parterapi
Krangling i forholdet:

Krangler du ofte med kjæresten eller samboeren, kan det være et tegn på at forholdet skranter. Men det trenger ikke nødvendigvis å være det – se hva du kan gjøre selv!

© Getty Images

Slik får du slutt på kranglingen i forholdet

Kom deg ut av de vanskelige situasjonene uten å ty til hevet stemme eller sårende ord.

10. februar 2018 av Trine Elverum

Ofte er det de menneskene vi er aller mest glad i som ender med å gå oss mest på nervene. I perioder da vi tilbringer mye tid sammen, eller er tettere på hverandre enn vi er til vanlig, kan de gode stundene lett ødelegges av krangling. Hva er det egentlig som skjer?

Mye av utfordringen ligger i det at vi kjenner dem vi er aller mest glad i så godt. Noen av dem har vi vært kjæreste med i flere tiår; andre av dem har vi rett og slett produsert. Mennesker vi har vært sammen med lenge, kjenner vi jo! Eller? Kanskje ikke?

Følger oppgåtte stier

Har du noen gang vært med for eksempel en kjæreste hjem til foreldrene hans og reagert på hvor uselvstendig typen din plutselig ble?

– Mamma, jeg er sulten! sier mannen, som til vanlig lager den deiligste maten til deg, og du lurer på hva i all verden som har skjedd med ham.

Svaret er: Ingenting! Han har bare kommet hjem til mammaen sin. Der har han en rolle som tilsier at mammaen hans lager mat til ham. Det er kjæresten din vant til, og det er mammaen hans også. Selv om han har utviklet seg og lært seg å lage mat, så sklir de to enkelt tilbake i de vante mønstrene fra da han bodde hjemme. Slik er vi mennesker. Vi følger veldig lett de oppgåtte stiene fra tidligere.

Konflikt parforhold
Hjem til mor:

Det er lett å følge de vante stiene og mønstrene. 

© Getty Images

Ferie bryter med faste mønstre

Når vi reiser på ferie og er sammen 24/7, så bryter vi mønstrene vi har til vanlig. De fleste som lever sammen, har noen timer fra hverandre på dagtid, særlig i ukedagene. I den tiden innehar vi andre roller enn partnere, og vi får utløp for andre sider ved oss selv.

Ofte utvikler vi oss videre som individer på jobb, mens vi blir litt hengende fast i vårt gamle jeg hjemme. Når vi kommer hjem, sklir vi inn i rollen vi har der og tenker egentlig ikke over at den rollen er annerledes enn den vi har på jobb.

Fordi vi får pauser fra vårt gamle jeg når vi er på jobb, legger vi ikke så lett merke til de rollene vi «låses fast i» når vi er sammen med dem som har kjent oss lenge.

På ferie i mange dager eller uker får vi ingen pauser. Vi kan bli utfordret på det at vi har utviklet oss som individer uten at vi som par har utviklet oss like mye. Når den vi er når vi er alene, eller på jobben, oppfattes å være en litt annen enn den vi er i parforholdet vårt, så kan det bli vanskelig å være i bare en av rollene 24/7.

Enda vanskeligere kan det bli hvis vi plutselig skal være mye sammen og rollene våre er helt nye. Et godt eksempel er når voksne barn skal tilbringe ferietid sammen med sin partner og barn, men også sine foreldre. Det å håndtere å skulle være noens barn, noens voksne partner og noens forelder på samme tid, kan lett by på konflikter. Konfliktene blir spesielt synlige hvis foreldrene fastholder det voksne barnet i barnerollen.

«Du er jo slik ...» eller «Du har jo aldri likt …»

Kommunikasjon er viktig

Selvfølgelig er det ikke umulig å reise på ferie med våre aller nærmeste og ha det koselig.

Mange greier det utmerket hvert eneste år, og enkelte har aldri noen problemer med det. I de situasjonene det går aldeles knirkefritt, dreier det seg ofte om par eller familier som kommuniserer godt fra før. I slike familier utvikler familiemedlemmene seg mer i takt med hverandre og den enkelte slipper opplevelsen av å bli låst fast i en tidligere versjon av seg selv.

Dersom du opplever at dere er litt i utakt når samværstettheten øker, kan det være lurt å øve deg litt på noe du var veldig god til som barn, nemlig å stille flere spørsmål.

kommunikasjon
Kommunikasjon i parforholdet:

Ikke anta. Still flere spørsmål, råder eksperten. 

© Getty Images

Husk å stille spørsmål

Barn spør alltid om alt. Vi voksne har ofte en tendens til å anta. De første spørsmålene vi burde stille hverandre, selv om vi vanligvis tilbringer mye tid sammen, er:

«Hvilke forventninger har du til disse fri­dagene?»

«Er det noe spesielt du ønsker å få ut av denne turen/ferien?»

Hvis studerende ungdom kommer hjem til foreldrene med håp om å hvile ut, mens ventende foreldre har planlagt at hele storfamilien skal få sin del av den hjemvendte unge, så er det duket for trøbbel.

Hvis det unge paret tenker de skal på ferie med barn og besteforeldre for å få barnevakt så de kan feste litt igjen, så skjærer det seg hvis besteforeldrene har som mål å golfe mest mulig i ferien, og drar av gårde kl. 8.

Ved å stille spørsmål når vi er sammen med noen vi tror vi kjenner godt, men som gjør noe vi synes er rart eller uvant, kan vi unngå dårlig stemning.


«Er det slik at du har sluttet å sove lenge om morgenen?»

«Hvordan gjør dere det med måltider i helgene, nå som du ikke bor alene lenger?»

«Er det like viktig for deg å løpe hver dag som det var før?»

Det er også lurt å stille spørsmål hvis en annen reagerer på noe du sier, og du er usikker på hva som skjer:

«Hva hørte du at jeg sa nå?»

Eller:

«Oi, du ser ut til å reagere på noe jeg har sagt eller gjort, men jeg skjønner ikke hva det var. Kan du hjelpe meg å forstå hva du oppfattet?»


Er det viktigst å ha rett?

Heidi Ihlen er psykologspesialist med kommunikasjon og samhandling som spesialområde. Hun mener vi bør bruke uttrykk som «det ser ut for som meg som …», eller «er det slik at du mener …?» i stedet for å komme med påstander som den andre kan oppleve som feilaktige eller som direkte angrep.

Hun understreker at det å stille spørsmål ikke bare fjerner egen usikkerhet rundt hva som faktisk foregår i kommunikasjonen, men også skaper grunnleggende trygghet i dem som kommuniserer om at de vil hverandre vel.

For Heidi og psykologspesialist-søsteren Bente Marie er utgangspunktet for en hvilken som helst samtale spørsmålet: Hva vil jeg med denne samtalen?

Det er nemlig viktig å være klar over om man egentlig er mest opptatt av å ha rett, eller mest opptatt av at den andre skal oppleve samtalen som god.

Det å ha rett kan føles godt der og da, men det bringer lite inn i et forhold. Hvis vi vekker vår barnlige nysgjerrighet på hverandre og hva vi eventuelt har tilegnet oss av nye meninger, holdninger og interesser siden sist, vil ethvert treffpunkt kunne by på spennende oppdagelser, også om dem vi tror vi kjenner ut og inn.

Ofte tenker vi at ting må være forutsigbare for å være trygge. Hvis vi definerer gjensidig trygghet som det viktigste i kommunikasjonen vår, så kan vi oppleve at det er mye tryggere at andre får lov til å definere seg selv enn at vi er nødt til å gå rundt og tolke dem hele tiden.

Seneste

Kanskje er du også interessert i...