– Livet fikk ny mening med strikking

Det er 12 år siden at Arnhild kjente at hun ble så uforklarlig tørr i munnen. Så kjentes det ut som om hun hadde en halv potet i halsen. Det viste seg å være en kul på skjoldkjertelen som ble betegnet som ufarlig av legene. Men to uker etter at kulen er fjernet får hun vite at det er kreft. Arnhild har ett år tidligere flyttet fra Hokksund til Averøy med jentene sine for å starte et nytt liv med Bjørn Inge. Med ett blir alt så totalt annerledes.

Arnhild er gjennom flere operasjoner og behandlinger. Etterpå er energien forsvunnet. Stort sett ligger hun på sofaen. Hun fryser og de negative tankene raser rundt i kroppen. Ingen kan være forberedt på den utmattelsen, eller fatigue, som kan komme etter tøffe operasjoner og kreftbehandlinger. Arnhild forsøker å beskrive følelsen som en form for «dvalemodus». Hun orker ikke være mor, hun orker ikke være kjæreste. Orker ingen nærhet. Hun bare eksisterer.

Strikking ble mindfulness

Vevre Arnhild får god hjelp av eksperter, men den egentlige helingen begynner på et mikroplan. Arnhild har nemlig alltid strikket. Hele familien hennes har strikket. Og det er da hun greier å reise seg akkurat nok opp i sofaen til å strikke noen luer og armvarmere, at tilværelsen sakte men sikkert snus til noe positivt.

– Den viktigste endringen var at jeg greide å flytte tankenes fokus. Fra oppgitthet, redsel og tunge tanker tenkte jeg på pinnenes bevegelse, mønsterets gjentakelser og masketelling. Tiden fikk et annet innhold, forteller Arnhild.

– Det er mitt ansvar, mitt alene

For henne blir strikkingen hvile, en slags mindfulness og noe som avleder tankene om hva hun ikke får til. Hun strikker enkle «Take Care-skjerf» til de hun bryr seg om. Hun legger inn ordprint med ordene for den kjærligheten hun ikke greier å formidle slik hun gjerne vil. Sakte, men sikkert oppdager hun at hun mestrer! Det gir glede! Omsider greier hun å snakke positivt til seg selv. For hun har blitt klar over at hun kommuniserte med seg selv på verst tenkelige måte da hun bare lå på sofaen. Men da hun begynte å være kreativ kom evnen til å tenke positivt av seg selv.

– Det er viktig å snakke fint til seg selv, og jeg velger å tro at når jeg klarte å mestre strikkingen, så ble også den indre stemmen min hyggeligere og finere når jeg snakket til meg selv. Jeg har forstått at det er bare jeg som kan lage mine dager gode, det er mitt ansvar, mitt alene, sier hun.

Lærte å blogge

Den gode følelsen fortsatte da datteren Eveline lærte henne å blogge. På den måten kunne Arnhild dele erfaringer og få tilbakemeldinger fra mange andre. Hun ble modigere, begynte å dele oppskrifter og laget nye. Navnene på plaggene forteller noe om hvor hun er i eget liv. Her er det «hvilestrikk, ventestrikk, lydbokstrikk». Det ble en god sirkel. Hun skapte sin egen jobb, startet egen nettbutikk og ble modell for egne strikkeplagg. I dag bruker Arnhild mest tid på sosiale medier hvor hun er synlig for andre.

– Det kommer stadig nye følgere og det er kjekt. Det er her jeg er i kommunikasjon med de som har samme strikkeinteresse som meg. Veldig hyggelig å ha kontakt med strikkevenner der, sier hun.

Hverdagene er de beste

Det betyr ikke at alle dager er gode. Kroppen fungerer fortsatt bare halvveis. For henne er hverdagene de beste. Da spiser hun til faste tider og har innlagte hvilepauser. Noen ganger hviler hun på sofaen med en lydbok på øret.

Jeg er avhengig av hvile eller søvn og pauser flere ganger om dagen for at jeg skal kunne fungere. Noen dager består fortsatt av bare hvile. Men de er sjeldnere enn før.

– Dette fungerer perfekt når jeg kan styre dagen selv. Derfor er det viktig at jeg kan ha jobb i eget hus. Da har jeg alt jeg trenger i nærheten om jeg trenger å ta en ekstra hvil.

Ganske ofte rusler hun med et strikketøy på armen. Filosofien er at da må du ta livet med ro enten du er hjemme, i byen eller på ferietur. Og for Arnhild er det det beste akkurat nå.