Språket er den mest sofistikerte metoden vi har for å nå hverandre
Gjennom ordene kan vi formidle noe om hvem vi er. Hva vi lengter etter. Hva vi søker. Og ikke minst, hva vi ikke vil. Nei er kanskje et av de viktigste ordene i språket. Og ja. Eller tja.
Språkforskere mener småordene er viktige, fordi de kan signalisere usikkerhet, fortelle om antagelser, dempe eller forsterke et utsagn. Små, korte ord kan påvirke en lang setning. Et lite ord på få bokstaver kan være avgjørende for om det som sies vil bli tolket som en ordre, en påstand eller et spørsmål. Små ord kan også indikere at noen prøver å tåkelegge et budskap.
Et «men» etter en setning betyr ofte at alt som står foran kan strykes. Et «men» kan ribbe en setning for autoritet. Ordet brukes hyppig i politikken: – Vi står fast på det vi er blitt enige med våre samarbeidspart- nere om, men ... (vi mener det motsatte).
Språket sier noe om din personlighet
Ved hjelp av ord kan du fortelle meg noe som hjelper meg til å se en sak fra en ukjent vinkel. Men at du er opptatt av akkurat dette temaet, sier noe om din personlighet. Dine preferanser. Din tilnærming til livet.
Ord signaliserer identitet. Gjennom valg av ord gir vi hverandre et lite glimt inn i sinnet vårt. The mind. Hva hodet samler på. Hva vi bryr oss om. Dessuten om vi har sinnsro eller er urolige. Om vi har nerver eller er iskalde. Når vi har mye rot i skolten, så bobler det gjerne over.
Ord kan komme som ubevisst babling som går oss hus forbi eller irriterer. Ord kan være skarpe og fokuserte, så presise at de treffer oss som piskeslag. De kan sjokkere. Vekke oss opp fra den automatiske hverdagsmonotoniteten. Gi oss et smertefullt øyeblikk hvor vi innser noe vi ikke er klar for. Eller det motsatte, vise oss noe som gir livet ny mening.
Ord kan skape vendepunkt
En setning, selv et ord, kan ha kraft i seg til å endre et liv for all fremtid.
Ordene kan også avsløre oss. Hva slags sinnelag vi har dyrket frem. De kan vise noe som virker tiltrekkende på den andre. Skape et ønske om nærhet. Eller det motsatte, lage sår som får oss til å ta avstand. Som gjør at vi fjerner oss. Frykter den andres tankegang og tankesett. Ordene kan gi oss et glimt inn i et mørke vi ikke vil være med inn i.
Men ord kan også brukes til å snakke i hjel elefanten i rommet. Det som faktisk skjer inni oss. Det følelsene holder på med, og som vi bevisst, eller ubevisst, forsøker å skjule. Kanskje som strategi for å unngå et tema. Ofte bare nervøs babling for å komme seg gjennom en pinlig situasjon. Vi kan bruke ord til å avlede. Manipulere et skrikende barn vekk fra en støyende lek til noe vi holder ut. Vi kan smigre oss til skryt. Punktere noen som er høy på pæra. Eller sparke en innpåsliten fyr i ballene.
Ord kan brukes til å unngå snublegrøfter i eget sinn
Du kan lure din egen hjerne.
Som ung journalist var jeg på reportasjereise i Nord-Norge, og fløy Twin Otter, en eldre flytype som bare hadde plass til 13 passasjerer. En lang, tynn tarm av et lokalfly. Jeg satt bakerst i flyet og så hvordan det sakte ble fylt opp av digre mennesker. Panikken steg i kroppen. Klaustrofobisk angst. Jeg kom ikke ut. Måtte bli i setet mitt den neste timen, uansett hva som skjedde. På tross av at hjernen min hylte: Flykt, løp for livet, kom deg ut!
Da flyet lettet satte jeg i gang en monolog. Jeg snakket kontinuerlig til ham som satt ved siden av meg. Holdt jabbingen i gang for at angsten ikke skulle slippe til. Han må ha trodd at jeg var gal, men bablingen tok all plass, og tankene som ønsket å torturere meg, kom ikke til orde.
Etterpå husket jeg ikke et ord av hva jeg hadde sagt. Men den frenetiske taktikken virket. Jeg snakket min egen hjerne i senk. Holdt følelsene i sjakk og vettet på plass. Jeg husker at mannen sendte meg et underlig blikk. Men ikke før vi hadde kommet oss ut av flytarmen.
Noen ganger kommer ordene feil ut
For skarpe i kantene. Da kan de stikke og brenne. Uforskyldt eller kanskje bevisst såre. Noen ganger velger avsenderen feil ord fordi noe annet er på gang hos ham. Noe som ikke vedkommer deg. Noe den andre bærer på og som setter feil farge på budskapet.
Vi bør minne oss selv om at vi ikke vet hvilke prosesser som er på gang i andre menneskers sinn. Ord bør derfor ikke tas for alvorlig. De er sjelden gjennomtenkte. Det aller meste kan glemmes umiddelbart.
Det er lett å feile med ord. Når noe er særdeles viktig for meg, skriver jeg brev. Enten det er noe jeg må få sagt til min datter eller en sak jeg vil drøfte med en samarbeidspartner eller kollega.
Ord kan drepe. De kan ødelegge, brenne ned, rive opp og sabotere. Ord kan gi håp, bygge broer og sette i gang gode vibrasjoner. Men uten stillheten mellom ordene, drukner vi.
