«Det overrasket meg hvor lite åpenhet det var rundt de psykiske endringene som skjer i denne fasen»

Det var annerledes denne gangen, jeg ble deprimert uten noen grunn, sier Engla Strand.

Hun har slitt med depresjon tidligere i livet, men denne gangen var det noe nytt. Nedstemtheten, tristheten – det kjentes som en stor, tung sky hadde lagt seg over livet.

Hun har selv åtte års terapiutdanning i bagasjen, og ved tidligere depresjoner har behandlingen vært å gå i terapi. Denne gangen gikk hun til legen og bad om hjelp.

Fastlegen skrev ut antidepressiva.

Det var ikke bare depresjon som var nytt i denne perioden. Søvnen gikk til dundas, hetetoktene gjorde det sosiale livet vanskelig. Det var nattesvette, uregelmessig menstruasjon, hjernetåke, vektoppgang og hjertebank. Mangelen på motivasjon og energi kjentes overveldende. Og hvor var det blitt av kreativiteten, alle prosjektene som hun før holdt på med? At instagramkontoen hennes het @englaskreativeverden, føltes som en vits!

Hun begynte på antidepressiva, men de endret egentlig ikke noe, Engla ble derfor sendt videre til en kvinnelig gynekolog. På dette tidspunktet hadde hun selv satt nattesvetten og hetetoktene i sammenheng med overgangsalderen, og kom derfor til gynekologen med et ønske om å prøve hormonbehandling.

Gynekologen bekreftet at Engla var i perimenopausen, og la til at «dette er bare starten».

– Da ble jeg enda mer lei meg, jeg satt der og gråt. I alle år har vi jo tenkt at det skal bli fint å slippe mensen, men så skjønner vi at det som kommer i stedet, er så mye, mye mer.

Enda verre ble det da gynekologen fortalte hun var imot hormonbehandling i overgangsalderen. Hun påsto det var forbudt i andre land og at hormonene var kreftfremkallende.

– Jeg ble veldig skremt, men jeg hadde det jo så vondt at gynekologen likevel mente jeg burde prøve hormoner. Hun forklarte derfor at jeg årlig måtte gå på underlivsundersøkelse og mammografi for å sjekke meg for kreft. Jeg regnet raskt på det, og fant ut at medisiner og undersøkelser ville koste meg 10 000 kroner i året. For meg som er uføretrygdet er dette mye penger.

Engla gikk hjem og gjorde det helsevesenet sier vi ikke skal gjøre: Google. Hun lette og fant informative artikler og dokumentarer om overgangsalderen. Hun fant bøker om temaet, og diskusjonsgrupper på Facebook. Det var sånn hun kom over kunnskapen om at hormonendringer også kan føre til depresjon.

– Jeg fant den hjelpen som verken fastlegen eller gynekologen kunne gi meg. I tillegg fant jeg informasjonen som avkreftet gynekologens skremselshistorier om hormoner og kreft, sier Engla.

Nå har hun sluttet på antidepressiva og begynt på hormoner.

– En av grunnene til at jeg deler så åpent om mine erfaringer, er at jeg ønsker at min datter skal slippe å lete selv i denne jungelen av informasjon. Hvorfor finnes det ikke lett tilgjengelig informasjon fra helsevesenet? Det lages jo brosjyrer og nettsider om det aller meste, men dette – som alle kvinner skal gjennom – må vi google oss fram til!

Engla skulle ønske hun hadde visst mye mer før om hva overgangsalderen er – lenge før hun kom dit. Nå stiller hun spørsmål ved alt som har skjedd i kroppen de siste årene. Hun har for eksempel vært til utredning for hjertebanken, det er ingen ting galt med hjertet, men hun går likevel på hjertemedisiner.

– Ut fra det jeg nå vet, bør kanskje dette også sees på en gang til. Hjertebank er jo også et av symptomene på den lange listen over ting som skjer i denne fasen av livet.

Selv deler hun også disse erfaringene på Instagram, og det er alltid stor respons når temaet er overgangsalderen.

– Gynekologen som skremte med kreftfare, gjorde at jeg ventet enda et år før jeg prøvde hormoner. I den perioden brukte jeg mange hundre kroner på naturmedisiner, som kanskje hjalp til en viss grad. I all hovedsak var årene før hormonbehandlingen rett og slett selvpining. Det er derfor synd at det er så dyrt. Disse medisinene burde vært på blå resept fordi manglende livsglede koster enda mer.

Står i bresjen for å spre kunnskap

Siden høsten 2019 har jordmor og høgskolelektor Anita Silden Prante vært en av de som har stått i bresjen for å spre kunnskap om overgangsalderen. @menopausebyanita finnes på fire ulike plattformer på nettet, hun er også kurs og foredragsholder. Våren 2024 kom boken «Menopauseboka – fysisk og psykisk smart i overgangsalderen».

For tiden er hun i et treårig doktorgradsløp ved Universitetet i Bergen, der hun forsker på overgangsalder og arbeidsliv.

I denne Tara saken uttaler hun seg imidlertid som Menopause by Anita. En av de tingene som overrasket henne mest da hun begynte å jobbe med overgangsalderen, var hvor lite åpenhet det var rundt de psykiske endringene som skjer i denne fasen. Til en viss grad tenkte hun det var knyttet til tabu, men kanskje vel så overraskende var det at økt uro, bekymring, nedstemthet, angst og depresjon ikke ble koblet til hormonendringene.

– Vi vet i dag, og det blir stadig mer belyst, at vi kvinner har østrogenreseptorer overalt i kroppen. Fra tarm og hjerne til underliv og hud. Kvinner har plager som viser seg i hele kroppen, sier Anita.

– Vi er forskjellige og får ulike reaksjoner på østrogennedgang, men en av endringene kan være psykisk.

Særlig gjelder det de store østrogenvariasjonene som er typiske i perimenopausen, altså den flerårige perioden før menstruasjonen opphører. Under disse årene går hormonnivåene opp og ned som en berg- og dalbane

– før de synker til et jevnt nivå i postmenopausen. Anita Silden Prante skriver i boken sin at flere som er plaget med uro, angst og bekymring, forteller at det kom som en plutselig endring, helt ut av det blå, uten at det var utløst av noen ytre faktorer. Ifølge flere studier kan dette være en konsekvens av hormonendringene. Østrogen og progesteron beskytter oss kvinner, både psykisk og fysisk, forklarer hun. Nedgangen i disse hormonene gjør oss mer sårbare. Redsel er den psykiske siden av angsten. Den fysiske kan kjennes som alt fra å være tungpustet til hjertebank, svette, trykk i brystet, muskelverk, fatigue, trøtthet, søvnvansker fordøyelsesproblemer, hyppig vannlating – og mangel på konsentrasjon.

Flere Prante har snakket med, forteller som Engla Strand om leger som avviser at endret psykisk helse kan skyldes overgangsalderen. Mange går ut fra legetimen med resept på antidepressiva eller anti-psykotika, eller de blir sykmeldt på grunn av stress og søvnmangel

– Mens løsningen kanskje var individuell hormonbehandling. I det internasjonale fagmiljøet er det anerkjent at for friske kvinner under 60 år, eller med mindre enn 10 år siden sist menstruasjon og med symptomer knyttet til overgangsalder, vil fordelene være større enn ulempene ved bruk av menopausal hormonterapi.

Anita Silden Prante mener kunnskapsnivået må opp, og at jobben må gjøres på folkeopplysningsnivå. Det er ikke bare fastlegene som må kunne mer om temaet, det må også fysioterapeuter, psykologer, jordmødre og sykepleiere.

– Vi er på vei. Det er en større åpenhet i fagmiljøet, mer om temaet i media og samfunnet, flere fastleger er oppmerksomme på problematikken. At mange kvinner søker kunnskap og leser seg opp før de kommer til legen, gjør også noe med møtet mellom pasient og lege, sier hun.

– Mange leger har dessverre fortsatt et altfor snevert syn på overgangsalderen, som tross alt handler om så mye mer enn hetetokter. Vi har et stort stykke arbeid å gjøre for å øke kunnskapen. Etterhvert må også samtalen gå om testosteron, for vi kvinner er mer enn østrogen og progesteron.