– Det er aldri for sent å ta vare på hjernen

Lege og hjerneforsker Marte Syvertsen synes hjernen er så fascinerende å fordype seg i at det nesten er vanskelig å forstå at ikke alle får lyst til å gjøre det samme. – Det er jo i hjernen det skjer, sier Marte, som har skrevet en bok om hjernen for å formidle hva som er så spesielt og unikt med den.

29. april 2021 av Sindre Nordengen

Jeg skrev en særoppgave om hjernen på ungdomsskolen, men det virkelige engasjementet kom i 2. klasse på medisinstudiet, som en kombinasjon av litteraturinteresse, en episode av Schrödingers katt på NRK og en helt fantastisk og engasjerende professor, sier lege og hjerneforsker Marte Syvertsen (39). Hun ga nylig ut boken «Menneskehjernen – farlig og fantastisk». 

Målet med boken er å formidle hva som er så spesielt og unikt med den menneskelige hjernen. 

– For noe må det jo være, som forklarer den dominerende posisjonen vi har fått i verden. Mange av svarene er å finne i menneskehjernens pannelapp, forklarer hjerneforskeren. 

Marte har brukt flere år på å studere og lese alt hun har kommet over om pannelappen, og hun har jobbet mye med dette i doktorgradsarbeidet sitt. 

– I løpet av den tiden har jeg fått mange ahaopplevelser. Jeg har blitt overrasket, opprørt og til og med underholdt. Alt det prøver jeg å formidle i boken. Jeg håper leseren skal sitte igjen med den samme opplevelsen som jeg, men ikke behøve å bruke flere år og en doktorgrad på å komme dit. 

Marte Syvertsen

Alder: 39. 

Bor: I Drammen. 

Familie: Gift. 

Yrke: Lege og hjerneforsker ved nevrologisk avdeling på Drammen sykehus med en doktorgrad i ungdomsepilepsi. 

Aktuell med: Boken «Menneskehjernen – farlig og fantastisk.» 

Vi mennesker har nærmest bestandig spekulert på hva som er spesielt med oss. Der filosofene filosoferer og historikerne spekulerer, kan nevrovitenskapen bidra med harde, vitenskapelige fakta om hvordan menneskehjernen, og dermed mennesket fungerer. For det er ikke sånn at vi er en ond og farlig art, og det er heller ikke sånn at vi dypest sett bare er gode, kjærlige og omsorgsfulle. Vi er begge deler. Vi er komplekse og sammensatte, både fantastiske og farlige, og årsaken til det er å finne i den helt unike menneskehjernen, sier hun. 

Marte synes hjernen er så fascinerende å fordype seg i, at det nesten er vanskelig å forstå at ikke alle får lyst til å gjøre det. 

– Det er jo der det skjer. Alt vi foretar oss, tenker og er foregår i hjernen. Å forstå hvordan hjernen fungerer, gjør at vi forstår mer av oss selv, dem som er rundt oss og samfunnet vi har skapt.

Samtidig er hjernen den delen av mennesket som er mest komplisert og minst forstått, sier Marte, og forklarer at det fremdeles er mye igjen å oppdage. – Det gjør dette feltet utrolig spennende å jobbe med. 

RAMMER MANGE: 1,8 millioner nordmenn rammes av en hjernesykdom en eller annen gang i løpet av livet. – Men at hjernevevet er plastisk og formbart hele livet igjennom, gir store fordeler når det kommer til rehabilitering etter sykdom, opplyser Marte. 

© Azad Razaei/NRK

Hjernen er helt sentral for alt vi er og foretar oss. Det er også hjernen som gir oss så mange fordeler, sammenlignet med andre arter på jorden. Det er noe helt spesielt med menneskehjernen, nærmere bestemt pannelappen, den delen av hjernen som ligger rett bak pannen. Den er ekstra godt utviklet hos mennesket. 

– Pannelappens oppgaver handler i stor grad om å tilpasse atferd her og nå, slik at vi kan oppnå mål som ligger foran oss i tid. Pannelappen gjør oss fremtidsrettede og i stand til å løsrive oss fra øyeblikket. Det er unikt for mennesket. 

Hjernen er kroppens kommandosentral. Her bestemmes og igangsettes alle handlinger du foretar deg. Alle følelser generes i hjernen, og alle minnene dine lagres her. Endringer i hjernen er grunnlaget når du utvikler deg og lærer nye ting. Hjernen definerer hvem og hvordan du er som menneske, sier Marte, og forteller at hjernen deles inn i fire ulike «lapper». 

– Bakhodelappen prosesserer signaler fra øynene og er viktig for synet. Isselappen er knyttet til berøringssansen og gjenkjenning. Tinninglappen er viktig for hukommelse og mottak av lydsignaler fra ørene. Pannelappen er knyttet til høyere mentale funksjoner som regulering av atferd og følelser, språk, planlegging og oppmerksomhet. Dypere inni hjernen ligger det kjerner som koordinerer bevegelser og innkommende signaler fra sanseapparatene, og kjernen som genererer følelser som frykt og glede, forklarer Marte.

«Hjernen definerer hvem og hvordan du er som menneske»

© Magne Risnes

– Prefrontal cortex er den helt forreste delen av pannelappen, altså det hjernevevet som ligger rett bak pannen. Dette er den mest avanserte og mest menneskespesifikke delen av hjernen. Prefrontal cortex er også den delen av hjernen som har flest forbindelser til andre deler av hjernen. Det er fordi prefrontal cortex fungerer som koordinator for det som skjer ellers i hjernen, det er en slags hjerne i hjernen. Det er blant annet her planer legges og igangsettes, sier hun. 

– Eksekutive funksjoner er en fellesnevner for de viktigste oppgavene i prefrontal cortex. Det dreier seg om evnen til å tilpasse atferd her og nå med tanke på å oppnå et større mål i fremtiden. Eksekutive funksjoner deles gjerne inn i ulike komponenter, og det kan variere litt hvordan dette beskrives. Planlegging, arbeidsminne, oppmerksomhet, impulskontroll, evne til å ta valg og evne til å overvåke egen atferd og lære av egne feil er eksempler på eksekutive funksjoner. 

Vi kjenner ikke til noen andre arter som har et så avansert språk som det mennesker har. Andre arter har også lyder med ulik betydning, men ikke like mange kombinasjonsmuligheter. Måten vi kombinerer lydene på, gjør at vi kan uttrykke oss på et svært detaljert nivå, og for å få til dette så trenger vi nesten alle de eksekutive funksjonene i prefrontal cortex. Vi må ha fokus, planlegge hva vi skal si, kanskje kontrollere oss så vi ikke avbryter, og vi må lagre det vi har tenkt å si i arbeidsminnet, sier hun. 

Dermed er det ikke så overraskende at språkområdet i hjernen ligger i nær tilknytning til prefrontal cortex, et hjerneområde som er spesielt godt utviklet hos mennesket. Språk gjør at vi kan dele detaljert kunnskap, tanker og erfaringer, og nettopp dette er grunnlaget alle menneskehetens fremskritt hviler på. 

– En synapse er forbindelsen mellom to hjerneceller, eller nevroner. Gjennom synapsen overføres et elektrisk signal fra det ene nevronet til det neste. Det er slik hjernen fungerer, og dermed det mikroskopiske grunnlaget for alt vi foretar oss. Når vi lærer noe nytt, forsterkes svake synapser, og det kan også dannes nye synapser. Jo flere repetisjoner, dess sterkere synapse. Derfor er øving og repetisjon viktig for læring, understreker Marte. 

– Tilhørighet er et grunnleggende behov hos mennesker, og eksperimenter viser at det å føle seg utstengt sosialt, aktiverer de samme nettverkene i hjernen som fysisk smerte. Det gjør vondt, bokstavelig talt, og i det siste har det heldigvis vært større fokus på at ensomhet faktisk er en stor helserisiko. Ensomhet øker risikoen for sykdom og død like mye som røyking, overvekt og inaktivitet, sier hjerneforskeren.

«Vi er komplekse og sammensatte, både fantastiske og farlige, og årsaken til det er å finne i den helt unike menneskehjernen.» 

Hjernen gjennomgår en modningsprosess som er ferdig når vi er 20–25 år gamle. Modningsprosessen innebærer at synapser som brukes mye blir sterkere, og at fibrene som forbinder nevronene med hverandre blir omgitt av et isolerende stoff som gjør at signalene kan sendes raskere og mer effektivt. 

Det siste som modnes, er prefrontal cortex. Det betyr at eksekutive funksjoner ikke er like effektive hos unge som hos voksne. Konsekvensen er at unge generelt sett oftere gjør impulsive ting og kan være mer åpne for forandring. Unge kan være mer styrt av følelser og ikke like flinke til å tenke på konsekvenser som ligger lenger frem i tid. Men selv om modningsprosessen er ferdig når vi er 20–25 år gamle, er hjernen plastisk og foranderlig hele livet, sier Marte, og understreker: – Heldigvis kan vi jo også lære nye ting etter at vi har fylt 25! Forsterking og danning av nye synapser er en kontinuerlig prosess, og jo mer du utfordrer deg selv, dess flere og sterkere synapser vil du danne. 

Prefrontal cortex er den delen av hjernen som påvirkes mest av miljøet fordi det tar så mange år før den er ferdig utviklet. Det viser seg at en oppvekst preget av omsorgssvikt kan gi svikt i eksekutive funksjoner. Det virker som om trygghet og omsorg er viktig for utviklingen av eksekutive funksjoner, akkurat som løping og hopping er viktig for utvikling av motoriske funksjoner, sier hun. 

ENGASJERT: Marte har skrevet hovedoppgave om epilepsi, har spesialisert seg innen nevrologi og tatt en doktorgrad om ungdomsepilepsi. – Hjernen er den delen av mennesket som er mest komplisert og minst forstått. Det gjør dette feltet utrolig spennende å jobbe med, sier Marte som er ansatt ved nevrologisk avdeling på Drammen sykehus. 

© Magne Risnes

Svikt i eksekutive funksjoner kan blant annet gjøre oss dårligere til å regulere angst. Når vi opplever noe skremmende, og særlig hvis det er tidlig i livet, lager hjernen en link mellom denne situasjonen og angst. Da vil angsten utløses nesten automatisk neste gang vi opplever en lignende situasjon. 

– Dette er et varig spor som ikke kan fjernes. Men prefrontal cortex og eksekutive funksjoner kan dempe det. Prefrontal cortex virker som en slags «fornuft» som kan dempe sterke følelser, inkludert angst. Dette kan læres og trenes på også i voksen alder, gjerne ved hjelp av trygghet, gode samtaler og gode relasjoner. 

– Forelskelse er en grunnleggende god følelse, knyttet til frigjøring av spesielle signalstoffer i hjernen. Disse stoffene fester seg til kjerner i hjernen, og det gir en sterk følelse av behag og belønning. Det interessante med menneskehjernen er at vi også til en viss grad kan klare å motstå forelskelsen, hvis det er upassende eller ikke vil være bra for oss på lang sikt. Da er det pannelappen som virker som brems – fornuften mot følelsene, forklarer Marte. 

Hjernen er uerstattelig. Det er fordi det er hjernen som er deg. Vi kan transplantere både hjerte, lunger og lever. Vi kan sette inn proteser for knær, hofter eller til og med en hel arm. Men ingenting i hjernen kan byttes ut med noe nytt. 

– Det beste vi kan gjøre for hjernen, er å bruke den, og helst på nye måter. Når vi gjør noe nytt eller uvant, aktiveres andre hjernenettverk enn dem du vanligvis bruker, og vips, så er vi inne på læring igjen. Jo flere, sterkere og mer varierte hjernenettverk du har, dess mer har du å gå på hvis sykdom rammer, tipser Marte.

BOKAKTUELL: Nylig ga Marte ut boken «Menneskehjernen – farlig og fantastisk». – Å forstå hvordan hjernen fungerer, gjør at man forstår mer av seg selv, dem som er rundt oss og samfunnet vi har skapt. Strawberry Publishing, 399 kr.

Ifølge Hjernerådet rammes 1,8 millioner nordmenn av en hjernesykdom en eller annen gang i løpet av livet. Det viser seg at noe av det beste du kan gjøre for hjernen, og dermed deg selv, er å være sammen med andre, bruke kroppen (da bruker du også hjernen), være interessert og engasjert, og spise sunt og variert. Variert kosthold uten for mye fett og sukker forebygger hjerneslag, som er en av de vanligste årsakene til at hjernevev går tapt. 

– Hos eldre er hjerneslag og demens blant de vanligste hjernesykdommene, mens MS, epilepsi og migrene er vanligere blant yngre. Hvilke symptomer sykdommen gir, er avhengig av hvor i hjernen det oppstår. Hvis et hjerneslag rammer prefrontal cortex, kan symptomet være en plutselig og dramatisk endring i atferd, sier hun. 

– Den gode nyheten er: Det er aldri for sent å ta vare på hjernen. At hjernevevet er såpass plastisk og formbart hele livet igjennom, gir store fordeler, også når det kommer til rehabilitering etter sykdom. 

Trening og målrettet arbeid, gjerne sammen med fagfolk, vil alltid gi bedre resultater enn om man sitter stille og ikke gir noe. Dersom man har vært aktiv både fysisk, psykisk og sosialt, har hjernen flere og sterkere nettverk, og dermed større reservekapasitet når sykdom rammer. Men slike nettverk kan også bygges videre etter at man har blitt syk. Det vil alltid ha en verdi å være aktiv, og det vil alltid ha en verdi å søke fellesskap med andre. 

Les også: Derfor mangler du energi og overskudd

Seneste

Kanskje er du også interessert i...