– Jeg tenker strikking døgnet rundt

Siri Nilsen vasser med lette steg gjennom visnende høstløv til avtalt møte i kafeen i Botanisk hage. Et tykt rillestrikket skjerf er surret rundt halsen og beskytter mot bister nordablest. Hendene varmes av tykke, velbrukte votter. Den romslige skinnbagen er fylt av små strikkeskatter som snart skal hentes frem til fotografering.

Boken, som har en langt lengre tittel enn innholdets budskap, ble trykket i tredje opplag omtrent før den var sendt ut til landets bokhandlere. Antallet følgere på hennes Instagram-konto @sirinilsen har bykset i været etter at ryktet om «Siris aller enkleste oppskrifter. 25 strikke-oppskrifter for nybegynnere, minimalister og deg som bare vil strikke uten å tenke» spredte seg.

Og selvsagt er den alltid strikkende forfatteren opprømt og glad. I ti måneder har hun jobbet med innholdet i boken. Selv har hun strikket 40 plagg, men har fått hjelp av noen venninner til å strikke eksempler i andre farger og garnkvaliteter. Det siste er nemlig et vesentlig poeng med boken.

– Det finnes så mye garn der ute, og i mange prisklasser, fra rimelig tilbudsgarn i ull til eksklusive nøster i kasjmir, sier hun.

– Selv bruker jeg gjerne garn av bærekraftig, norsk ull, som fra Rauma og Hillesvåg. De senere årene har det også dukket opp mange spennende småprodusenter rundt om i landet. Men jeg innrømmer at jeg til boken har latt meg friste til å strikke noen småplagg i ren kasjmir. Luer og skjerf blir helt utrolig behagelig å ha på i en slik kvalitet. De er verdt hver krone.

Siris strikkedille startet relativt tilfeldig. Hun var småbarnsmor, og ønsket å være mer hjemme sammen med barna. Å dra på turné som musiker er ikke lett å kombinere med et mammaliv slik hun ønsket det. Hun hadde på alle vis behov for mer ro i tilværelsen.

– Jeg hadde egentlig flere ønsker på en gang, forklarer hun.

– En greie var at jeg ønsket å leve mer lokalt og befinne meg mer i mitt eget nærmiljø. Dessuten hadde jeg behov for å jobbe mer med hendene mine. Jeg har alltid likt å lage ting, som smykker, leker til ungene og småting til hjemmet. Det er så gøy og gir meg så mye. Jeg elsker å lære nye håndverk. Selv om jeg ikke var blitt mamma, ville jeg nok ha tatt en pause fra musikken

På den tiden hadde Siri arvet en kurv med garn og strikkepinner fra sin tante Bente da hun døde. I den kurven lå også et halvferdig rilleskjerf som hun selv hadde begynt på som barn. Det var tanten som lærte henne å strikke. Som tekstilkunstner var hun omgitt av garn og farger. For jentungen Siri var det et eventyr å lage ting sammen med tante Bente. Hun het Kraus til etternavn. De kalte den kreative leken for å «krause», som nå er navnet på Siris hjemmeside.

Etter å ha strikket ferdig skjerfet fra barndommen, så Siri for seg hvordan hun nå kunne ta fatt på større plagg. Hun så bilder av klær hun kunne tenke seg, på for eksempel Pinterest, og la trøstig i vei.

Sitt første større strikkeprosjekt beskriver hun i boken slik: «Jeg kunne legge opp og strikke rett, og nå ville jeg strikke en eksklusiv vognpose til min splitter nye nevø. Full av inspirasjon gikk jeg i garnbutikken og kjøpte et mykt, luftig alpakkagarn og kjempetykke pinner. Jeg så for meg et nydelig arvestykke, men resultatet ble noe som så mest ut som en hullete grillvott. Da tenkte jeg at det sikkert var lurt å faktisk følge en oppskrift neste gang».

Mange strikkeår senere ler hun oppgitt over sine første forsøk.

– Strikkeoppskrifter har et eget språk, og i starten skjønte jeg knapt halvparten. Også de som lager oppskriftene, opererer etter ulik logikk. Den første tiden ble det minst ti bannord bak hver ferdig centimeter.

Nybegynnermotgang til tross, så ble Siri snart grepet av strikkedilla. Hun fikk jobb i en garnbutikk på Storo, og besluttet å lære seg strikkekunsten fra bunnen av. Ivrig forteller hun:

– Strikking var det eneste jeg hadde lyst på, og jeg tenkte på strikking dag og natt. Jeg var bestemt på å komme til bunns i alle teknikker og ville skjønne alt. Da jeg begynte å lage mine egne oppskrifter, opplevde jeg at det er kreativitet på en annen måte enn å lage musikk, men minst like spennende. Jeg har ikke gitt en eneste konsert i løpet av disse årene, og savner ikke musikken. Jeg er så oppslukt av andre ting.

Selv om Siri nå kan det meste om strikking, har hun ikke glemt hvor mye hun strevde i starten. Ideen bak «Siris aller enkleste oppskrifter» var rett og slett å lage den boken som hun selv hadde lyst på.

For å bli en del av Siris strikkeunivers trenger du bare å kunne tre ting: legge opp masker, strikke rett og felle av. Med det som basis kan du trylle frem både sjal, luer, søte barneklær og enkle gensere til deg selv. I tillegg til de 25 oppskriftene byr boken på grundige og meget pedagogiske forklaringer, på strikkeoppskriftenes mange brysomme stikkord.

Med Siris oppslagsbok trenger du for eksempel ikke lenger lure på hva for eksempel en i-cord-kant er, og hvordan den skal strikkes.

– Jeg ville lage enkle oppskrifter både for dem som allerede er erfarne strikkere, og for nybegynnere. Oppskriftene er basiske, og gir mulighet til å bruke egen fantasi. Det fine med strikking er at det ikke finnes noen regler, bare muligheter. Du kan skape ditt eget univers med pinner og garn. Jeg får mange hyggelige tilbakemeldinger om hvilken glede ferske strikkere opplever når det plutselig løsner.

Siri Nilsen tilhører selv en generasjon hvor de færreste strikket gjennom oppveksten, og raskt glemte det lille de lærte i håndarbeidstimene på skolen. Strikking var noe mødregenerasjonen holdt på med. Nå opplever hun at stadig flere på hennes egen alder griper til pinnene, og markedet flommer over av nye garntyper og fristende design.

– Det er ikke så merkelig at strikkingen er kommet tilbake, fastslår hun.

– Hjemmestrikkede plagg er deilig å ha på seg, og du bestemmer selv hvor luftige og lette de skal være. Det er også noe meditativt ved strikking. Man har noe å drive med samtidig som man slapper av, alt fra å fikle med utfordrende mønsterstrikk på tynne pinner til enkle prosjekter som går av seg selv. Det sitter langt inne å kaste et strikkeplagg. Det ligger minner i det, du husker hvor du befant deg da du strikket det. Dette er plagg som gjerne går i arv til neste generasjon. Derfor gjør jeg meg alltid veldig flid når jeg strikker. Jeg strikker langsomt, og legger sjela inn i plaggene.