I dag møter vi et kontinuerlig krav om å være perfekte gjennom mange ulike kanaler, men å etterstrebe det perfekte er en meningsløs jakt. Har du noen gang spurt deg selv: Hva er perfekt? Er det det å ligne mest mulig på en kjendis, eller ha et hjem som ligner mest mulig på det i interiørbladene?
Er det ikke perfekt når du kjenner glede eller gnisninger av mennesker eller ting som gir deg energi? Gjør det koselig rundt deg, slik at du trives ordentlig godt i hjemmet ditt.
Å etterstrebe det perfekte, er det samme som å etterstrebe tristhet, for det finnes jo ikke noe som er perfekt – og vi jager et uoppnåelig bilde som hele tiden er i endring.
Kjenn etter hva som gjør deg godt, og spør aldri deg selv om hvordan fasaden kan bli perfekt, for det perfekte er så kjedelig. Vi liker å finne noe som er gjenkjennbart i hverandre, og i en feilfri blank fasade er det ingenting vi kan kjenne oss igjen i. Du kan seile tilsynelatende plettfritt gjennom livet og velge en perfekt kiste til ditt siste inntrykk, men også den råtner og blir borte.
Fuck perfect. Slapp av og nyt livet den korte stunden vi er her!
Jeg har selv etterstrebet det å passe inn, har vært redd for andres kommentarer og prøvd å følge malen til å bli den perfekte kvinnen med det riktige livet. Rundt meg så jeg alle de andres plettfrie fasader med ulykkelige mennesker bak. En dag fikk jeg nok og tenkte: «Kan vi ikke heller bare være ærlige og vise oss slik vi egentlig er?» Det har gjort både meg og menneskene rundt meg godt.
For vi mennesker er ikke perfekte. Ingenting er perfekt, derfor blir det uperfekte det perfekte – og derfor har jeg laget bildet med små skrivefeil og skavanker. For det er jo det som gjør oss unike og spennende.
Mine tre beste råd:
1. Slutt å sammenligne deg med andre. Jeg husker en gang jeg var på motevisning i forbindelse med en jentetur til Milano. Vi hadde det så gøy, men etter å ha sett alle de syltynne modellene, sank stemningen blant oss. For ubevisst hadde vi sammenlignet oss med noen som tilsynelatende var perfekt, og vi kjente oss utilstrekkelige.
2. Se deg selv i speilet hver dag og møt blikket ditt mens du sier: «Jeg er bra nok som jeg er.» Avslutt med å gi deg selv en lang klem slik at lykkehormonet Oksytocin frigjøres.
3. Når du er usikker, spør deg selv «vil jeg virkelig dette»? Har du lyttet til din egen magefølelse, eller er det du gjør basert på noe du «må, bør eller skal»? Hvis du kjenner at dette er noe du virkelig vil, da snakket du med «jeg-et» ditt og da blir det bra.
Björg Thorhallsdottir (42) er kunstner og spaltist i Tara.
