Bodil Dorthea Gilje: Terapi ved bålet

For drøye tre år siden var min «pause» fra hverdagen å gå en liten ettermiddagstur i skogen. Eller se en episode med «Sinnasnekker’n» på tv. Og jeg hadde mange venn­inner. Venninner som jeg hadde kaffe-dates og vinkvelder med. 

Eller trente crossfit. Vi var en gjeng med jenter som ofte trente sammen.

Et år kjøpte noen av oss telt. Og gradvis ble treningsgjengen en gjeng som dro på telttur sammen i stedet. Flere og flere. Det var starten på et nytt vennskap for mange av oss. Et venn­­skap med dypere samtaler, utfordringer og samarbeid. Opplevelser, minner og eventyr. Samtidig begynte en indre reise som jeg ikke var helt forberedt på.

Da vi dro på de første turene sammen, måtte vi bli kjent på nytt. Når du tilbringer et døgn eller flere sammen ute i skogen eller på fjellet, blir samtalene noe helt annet enn de gjør på for eksempel trening etter jobb.

Du har planleggings­­fasen av turen. Bilturen til skog og fjell. Gå- eller skituren til leirplassen. Samarbeid om å finne riktig teltplass. Sanke ved. Fyre bål. Og så kommer timene ved bålet – hvor du kan stirre i timevis inn i glørne mens samtalene blir dypere, venn­skapet sterkere og stillheten helt naturlig.

Turmaten som gjør turen ekstra god!

Hjemme har vi tidspress. Mobil­telefoner og sosiale medier. Tv-en står ofte på. Ved bålet skal man ikke rekke noe som helst. Alt fokus er på samtalen og varmen fra bålet. Vi har tid til å lytte til hverandre.

Dette visste jeg ikke før jeg opplevde det selv. At det å sitte ved et bål kan ha en så bero­ligende effekt. Tidligere har jeg brukt lang tid på å etablere et nært vennskap. Og lang tid på å finne roen. Det er noe helt spesielt å sitte rundt et bål sammen. 

Eller å sitte helt alene ved et bål i skogen, mens alt annet er bek­mørkt. Jeg har grått gledestårer ved bålet alene – mens mestringsfølelsen av å ha fått til noe jeg aldri trodde jeg skulle få til, har sunket inn. Og jeg har hatt lange samtaler om forvent­ninger, skuffelser og store og små drømmer med venner som nå er noen av mine aller nærmeste venninner.

I løpet av de siste årene har jeg hatt tid til å reflektere over alt jeg har lært, mens jeg sitter ute i naturen. Mestrings­følelse og stolthet. I den ellers hektiske hver­dagen har jeg ikke så mye tid til å kjenne på dette.

Bodil, etter mye friluftsliv og bål­terapi, er mindre stresset. Tar livet mer med ro. Jeg vet at jeg kan få til ting jeg aldri trodde jeg skulle tørre å gjøre. Som å sitte alene i en mørk skog, med bare et bål foran meg.

Det er en grunn til at mange søker skogens ro. Og jeg forstår hvorfor.