Kvinner rammes oftest av stoffskiftesykdom
Rundt fem prosent av norske kvinner lider av hypotyreose. Flertallet av disse er over 60 år, men mange – og stadig flere – utvikler sykdommen tidligere i livet. Uten at det foreligger studier som bekrefter teorien, gir dr. Lars Omdal ved Balderklinikken følgende kommentar til den store overvekten av kvinnelige hypotyreosepasienter: – Vi har en mistanke om at noe av forklaringen kan ligge i menneskets kromosompar. En del immunrelaterte gener har sitt opphav i x-genet. Med to x-er, i motsetning til mannens xy, kan kvinner være mer disponert for autoimmune sykdommer.
Omdal, som også er medlem av faglig råd i Stoffskifteforbundet, registrerer at det har vært en jevn økning i stoffskiftesykdommer i Norge, men mener at det også kan skyldes økt diagnostikk. – Legene vet generelt mer om disse sykdommene og snapper opp symptomene tidligere, sier han.
En av de allmennlegene som i de senere årene har jobbet bevisst med å lære seg mest mulig om hypotyreose, er Joakim Iversen ved Lysakerklinikken.
Kvinner med lavt stoffskifte utgjør den største gruppen av pasienter på den private klinikken.
Artikkelen inneholder:
- Blodprøve kan avsløre stoffskiftesykdom
- Mange symptomer til stoffskiftesykdommer
- Årsaken til lavt stoffskifte
- Stoffskiftesykdommen hypotyreose
- Lurer du på om du har stoffskiftesykdom?
Dr. Lars Omdal ved Balderklinikken / Lege Joakim Iversen ved Lysakerklinikken.
© UkjentBlodprøve kan avsløre stoffskiftesykdom
Stoffskiftet reguleres av skjoldbruskkjertelen, som er en av kroppens største hormonproduserende kjertler. Den sørger for at kroppen utnytter de næringsstoffene vi får gjennom maten.
Lavt stoffskifte, altså hypotyreose, skyldes at skjoldbruskkjertelen ikke gjør jobben sin. Den klarer ikke å produsere tilstrekkelig med hormoner (T3 og T4) til å dekke kroppens behov.
Som oftest skyldes hypotyreose en kronisk, autoimmun betennelse. I praksis går det ut på at kroppen lager antistoffer mot kjertelen. Fordi symptomene på stoffskiftesykdom både varierer fra person til person og kommer gradvis, kan man være syk lenge før det oppdages. Føler du deg trøtt og slapp, kan problemer med stoffskiftet være en bakenforliggende årsak.
Dessverre er det vanskelig å få stilt en diagnose tidlig.
– Selv om legen har mistanke om at det kan være noe galt med skjoldbruskkjertelen og tar de nødvendige blodprøvene, kan det være vanskelig å stille diagnose, sier Omdal.
Selv om legen har en mistanke må pasienten følges opp over tid for å kunne konstantere høyt eller lavt stoffskifte.
© Getty ImagesMange symptomer til stoffskiftesykdommer
Det er bare to bokstaver som skiller de to vanligste stoffskiftesykdommene hypotyreose og hypertyreose. Begge er sykdommer i skjoldkjertelen. For begge gjelder det at stoffskifteproblemene påvirker alle kroppens celler, og derfor kan gi seg utslag i en lang rekke symptomer.
Frossenhet, unormal tretthet og vektøkning er ofte kjennetegn på hypotyreose. Huden kan bli tørr og kjølig, neglene sprø og tynne. Også hårtap er vanlig. Sykdommen kan også medføre konsentrasjonsvansker og dårlig hukommelse. Mange føler seg nedstemt og har symptomer som kan minne om depresjon. Smerter i muskler og ledd er også vanlig.
Hypertyreose skyldes for høy produksjon av hormoner i skjoldkjertelen. Dette fører til at alle cellene i kroppen går på «høygir». Cirka tre prosent av befolkningen rammes av høyt stoffskifte i løpet av livet. Størstedelen er kvinner. I Norge er Graves sykdom den vanligste årsaken til høyt stoffskifte. Sykdommen skyldes at skjoldkjertelen blir overstimulert på grunn av immunforsvarets høye produksjon av antistoffer. Iblant er årsaken til høyt stoffskifte godartede svulster i skjoldkjertelen som produserer litt for mye hormon. Tilstanden kalles toksisk knutestruma.
(Kilde: helsenorge.no)
Kun to bokstaver skiller de to vanligste stoffskiftesykdommene hypotyreose og hypertyreose
© Getty ImagesÅrsaken til lavt stoffskifte...
...er som oftest en autoimmun betennelse i skjoldkjertelen, også kalt thyroiditt, forklarer han. – Betennelsen skyldes at immunforsvaret oppfatter kjertelen som fiendtlig og lager antistoffer mot den. Dette angrepet fører til at kjertelen blir skadet, og etter hvert ødelagt. Noen pasienter ender også opp med lavt stoffskifte etter operasjon av skjoldkjertelen, eller etter behandling for høyt stoffskifte. I sjeldne tilfeller kan det skyldes en sykdom i hypofysen.
Til tross for at norske fastleger generelt er blitt mer oppmerksomme på problemene rundt lavt stoffskifte, erfarer Iversen at mange går omkring med diffuse plager uten at det blir undersøkt om de kan ha sammenheng med stoffskiftet. Det antas at opptil én prosent av norske kvinner har udiagnostisert lavt stoffskifte.
Skjoldkjertelen er helt sentral for stoffskiftet, som er selve motoren i kroppen vår. Stoffskiftet er betegnelsen på alle de kjemiske reaksjonene som produserer den energien vi trenger for å holde oss i live. Hypofysen stimulerer skjoldkjertelen til å produsere kjertelstimulerende hormon – THS. THS stimulerer til høyere produksjon av tyroksin. Dersom skjoldkjertelens produksjon av tyroksin, også kalt T4, avtar, sender hypofysen mer THS ut i blodbanen.
Tyroksin flyter med blodbanen ut til alle cellene i kroppen. Her blir tyroksin omdannet til trijodtyronin, forenklet kalt T3. Det er T3 som i hovedsak står for den stoffskifteregulerende effekten. T4 og T3 påvirker og øker tempoet i svært mange av de kjemiske prosessene i kroppen. Ved lavt stoffskifte blir det ikke dannet nok T4 og T3. Dette får konsekvenser for mange prosesser i kroppen, og kan gi mange ulike symptomer.
Diagnosen hypotyreose stilles på grunnlag av blodprøver og symptomer, fortsetter Iversen. – Forhøyet TSH-verdi på blodprøven gir indikasjoner om lavt stoffskifte. TSH er styringshormonet som regulerer mengden av stoffskiftehormoner som skjoldkjertelen produserer. Normale verdier for TSH er fra 0,5 til 3,5 mlE hos voksne. Symptomer på hypotyreose er generell slitenhet, tørr hud, økt søvnbehov, svekket hukommelse og konsentrasjon, forstoppelse og vektutfordinger.
Et stressende liv kan påvirke hormonproduksjonen og forårsake sykdom.
© Getty ImagesStoffskiftesykdommen hypotyreose
En pasient som har fått diagnosen hypotyreose, vil som oftest måtte gå på stoffskiftehormon resten av livet. Iversen forteller at standardbehandlinger med det syntetiske hormonet T4, og Levaxin er det vanligste medikamentet. En del av pasientene trenger også et legemiddel som inneholder T3 i tillegg. Dette er et såkalt bioidentisk stoff som stimulerer kroppen til å fange opp og nyttiggjøre seg T4. Virkningen av medikamentene er også avhengig av at de tas på riktig måte, på tom mage og sammen med vann. Det må være avstand til mat og eventuelt andre medisiner.
– Hypotyreose er en langt mer komplisert sykdom enn man skulle tro ved første øyekast, poengterer Iversen. – Mengden av hormon må doseres riktig for at pasienten skal oppnå et optimalt stoffskifte og et godt energinivå, og dette er forskjellig fra pasient til pasient. Særlig i starten er det viktig med et nært samarbeid mellom lege og pasient. Da bør det tas prøver med få ukers mellomrom for å unngå feilmedisinering. Når hormonnivået har stabilisert seg, holder det med kontroll og nye blodprøver hvert halvår. I det hele tatt er dr. Iversen opptatt av å være i dialog med pasienten. Mens medisinering er legens ansvar, og det å øke energi og livskvalitet er et samarbeidsprosjekt mellom de to. Som han konkluderer:
En generelt sunn livsstil kan ha positiv innvirkning på regulering av stoffskiftet hos pasienter med hypotyreose. – Det er dessuten flere næringsstoffer som er nødvendige for hjernens regulering av stoffskiftestimulerende hormon, omdannelsen av T4 til T3, virkningen av stoffskiftehormon ute i kroppen og energiproduksjonen i cellene. Blodprøver kan avsløre hvilke stoffer som er i minus.
Les også: Har du sykdom i skjoldbruskkjertelen?
Visste du at rundt fem prosent av norske kvinner lider av hypotyreose?
© Getty ImagesLurer du på om du har stoffskiftesykdom?
Lurer du på om du er syk i skjoldbuskkjertelen? Fordi hypotyreose er en komplisert sykdom med svært individuelle mønstre, legger dr. Omdal en helhetstanke til grunn når han behandler disse pasientene. Ved siden av å være spesialist i allmennmedisin, har han videreutdannelse i ernærings- og miljømedisin.
– Det er viktig å se hele mennesket og bruke tid på å analysere hvilke fysiske, psykiske og ernæringsmessige faktorer som kan ligge til grunn for sykdommen, fortsetter han. Pasientens liv og slektshistorie bør kartlegges. Er hun arvelig belastet? Har hun stor stressbelastning? At stress kan utløse autoimmune reaksjoner i kroppen, er godt dokumentert i forskningen. Livsstil og kosthold kan både forebygge og spille en vesentlig rolle for hvordan den enkelte lever med stoffskiftelidelser.
Lider du av en stoffskiftesykdom, kan det lønne seg å fokusere på kostholdet.
Den vanligste stoffskiftesykdommen heter hypotyreose, og kan opptre i mange ulike varianter. Den enkelte pasient trenger derfor individuell behandling og oppfølging.
– Det forskes mye rundt sykdommer knyttet til skjoldbruskkjertelen. Likevel er det fortsatt mye vi ikke vet, både om årsaker og hvorfor sykdommen arter seg så forskjellig hos ulike pasienter.
Vil du lese mer om stoffskiftesykdommer? Dette er de symptomene på høyt og lavt stoffskifte
