I alle relasjoner oppstår det gode og vonde følelser. Jo nærere forhold vi har, jo dypere stikker følelsene, og jo sterkere huskes de av kropp og sinn. Vi kan tenke oss at det vokser et soltre og et skyggetre mellom deg og kjæresten din, barna og foreldrene dine, søsken, nære venner og kolleager.
Alt som skaper gode følelser mellom oss, får soltreet til å vokse. Forestill deg at soltreet har små soler på alle grener, og en stor sol i toppen. Derfor kaster ikke soltreet skygge, men solstråler.
Hun våkner av at mannen hennes stryker henne ømt over kinnet. Merker godheten hans gjennom fingrenes varme mot huden, gjennom gløden i stemmen. Inne på kjøkkenet rekker han henne en kopp rykende kaffe. Den varmer ikke bare halsen og kroppen, men også hjertet. «Takk», sier hun. Legger armene rundt ryggen hans i det han snur seg for å skjære opp brødet. De har bare vært våkne noen minutter av denne dagen, men alt som har hendt, har fått har fått det gode og lyse mellom dem til å skinne.
Når soltreet vokser, kjennes det som om vi kommer nærmere hverandre. Med skyggetreet er det motsatt, når det vokser, kjenner vi på vonde følelser og avstand. Skyggetreet har tette grener som kaster lengre skygger jo høyere det blir, og slik hindrer det oss i å legge merke til det gode.
Gjennom drømmen hører hun stemmen hans: «… forsovet oss igjen!» I mylderet av klær og matpakker, krangler de om nesten alt. Fra baklomma drar de frem ord som stikker og sårer. På vei til bussen løper han 10 meter foran henne. Det kjennes som han ikke bryr seg. Hun blir stående langt bak. Ser hvordan han smiler til kvinnen som sitter på setet like ved ham, og det hugger til i magen hennes. Ved jobben går hun rett av, snur seg ikke. Derfor legger hun ikke merke til at han vinker til henne. Det er ikke lenge siden dagen begynte, men alt som har hendt, har fått skyggetreet til å vokse.
Verdens mest anerkjente parforsker er den amerikanske psykologen og matematikeren John Gottman. Et av av hans viktigste funn har du kanskje hørt om: Vi trenger minst fem gode følelser for hver dårlig, om vi skal oppleve at det er noenlunde harmoni i en relasjon. Negative følelser preger altså forholdet mye sterkere enn de positive. Vi kan tenke oss at soltreet skyter én knopp for hver god følelse som som oppstår, mens skyggetreet skyter fem knopper for hver dårlige følelse. Siden skyggetreet vokser fem ganger så lett som soltreet, skal det ikke mye til før det rager i været. Da gjelder det å ha bygget soltreet høyt i de gode dagene. Et høyt soltre er den beste forsikring et forhold kan ha.
Gottmanns forskning viser også at par som har det bra sammen, ikke har vesentlig færre konflikter enn par som har det dårlig. Men de er mye flinkere til å gjøre små og store ting som skaper gode følelser. De er altså bedre til å passe på soltreet sitt. Og et høyt soltre hjelper oss til å reparere konflikter, til å ta imot hverandres unnskyldninger. Det blir lettere å overse bagateller. For alt sola skinner på, blir litt finere!
På jobben kjenner hun at den dårlige morgenen ikke bare kaster skygge over forholdet, men over hele dagen. Hun er brå mot en kollega, stiller sære spørsmål til sjefen. Når moren ringer og klager over at hun aldri ringer, legger hun på uten et ord. Skyggetrærne vokser rundt henne. Hun gråter på toalettet. Da hun kommer tilbake, ligger det en vakker bukett på skrivebordet. Ranunkler. Yndlingsblomsten hennes. Hun leser kortet: «Unnskyld at jeg løp fra deg …» Hun merker strålene i hjertet, men hun er redd for å bli for glad. Redd for å bli skuffa igjen.
Litt senere tikker det inn en melding: «Vil du være med å bygge soltreet vårt?» «Hva var soltre igjen?», svarer hun. Slenger på et smilefjes. Og sender en ekstra melding med et hjerte. Hun husker det jo, de har lært om det på kjærestekurset de gikk. Og lenge var de skikkelig gode. Men så kom de ut av det. «Gleder meg til å bygge soltre», taster hun. Han svarer: «Gleder meg til å gjøre alt som gjør at det føles fint å være oss to sammen. Begynne rett etter jobb? Møtes der vi alltid gikk før?»
På vei til kafeen ringer hun moren, beklager at hun la så hastig på. Moren er spak i stemmen: «Unnskyld at jeg sa at du aldri ringer, det er jo ikke sant. Jeg bare savner faren din sånn.» Soltreet mellom dem vokser.
Hun setter seg ved bordet der de pleide å sitte. Han ser henne gjennom vinduet. Soltreet vokser. Det blir en lang samtale om alt som har tuklet seg til i det siste. «Vi som pleide å ha så gode morgenstunder», sier han. «De morgenene finnes jo i soltreet vårt fortsatt», sier hun. «De hjelper oss nå.» På hjemveien sier han: «Jeg har vært redd for at det å snakke om det vanskelige, ville få skyggetreet til å vokse. Men det er jo omvendt. Det er soltreet som vokser.» «Jeg blir så glad du forstår akkurat det», sier hun og gir ham et kyss.
Hvor høyt er soltreet mellom deg og dem du bryr deg om? Husker dere å gjødsle det med gode ord, lyttende ører, varme klemmer og kjærlige handlinger?
Pass på soltreet. I det finnes livets beste stråler.
