tilbake til pusten.
En ny maske, løfte tråden over fingeren, en tanke svever forbi, men vi er opptatt av masken og tråden og lar ikke tanken ta oss med vekk. Vi forblir nærværende.
Ny strikkebølge
Ifølge en ny undersøkelse fra SIFO strikker hele 43 prosent av norske kvinner, skriver forskning.no. Strikking har vært populært i årevis, men det er i løpet av de siste årene fått en større plass i offentligheten.
Det gis stadig ut nye strikkebøker fra ulike forlag, og ifølge forskning.no finnes det både strikke-podcaster, strikkekafeer, strikkekino, strikkegudstjeneste – og en rekke strikkefestivaler. I tillegg finnes det en rekke strikkesider på Facebook, som har over 100.000 engasjerte medlemmer.
Tall fra SSB viser at det i løpet av de siste årene har vært en enorm økning i antall strikkere, skriver forskning.no.
Pusterom fra tankene
Altfor mange tanker gjør oss ikke glupe. De kommer i veien for det vi trenger å samle oss rundt i nået. For mange tanker gjør oss til fraværende ballonghoder som ikke får med seg det som skjer i virkeligheten.
Jeg vil avslutte med en søt zen-historie: «Haren spør tusenbeinet: – Kjære tusenbein, hvordan klarer du å vite hvilket bein du skal løfte til enhver tid? Det ser svært vanskelig ut.
– Sier du det, svarte tusenbeinet, det har jeg aldri tenkt på. Tusenbeinet forsetter å gå, men snubler øyeblikkelig i sine egne bein. Han ser forferdet opp på haren.
– Kjære professor hare, du er en farlig fyr, nå har du fått meg til å gruble, og nå får jeg ikke til å gå.»
