Jeg føler ikke at jeg kan si nei til å passe barnebarna mine, når jeg egentlig ikke orker

Spørsmål: Jeg har to fantastiske barnebarn som jeg ofte passer. Jeg er veldig takknemlig for forholdet vårt, men noen ganger orker jeg egentlig ikke å treffes, for det er så intenst å være sammen med barna.

Det føles som om jeg ikke kan si nei – spesielt hvis det bare er for å hvile meg. Og jeg vil jo gjerne være en god og tilstedeværende farmor. Har du noen råd?

Svar: Det høres ut som om du – slik vi mennesker ofte gjør – dømmer dine egne følelser mye. At du sier til deg selv at det er dårlig gjort og helt feil å ikke orke, fordi den "riktige" følelsen overfor barnebarna skal være at det alltid føles fint, og at du skal ha lyst til å være sammen med dem hele tiden.

Men flere følelser kan godt eksistere samtidig. Du kan både elske barnebarna dine og det å tilbringe tid med dem, og samtidig oppleve at det er veldig slitsomt.

Når det gjelder dine ambisjoner om å være en god farmor, tenker jeg at det finnes mange måter å være det på. Det kan for eksempel også innebære at du må prioritere deg selv for å kunne være engasjert, nysgjerrig og tilstede når du er sammen med barnebarna dine.

Ellers kan det fine forholdet dere har lett gå over til noe som i større grad føles tungt.

LES OGSÅ: Psykolog: Guider en leser til en annen og ofte mer hjelpsom måte å tenke selvtillit på.

Mitt råd til deg er derfor å øve deg på å møte følelsene dine med varme og forståelse. Det er helt greit at du føler som du gjør, selv om dårlig samvittighet prøver å få deg til å tro noe annet.

Øv deg deretter på å si nei, selv om det føles ubehagelig.

Vær snill og tålmodig med deg selv, og prøv å huske at det er egenomsorg du forsøker å bli bedre på. På den måten kan du være farmoren du ønsker å være, samtidig som du gir deg selv rom til å lade opp.

Lykke til!

Dette er en redigert og oversatt versjon fra Bonnier News Local.