«Har du tenkt å ødelegge sommeren din fordi du ikke er helt fornøyd med kroppen?»
Hvorfor er det så vanskelig å la seg overbevise om at man er fin nok og bra nok? Når komplimentene når frem til den andre, åpnes veier mellom hjertene
Så godt det skal bli når det blir sommer», sier han. «Jeg gleder meg til lange, late dager under sola.»
«Jeg gleder meg ikke», sier hun.
«Særlig ikke til å være på stranda. Jeg føler meg ikke fin lenger.»
«Men du er jo så vakker og deilig!» sier han.
Hun ser på ham, hører hva han sier. Men ordene når ikke inn.
«Kutt ut!» sier hun. «Jeg har mage, huden min er slapp. Det føles som om jeg ødelegger den vakre sommerdagen for folk, bare jeg går med nakne legger under kjolen. Du skjønner vel at jeg ikke har lyst til å vise meg i bikini.»
«Men hør på meg, da,» sier han: «Poenget er vel ikke at du skal vise deg! Poenget er vel at du skal kose deg! Har du tenkt å ødelegge sommeren din fordi du ikke er helt fornøyd med kroppen?»
Hun smiler forsiktig, og han får mot til å fortsette: «Jeg gleder meg til sommerdagene med deg! Det er kjipt om du går rundt og er misfornøyd. Jeg digger deg akkurat som du er, jeg vil ha det fint med deg. Kan vi ikke bare nyte livet, kose oss og ligge sammen? Kom igjen, da, drit i kroppen!»
Mitt inntrykk er at de fleste menn er langt mer fornøyde med kjærestens kropp enn hun selv er. Når komplimentene når frem til den andre, åpnes veier mellom hjertene, smil forløses og kroppene strekkes mot hverandre. Men uansett hvor ektefølte og kjærlige ordene er, så hender det at de ikke når frem. Når hun ikke vil ta imot komplimenter fra kjæresten, kan det være fordi hun mangler varme følelser for ham. Langt oftere er det fordi hun ikke har gode følelser for seg selv. Ofte er det vanskelig for ham å overbevise henne om at hun er fin nok og bra som hun er.
Han må kjempe mot tusener av ord, bilder og forestillinger om hvordan en kropp skal se ut. Han må jobbe mot korrigeringer hun fikk som barn og tenåring. Han må jobbe mot venninners, mødres og bestemødres nedsettende bemerkninger om seg selv og hverandre. Han må jobbe mot tidligere kjæresters ufine
kommentarer.
For, dessverre finnes dem som snakker nedvurderende om kroppen til kjæresten. Lårene er for store, puppene for små, rumpa må strammes opp, og så burde du jo trene litt mer. Men en kjæreste som kritiserer kroppen din, har ingen rett til å kalle seg kjæreste, for han oppfører seg ikke som en.
Alle disse korrigeringene blir hengende igjen, og gjør det vanskelig for andre å nå frem med gode ord. For den som har fått kjenne andres korrigeringer og negative blikk på kroppen, kan lettere behandle seg selv dårlig. Misnøyen kan bli til selvforakt og spiseforstyrrelser. En kan nekte seg sol på huden, skikkelig mat og positiv kroppskontakt. Forskning fra universitetet i Bergen viser at du har større sannsynlighet for å ha dårlig helse som voksen om du var misfornøyd med kroppen din som ung.
Om du som ung også fikk høre at du veide for mye, så er det mye større sjanse for at du blir overvektig som voksen. Når komplimentene og oppfordringene til å fokusere på noe annet enn kropp ikke blir tatt imot, hender det han gir opp. Hun blir enda mer usikker, og spør seg selv: «Liker han meg ikke lenger?» Det negative kroppsfokuset kan bli til stor frustrasjon for
begge parter, og ikke sjelden går det ut over sexlivet. Kanskje vil hun ha på seg nattkjole når de ligger sammen, eller hun vil ha det mørkt i rommet. Kroppsfokuset tar plass i tankene: Når jeg bare blir tynnere, når jeg får trent mer, når jeg får tatt den operasjonen, når jeg får fjernet de strekkmerkene ... Da skal alt bli bra, da skal jeg søke på den jobben, da skal jeg kjøpe meg nye klær, da skal jeg nyte sol og sex.
Les hele artikkelen
En verdensomspennende undersøkelse foretatt av analyseinstituttet YouGove, viste at nordmenn er blant dem som er minst fornøyd med egen kroppsfasong og vekt. Så mange som 39 prosent av nordmenn var misfornøyd med kroppen sin. 45 prosent av kvinnene og 34 prosent av mennene var misfornøyd. Flest fornøyde finner vi blant dem over 55 år. I den gruppen var 62 prosent av nordmenn fornøyd med kroppen sin.
Seksualvaneundersøkelsen fra 2020 viste at det var lavere sannsynlighet for seksuelle problemer blant dem som var fornøyd med egen kropp og utseende. Man så også at de som var fornøyd med eget utseende, følte seg mindre plaget ved seksuelle vanskeligheter som for eksempel manglende sexlyst og manglende orgasme (Seksualvaneundersøkelsen 2020).
Hvor fornøyd eller misfornøyd vi er med kroppen har liten sammenheng med hvordan vi objektivt ser ut. De som objektivt sett er både slanke og vakre, kan være misfornøyde og henge seg opp i ting ved kroppen. Slik hindres de både i utfoldelse og livsglede. Mens de som både har mer av alder, kilo og rynker, kan ha godtatt seg
selv, og dermed nyte mer. Det viktige er ikke hvordan du ser ut og hvor mye du veier, men hvordan du føler deg. «Det å være til stede med tillit og tilfredshet i egen kropp – det er det som er helse», sier professor Eivind Meland, som står bak den tidligere nevnte forskningen ved universitetet i Bergen. (Intervju på hjemmesiden til VID.)
Stort fokus på kropp og utseende, både i media, blant venner og i familien, kan føre til at vi blir svært selvkritiske. Uansett hvordan vi er skapt: høy eller lav, smal eller bred, så strever mange med å føle seg fine. Muligheten til å omskape kroppen vår er sterkt overdrevet. Det vi kan endre, er tankene om kroppen vår, hvordan vi tar imot komplimentene vi får og hvordan vi er til stede i oss selv.
Livet er for kort til å oppleves gjennom et filter av kroppsmisnøye. Du lever! Du finnes her i verden!
Er du så heldig å ha en som sier noe pent til deg, så ta imot. Len deg tilbake og nyt. Spis, drikk og vær glad. Sola vil ikke skinne mer om du blir smalere om livet, jordbærene vil ikke smake bedre om du får plettfri hud, sex vil ikke bli bedre om lårene blir fastere. Lukk øynene. Kjenn vinden i håret. Føl solstrålene mot ansiktet. Kjenn din elskedes hender som stryker deg
over huden.
Ikke tenk på hvordan du ser ut. Legg merke til hvordan det kjennes.
*Kilder:
YouGovepic, Seksualvaneundersøkelsen 2020, Universitetet i Bergen, det medisinske fakultet
https://bmcpublichealth.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12889-021-10553-x
https://www.vid.no/nyheter/om-kroppsmisnoye-bmi-og-kroppspositivitet/
Denne teksten er et bearbeidet og utvidet utdrag fra boken «Å elske og bli elsket» av Bjørk Matheasdatter. Utgitt på Gyldendal.