- Akkurat som meg har han rett til å være sårbar - det er en styrke, ikke en svakhet

«Store menn gråter ikke.» «Kvinner er overfølsomme og prater for mye.» Hva skjer når dette plutselig ikke stemmer lenger, når mannen din blir nedfor eller plutselig viser mer sårbarhet enn før? Det viser seg nemlig at flere og flere menn våger å vise sårbarhet. 

Det er i alle fall erfaringen til gestalt- og parterapeut Grethe Rønning. Men betyr det at menn er mindre mandige av den grunn?

– Når vi sier ting som at menn ikke skal gråte og kvinner alltid snakker om følelser, reduserer vi oss selv og lager veldig forenklede kategoriseringer. Dette gjør at veldig mange streber etter å skjønne hvem og hvordan man skal være, sier Grethe engasjert.

Hun mener at sårbarhet i seg selv absolutt ikke er et kjønnet fenomen. For først og fremst er vi mennesker. Men når det er sagt …

– Du skal ha mot for å tørre å vise sårbarhet. Du skal ha mot til å være i det, og til å stå for deg selv i det. Dette er jo absolutt maskuline dyder, sier Grethe Rønning bestemt.

Allikevel velger mange av oss å skjule sitt ekte jeg bak masker og glatte fasader – også i kjærlighetsrelasjoner. Litt etter litt skapes distanse istedenfor nærhet og intimitet. Hvorfor er det så skummelt å vise seg sårbar?

Kjærligheten ble sterkere

Ofte starter det med en frykt for å miste den andre ved at man er ærlig. Men visste du at du faktisk kan risikere å oppleve det motsatte? 

Grethe minner oss på at virkelig kontakt, samhørighet og kjærlighet nemlig er noe som utfolder seg først når vi våger å være nakne og avkledd i det som er. 

Det kan paret Jøran Nybakk (41) og Carolina Gavaia (44) i Oslo skrive under på. I begynnelsen var det litt skremmende for Carolina hvor ærlig Jøran var. Noen av de mest sårbare tingene han delte gjorde at hun lurte på om hun kunne takle det.

– Min sårbarhet var blant annet knyttet til det å ikke være en god nok kjæreste og frykten for å miste kjærligheten. Det skapte mye usikkerhet, minnes Jøran som er utdannet siviløkonom.

I flere av sine tidligere forhold hadde han erfart at man skyver den andre lenger unna hvis man ikke åpner seg og snakker fra det ærlige stedet i seg selv. Derfor visste han at hvis Carolina taklet når han viste seg fra sin mest sårbare side, ville det sannsynligvis skape en dypere kontakt mellom dem. Heldigvis var det akkurat det som skjedde. For Carolina evnet å se dypere enn som så.

– Siden Jøran delte så ærlig, kunne jeg kjenne meg igjen i det, og se det menneskelige i ham. Som menneske og som mann har han rett og lov til å være sårbar – akkurat som meg, sier Carolina.

Viktig å vise sårbarhet

Før hun møtte Jøran hadde hun hatt en del fordommer og kunne oppfatte menns sårbarhet som en svakhet. Nå forsto hun at man ikke bare kan slette et annet menneskes tidligere erfaringer. 

Å kunne se Jøran på en mer helhetlig måte endret alt. At han våget å vise sårbarhet, gjorde at Carolina også trådte mer inn i sin egen sårbarhet. Sammen åpnet de for mer ekthet i parforholdet som nå har vart i halvannet år.

– Når en av partene våger å vise sårbarhet, kan paret bli utfordret til å tåle å være i det som er og å bli bedre kjent med seg selv. De blir utfordret til å bli mer ekte, i stedet for å fortsette å tviholde på gamle forestillinger, sier Grethe.

Det finnes ingen «quick-fix» på veien mot å våge å bli mer ekte sammen. Men du kommer langt med litt aksept og kjærlighet.

Både Carolina og Jøran har brukt mange år av livene sine på personlig utvikling, og de vet godt hva det vil si å gå i dybden på egen sårbarhet. Carolina tilbyr kurs innen selvutvikling og tantra, mens Jøran holder på med en terapiutdannelse i Danmark. 

Derfor vet de også at den beste responsen når en annen viser sårbarhet, er aksept. Det fikk de satt ut i praksis i møte med hverandre.

– Hvis responsen på sårbarhet er aksept og kjærlighet, føler den som deler at det er godt nok å være hele seg. Det blir trygt å fortsette å være sårbar. Resultatet er mer intimitet og nærhet i forholdet. Det følte jeg med Carolina, forteller Jøran.

For vi har vel alle erfart det motsatte? Å ikke bli møtt, men i stedet kritisert eller fortalt hva vi bør gjøre. Da er det kanskje ikke så rart at vi lukker oss. Å klare å møte hverandre med aksept er derfor ikke gjort i en håndvending.

Bruker meditasjon

En ting har Jøran og Carolina lært i løpet av tiden sammen: å være ekte er ikke det samme som alltid å skulle si hva man tenker.

– Tanker kommer og går og har ikke alltid rot i virkeligheten. Det er lett å projisere egen negativitet over på den andre. Derfor er det viktig å lære seg til å forholde seg til hverandre fra et annet sted enn fra hode til hode, sier Carolina.

For å komme i kontakt med et mer ekte og fredeligere sted i seg selv, er derfor meditasjon, både sammen og hver for seg, en viktig del av hverdagen til Jøran og Carolina. Slik skaper de rom til å virkelig lytte til hverandre. Men det er ikke alltid at ord hjelper heller.

– Følelser sitter i kroppen, og det å snakke om det er ikke alltid den riktige løsningen. I stedet kan man spørre partneren sin: «Hva kan jeg gjøre for deg når du er sårbar? Hvordan kan jeg støtte deg i prosessen?» – slik at personen selv kan holde tak i roret, sier Grethe.

Ta ansvar for egne følelser

Det å våge å være ekte og sårbar er muligens milevis fra sannheten for deg og din kjære. Kanskje har du en partner som går rundt og depper, freser eller kritiserer for tiden? Eller kanskje gjør du det selv til tider. Hvordan kommer man seg videre?

– Hvis en av partene går rundt og lager dårlig stemning, må man være ærlig og ekte og meddele hva det gjør med en selv, og hva man ikke kan tåle av det – uten å kritisere, sier Grethe.

For til syvende og sist handler det å bli mer ekte sammen om å ta ansvar for følelsene sine, lære seg å uttrykke egne behov og å lytte til partneren fra et sted bortenfor hjernen og logikk.

– Når vi ikke tar ansvar for våre egne følelser, legger vi dem lett på omgivelsene rundt oss, sier Grethe.

Da kan det være godt å ha et vennskap i bunn. Det mener i alle fall Jøran og Carolina:

– Tidlig i forholdet inngikk vi en slags «verbal hjerteavtale» om at vi skulle være hyggelige mot hverandre, og støtte og hjelpe hverandre i fremtiden, sier Carolina, før Jøran fortsetter:

– Det må naturligvis ikke forveksles med å undertrykke egne behov eller eventuelt sinne som måtte komme.

Men, med et dypt ønske om å ville den andre vel, mener både Carolina og Jøran at det blir mer og mer naturlig å ta ansvar for egne følelser fremfor å såre den andre. De er enige om at nettopp det er en av de viktigste grunnene til at de, selv når ting kan koke, fortsatt velger å dele sårbarheten sin med hverandre. Helt på ekte.