Kunsten å bryte vaner

Å bryte vaner er en jobb. Og en utfordring. Det innebærer ubehag, fordi vi ikke kan tillate oss den normale komforten. Men det kan hjelpe å minne hjernen på at dette faktisk er bra. 

Selv om det ikke kjennes slik.

Avgjørelsen

Men først må avgjørelsen tas. Og den må tas på alvor. Du må vite med deg selv at nå har jeg bestemt meg! Og nå gjør jeg det.

Jeg er i gang med en slik prosess. Jeg vil ned noen kilo. Avgjørelsen er tatt. Nå handler det om logikk, matematikk og observasjon.  

Jeg overvåker meg selv for å unngå å bli lurt av tanker og følelser. 

Om tankene klager over at «jeg er sulten, jeg er sliten», eller kommer med forslag om å utsette prosessen, kan jeg observere, uten å agere. 

Og holde meg til planen! Åkkesom!

Dette handler ikke om et alvorlig vektproblem. Jeg er blitt småfeit. 

Og det er selvsagt min egen skyld. Jeg har tillatt meg viljeløs nytelse, spist alt jeg har lyst på. Og beveget meg for lite.

Jeg har systematisk spist meg opp på marsipan, konfekt, twist og kaker. 

Nå spiser jeg meg like systematisk ned på grønnsaker og knekkebrød. 

Og til trøst, når det trengs, et glass vin, eller maks to, med lavt sukkerinnhold. 

Rå kannibalisme

Fra å glefse i meg 3000 kalorier hver dag, skal jeg nå overleve på 800, i to til tre uker. Og matematikken er såre enkel: En kvinne i min alder trenger ca. 2000 kalorier per dag. 

Jeg har spist for mye, og angrer ikke, men nå gjør jeg opp for festen. 

Kroppen min har bare godt av noen uker med rå kannibalisme. Den kan ete seg selv en stund. Og jeg minner kropp og sinn om at dette bare er en overgang. 

En kur. Tre uker. Slutt å klage!

Vi kjenner oss selv best, og vet hva som funker i lengden. Å legge om kostholdet og gå sakte ned, (som de fleste ekspertene anbefaler), eller å ta en hestekur og kvitte seg med de seks, eller ti overflødige kiloene. Og holde seg der. 

Bruk kroppen til å ta en pause fra tankene.

Jeg har valgt blodsukkerdietten som den britiske legen Michael Mosley anbefaler. Ved å redusere blodsukkeret drastisk i en periode, svis flesket nådeløst av. 

Mosley hevder vi kan gå ned fjorten kilo på åtte uker med et daglig kaloriinntak på 800. Og at det er sunt. 

Hører du, hjerne? Det går bra!

Systematisk og passe streng

Min dagsrasjon består av 4 knekkebrød med lett ost, og grønnsaker, (ca. 500 kalorier) og et varmt måltid, for eksempel suppe. Eller 100 gram pasta med spinat, og tomatsaus, som er 300 kalorier. I tillegg tar jeg som vanlig omega og D-vitaminer.

Hvis jeg vil unne meg et glass vin om kvelden, må jeg kutte ned på maten. Et knekkebrød med pålegg tilsvarer ca. ett glass vin 

(NB! vin som ikke har mer enn 2 gram sukker). 

Dette bør gå fint hvis jeg er systematisk og passe streng. 

Og fortsetter å minne meg selv om at jeg ikke må følge opp alle ideene hodet kommer med. 

At det er bra å trene opp impulskontrollen. At det er like viktig å ta grep, når det trengs. Som det er å gi slipp.

Og det er ikke tankene som bestemmer. Jeg kan se på dem, følge med litt fra avstand. 

Og jeg kan observere hva slags følelser som romsterer. Uten å agere på det. Det gir litt frihet. Litt rom til å eksperimentere. 

Alt med sukker i

Tankene vil sikkert sutre. Lage drama og servere fristelser. Pannekaker og Kvikklunsj. Vafler og skoleboller. Alt det med sukker i. 

De to første dagene er verst. Deretter vil systemet tilpasse seg. Og når kuren er over kan jeg øke kalorimengden sakte, men være ekstra oppmerksom så jeg ikke lurer seg selv. Og må gå tilbake til start. 

Til å være så brilijant sammensatt, er hjernen passe dum!

Som vegetarianer spiser jeg hovedsakelig grønnsaker, nøtter og melkeprodukter og korn. Litt ensidig, men noenlunde sunn mat. Men for mye nøtter og frukt er også fetende. 

Hvordan gikk det? Vet ikke ennå. Jeg er på dag fire, og to kilo lettere. 

Hører du, skolten? Vi skal klare dette.