Slik endrer hjernen din seg etter at du har fylt 40

"Jeg må være i ferd med å bli gammel," sier vi spøkefullt når vi ikke finner det rette ordet.

Men det stemmer faktisk. Hjernen krymper med alderen.

Ifølge forskning krymper faktisk hjernen med omtrent 5 prosent per tiår fra og med 40-årsalderen.

Hva betyr det for hjernen vår i 50- og 60-årene?

Hva kan vi forvente, og når bør vi bli bekymret over glemsomheten vår?

Hjerneforandringene etter 50

I 50-årene har hjernen din altså allerede krympet.

"Hjernebarken blir tynnere, myelinskjeden som omgir nervecellenes fibre kan begynne å brytes ned, og reseptorene aktiveres ikke like raskt," forklarer Dylan Wint, nevrolog og nevropsykiater, til det amerikanske magasinet Huffpost.

Vi kan ikke se hjerneforandringene på en 50-åring, men etter fylte 50 kan vi selv merke visse endringer i de kognitive funksjonene – altså hjernens evne til å motta, bearbeide, lagre og formidle informasjon. Denne utviklingen fortsetter i de kommende tiårene.

"Det vi selv oftest legger merke til, er det lille fallet i det som kalles episodisk hukommelse – som for eksempel hvem som var til stede på et møte forrige uke, og hvilken dag møtet ble holdt," sier Dylan Wint og fortsetter:

"Men det finnes andre former for tilegnelse av kunnskap som vi faktisk bare blir bedre til etter denne alderen, som moralsk dømmekraft, visdom og følelsesmessig regulering."

Nevroforsker Dale Bredesen legger til at hormonelle forandringer også kan bidra til kognitive endringer.

"I 50-årene skjer det generelle hormonelle forandringer hos kvinner på grunn av overgangsalderen. Kognitiv tilbakegang kan oppstå på grunn av et plutselig fall i hormoner, som nedgangen i østradiol i forbindelse med overgangsalderen. Vi ser også ofte fettansamlinger i 50-årene, noe som er forbundet med kognitiv tilbakegang," konstaterer han.

Når du så nærmer deg 60-årene, blir hjernens krymping tydeligere.

"Selv om man bevarer sin livslange akkumulerte kunnskap, blir hjernen mindre effektiv til å bruke denne kunnskapen og utvide den," forklarer Dale Bredesen.

Han påpeker at problemer som er mer vanlige i 60-årene, som hjertesykdom og kronisk betennelse, ytterligere kan bidra til kognitiv tilbakegang.

"Det er aldri normalt"

En viss kognitiv endring når vi blir eldre, er som sagt normalt. Men det er ikke alle forandringer vi bør overse.

"For det skal ikke påvirke hverdagen din," sier Dylan Wint, nevrolog og nevropsykiater, og utdyper: "Hvis det påvirker hverdagen din, kalles det formelt demens."

Mellom typisk kognitiv aldring og demens finnes det imidlertid en sone med mild kognitiv svikt (MCI), hvor kognisjonen ikke er normal for alderen. Man må undersøkes for å oppdage dette, og det forstyrrer ikke hverdagens rutiner.

"Omtrent 50 prosent av alle med MCI vil utvikle demens i løpet av de neste tre til fem årene," fastslår Dylan Wint.

Hvis du opplever glemsomhet, kommunikasjonsvansker eller andre symptomer som bekymrer deg, kan det være lurt å kontakte en geriater (spesialist på eldres sykdommer) eller en nevrolog.

"Det betyr likevel ikke at du har Alzheimers eller en annen type demens. Men en spesialist kan hjelpe med å finne årsaken og foreslå eventuelle behandlinger eller livsstilsendringer som kan hjelpe," sier Dylan Wint.

Dette er en redigert og oversatt versjon fra Expressen av journalist Anna Mattson (anna.mattsson@expressen.se).